BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.6.2020)

Sammendrag av innhold
Kommisjonen fremla i mars 2013 et forslag til direktiv til erstatning for Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/95/EF av 22. oktober 2008 om innbyrdes tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varemerker (konsolidert versjon). Direktiv 2008/95/EF er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i varemerkeloven. Den 16. desember 2015 ble det nye varemerkedirektivet, direktiv (EU) 2015/2436, vedtatt. Direktivet har 57 artikler, og innebærer en del endringer sammenlignet med gjeldende direktiv. Formålet er å forbedre og modernisere reglene gjennom å endre utdaterte bestemmelser og klargjøre reglene, samt å harmonisere det nasjonale regelverket om varemerker i EU-medlemsstatene ytterligere, blant annet ved å gjøre det mer likt regelverket for EU-varemerker (daværende forordning (EF) nr. 207/2009, nå forordning (EU) 2017/1001), som ikke er en del av EØS-avtalen.

Kravet om at varemerket må kunne gjengis grafisk, er sløyfet og erstattet av et krav om at merket må gjengis på en måte som gjør det mulig å fastslå klart og tydelig hva beskyttelsen gjelder. Det er videre gjort enkelte endringer i hvilke rettigheter en varemerkerett gir innehaveren. Blant annet er det presisert at rettighetene som oppstår gjennom et varemerke ikke kan gjøres gjeldende mot eldre rettigheter, og at varemerkeinnehaveren skal kunne motsette seg import av varemerkeforfalskninger selv om varene ikke skal gå over i fri omsetning i det aktuelle landet (transitt). Unntaket fra eneretten for andres bruk av eget navn og adresse begrenses til å gjelde fysiske personers navn, dvs. ikke også foretaksnavn.

Det er videre gjort en rekke endringer for å bringe direktivet på linje med reglene som gjelder for EU-varemerker. Dette berører blant annet nye regler om varemerket som eiendomsobjekt (overdragelse, lisens og pantsettelse) og nye regler om fellesmerker. Det gis også nye saksbehandlingsregler, som skal bringe saksbehandlingen ved registrering av nasjonale varemerker mer på linje med saksbehandlingen ved registrering av EU-varemerker. 

Direktivforslaget fra Kommisjonen inneholdt en bestemmelse om at de nasjonale myndighetene ikke av eget tiltak skulle kunne prøve søknaden mot relative registreringshindre, det vil si mot eldre private rettigheter. EØS EFTA-landene avga uttalelse til Kommisjonens forslag 24. mars 2014, og fremmet innvendinger mot dette forslaget. Det ble også gitt kommentarer til en del andre punkter, blant annet forslaget til bestemmelser om at varemerkeinnehaveren skulle kunne motsette seg import av varer der bare eksportøren handler i næring. Både forbudet mot prøving av relative registreringshindre og regelen om at varemerkeinnehaveren kunne motsette seg import der bare eksportøren handler i næring, er tatt ut i det vedtatte direktivet. Det er dermed klart at den norske ordningen med prøving av relative registreringshindre kan videreføres.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Direktivet er vedtatt med hjemmel i TEUV artikkel 114 nr. 1, og krevde en del endringer i varemerkeloven, som var basert på direktiv 2008/95/EF. Mange av endringene innebærer klargjøring av rettstilstanden og mindre justeringer av gjeldende rett. Av større endringer er at kravet til grafisk gjengivelse av merket erstattes med et krav om klar og tydelig gjengivelse, noe som kan åpne for registrering av flere utradisjonelle merker, slik som lydmerker. Det er også vesentlig at det som følge av direktivet åpnes for særskilt pantsettelse og utlegg i registrerte varemerker, og at bruksplikt skal kunne prøves prejudisielt i innsigelsessaker og inngrepssaker. Det vil også være behov for endringer i varemerkeforskriften på enkelte punkter.

Det har vært et spørsmål om direktivet åpner for å videreføre ordningen der både absolutte og relative registreringshindre kan påberopes ved innsigelse. Kommisjonen har ment at direktivet er til hinder for å påberope annet enn relative registreringshindre i disse sakene, men både Finland og Sverige har lagt til grunn at nåværende ordning kan videreføres. Den samme vurderingen er lagt til grunn for gjennomføring av direktivet i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av direktivet vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for Patentstyret, og på enkelte punkter også Klagenemnda for industrielle rettigheter, som må tilpasse sine rutiner og systemer. Dette gjelder blant annet gjengivelsen av varemerker i registrene, og ny ordning med pantsettelse. Det forutsettes at endringene kan ivaretas innenfor gjeldende budsjettrammer. For pantsettelse vil det kreves gebyr for anmerkning i varemerkeregisteret, som vil dekke Patentstyrets kostnader med dette.

Endringene vil ikke ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for næringslivet, men det er positivt at varemerkeregelverket i EØS-avtalen harmoniseres og moderniseres. Adgang til særskilt pantsettelse av registrerte varemerker vil legge til rette for at det blir enklere å få lån og finansiere virksomhet ved bruk av varemerker som sikkerhetsobjekt.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for immaterialrett og EFTAs arbeidsgruppe for immaterialrett, som har funnet den EØS-relevant og akseptabel, med unntak for artikkel 10 nr. 4 om varer i transitt, som gjelder EUs tollunion og forholdet til tredjeland. EØS EFTA-statene har bedt om en tilpasningstekst der denne bestemmelsen utelukkes fra anvendelse i EØS EFTA-statene, og har fått gjennomslag for dette. 

Et forslag om endringer i varemerkelovgivningen til gjennomføring av direktivet har vært på høring, med høringsfrist 14. september 2018. Høringsinstansene som har uttalt seg, har gjennomgående vært positive til det nye direktivet.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status Gjennomføringsfristen for EU-medlemsstatene utløp 14. januar 2019, jf. direktivets artikkel 54. EU-medlemsstatene er imidlertid gitt frist til 14. januar 2023 med å få på plass en ordning med administrativ overprøving av om varemerkeregistreringer er ugyldige eller kan slettes, jf. artikkel 45. Omlag halvparten av EU-medlemsstatene hadde notifisert Europakommisjonen om gjennomføringslovgivning innen fristen. 

EØS-komiteen fattet beslutning om å innlemme direktivet i EØS-avtalen ved vedtak nr. 7/2020 den 7. februar 2020. I Prop. 43 LS (2019-2020) ble det foreslått endringer i varemerkeloven og tolloven mv. for bl.a. å gjennomføre det nye varemerkedirektivet, og det ble samtidig bedt om Stortingets samtykke til EØS-komiteens beslutning. Stortinget fattet slikt vedtak om samtykke 19. mai 2020, og lovendringene ble vedtatt 26. mai 2020, se lov 12. juni 2020 nr. 67 om endringer i varemerkeloven og tolloven mv. (gjennomføring av nytt varemerkedirektiv mv.). Endringene er foreløpig ikke trådt i kraft, idet EØS-komiteens beslutning først trer i kraft når de øvrige EØS EFTA-statene har løftet sine forbehold etter EØS-avtalen artikkel 103.