BAKGRUNN (fra europaparlaments- og rådsdirektivet, norsk utgave)

(1) Ved rådsdirektiv 85/3/EØF av 19. desember 1984 om vekt, dimensjoner og visse andre tekniske data for visse veigående kjøretøyer ble det innen rammen av den felles transportpolitikk fastsatt felles standarder for at veigående kjøretøyer i større grad skulle kunne brukes i trafikken mellom medlemsstatene.

(2) Direktiv 85/3/EØF er flere ganger blitt vesentlig endret. I forbindelse med en ytterligere endring bør direktivet derfor av klarhetshensyn og av praktiske årsaker omarbeides og samles i en enkelt tekst sammen med rådsdirektiv 86/364/EØF av 24. juli 1986 om bevis for kjøretøyers samsvar med direktiv 85/3/EØF.

(3) Forskjellene mellom medlemsstatenes gjeldende standarder for vekt og dimensjoner for veigående nyttekjøretøyer er av en slik art at de kan ha ugunstig innvirkning på konkurransevilkårene og hindre trafikken mellom medlemsstatene.

(4) Det bør treffes tiltak på fellesskapsplan for å fjerne denne hindringen etter nærhetsprinsippet.

(5) De ovennevnte standarder gjenspeiler en likevekt mellom en rasjonell og økonomisk bruk av veigående nyttekjøretøyer og kravene til vedlikehold av infrastruktur, trafikksikkerhet og vern av miljø og livsvilkår.

(6) Felles standarder for dimensjonene på kjøretøyer bestemt for godstransport bør være stabile over lengre tid.

(7) Tekniske tilleggskrav til vekt og dimensjoner for nyttekjøretøyer kan komme til anvendelse på kjøretøyer registrert eller tatt i bruk i en medlemsstat. Disse kravene må ikke være til hinder for bruk av nyttekjøretøyer til transport mellom medlemsstatene.

(8) Definisjonen av "tykkvegget frysevogn" i artikkel 2 i direktiv 85/3/EØF, endret ved direktiv 89/388/EØF, bør utvides for å gi medlemsstatene mulighet til å tillate trafikk på sitt territorium av frysevogner som ikke lenger oppfyller kravene til isolasjon fastsatt i nevnte artikkel.

(9) Det er nødvendig å klargjøre begrepet "udelelig last" for å sikre ensartet anvendelse av dette direktiv når det gjelder tillatelser for kjøretøyer eller vogntog som transporterer slik last.

(10) Tonn er en alminnelig brukt og anerkjent måleenhet for kjøretøyvekt og benyttes derfor i dette direktiv, selv om den formelle vektenhet er newton.

(11) Med henblikk på gjennomføringen av det indre marked bør dette direktivs virkeområde utvides til å omfatte innenlands trafikk, i den utstrekning det omfatter kjøretøydata som har betydelig innvirkning på konkurransevilkårene i transportsektoren og særlig på verdiene for største tillatte lengde og bredde for kjøretøyer og vogntog bestemt for godstransport.

(12) For de øvrige kjøretøydata kan medlemsstatene på sitt territorium anvende verdier som er forskjellige fra dem fastsatt i dette direktiv, bare for kjøretøyer brukt i innenlands trafikk.

(13) Vogntog som bruker fleksible koplingssystemer, oppnår i praksis en lengde på 18,75 m ved maksimal uttrekking. Den samme største lengde bør være tillatt for vogntog med fast koplingssystem.

(14) Den største tillatte bredde på 2,50 m for kjøretøyer bestemt for godstransport kan gi utilstrekkelig innvendig rom for effektiv lasting av paller, noe som har medført at det anvendes ulike toleranser utover dette nivå i medlemsstatenes lovgivning om innenlands trafikk. Det må derfor gjøres en generell tilpasning til den aktuelle situasjon for å klargjøre de tekniske krav, idet det tas hensyn til disse datas trafikksikkerhetsmessige aspekter.

(15) Dersom den største bredden til kjøretøyer bestemt for godstransport økes til 2,55 m, bør denne standarden også anvendes for busser. Når det gjelder busser, må det imidlertid fastsettes en overgangsperiode for å gi de berørte produsentene mulighet til å tilpasse sine produksjonsanlegg.

(16) For å hindre uforholdsmessige skader på veiene og sikre manøvreringsevnen bør det, når det gis tillatelse til og ved bruk av kjøretøyer, foretrekkes luftfjæring eller tilsvarende fjæring framfor mekanisk fjæring. Overskridelse av visse største tillatte akseltrykk må hindres, og kjøretøyet må kunne svinge 360? innenfor bestemte grenseverdier for den valgte bane.

(17) Medlemsstatene bør i forbindelse med innenlands godstransport kunne tillate trafikk på sitt territorium av kjøretøyer eller vogntog med dimensjoner som avviker fra dem fastsatt i dette direktiv, såfremt disse kjøretøyene utfører transportvirksomhet som i dette direktiv er definert som transportvirksomhet uten vesentlig innvirkning på den internasjonale konkurransen i transportsektoren, dvs. transport utført av spesialkjøretøyer og transport utført etter en modulær framgangsmåte.

(18) I forbindelse med transport etter en modulær framgangsmåte bør det fastsettes en overgangsperiode for at den enkelte medlemsstat skal kunne tilpasse sin vei-infrastruktur.

(19) Kjøretøyer eller vogntog der det benyttes ny teknologi eller nye konsepter i samsvar med standarder som avviker fra dem fastsatt i dette direktiv, bør tillates å utføre lokal transport i en prøveperiode slik at det kan dras nytte av den tekniske utviklingen.

(20) Kjøretøyer som er tatt i bruk før den dato dette direktiv får anvendelse, og som på grunn av tidligere avvikende nasjonale bestemmelser eller målemetoder ikke er i samsvar med dimensjonene i dette direktiv, bør i en overgangsperiode fortsatt tillates brukt til transporttjenester i medlemsstaten der kjøretøyet er registrert eller tatt i bruk.

(21) Det er gjort framskritt med sikte på å vedta typegodkjenningsdirektiver for vogntog med fem eller seks aksler. Krav om samsvar med andre data enn vekt og dimensjoner omhandlet i vedlegg II til direktiv 85/3/EØF bør derfor oppheves.

(22) Denne endring er også nødvendig for å unngå regler som er i strid med internasjonale konvensjoner om veitrafikk og ferdsel.

(23) For å lette kontrollen med at direktivets bestemmelser overholdes, er det nødvendig å sikre at kjøretøyer er utstyrt med bevis for slikt samsvar.

(24) Dette direktiv berører ikke medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for gjennomføring i nasjonal lovgivning og anvendelsen av de direktiver dette direktiv erstatter.