Styrket samarbeid mellom offentlige arbeidsmarkedsetater
Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 573/2014/EU av 15. mai 2014 om styrket samarbeid mellom offentlige arbeidsmarkedsetater
Decision No 573/2014/EU of the European Parliament and of the Council of 15 May 2014 on enhanced co-operation between Public Employment Services (PES)
Høring om evaluering av beslutningen igangsatt av Kommisjonen 20.9.2018
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.3.2020)
De offentlige arbeidsmarkedsetatene spiller en viktig rolle for å hjelpe arbeidsledige i Europa ut i jobb. Effektive offentlige arbeidsmarkedsetater er viktige for nasjonal implementering av sysselsettingspolitikk.
For å kunne levere mer fleksible, moderne og brukerorienterte tjenester, legges det nå opp til en utvidelse og styrking av tiltak for samarbeid mellom de offentlige arbeidsmarkedsetatene i medlemsstatene. Avgjørelsen legger opp til at de offentlige arbeidsmarkedsetatene utvikler tettere bånd med utdanningsinstitusjoner, skaper synergier med private og andre formidlingsaktører, samt imøtekommer både arbeidssøkernes og arbeidsgivernes behov, ved å ta i bruk nye informasjons-og kommunikasjonssystemer.
Samarbeid mellom offentlige arbeidsformidlinger på EU-nivå går tilbake til 1997 da Kommisjonen etablerte en uformell rådgivende gruppe HOPES (Heads og Public Employment Services) for å fremme samarbeid og gjensidig læring. Den norske arbeids- og velferdsforvaltningen er i dag medlem av dette uformelle nettverket.
Til tross for fremgangen med det nåværende samarbeidet, har EU-Kommisjonen identifisert noen begrensninger i samarbeidet. Deltakelse av de nasjonale offentlige arbeidsmarkedsetatene i dette samarbeidet er frivillig, noe som ifølge EU-Kommisjonen hemmer lik deltakelse av alle medlemsstatene. Et nettverk etablert på et mer solid rettslig fundament vil kunne gi grunnlag for å bedre koordinering mellom de offentlige arbeidsmarkedsetatene i medlemsstatene samt vil kunne forbedre handlingsevnen. En formalisert struktur sies å være en forutsetning for å øke nettverkets potensial til å bidra til utvikling av innovative, kunnskapsbaserte tiltak for gjennomføringen av politikken som er i tråd med målene i Europa 2020-strategien.
Ministerrådet (EPSCO), Europaparlamentet (EP) og EU-Kommisjonen har fattet en beslutning om å etablere et europeisk nettverk av offentlige arbeidsmarkedsetater i EU/EØS (PES-samarbeidet), som vil muliggjøre sammenligning av arbeidsmarkedstetatens resultater på et europeisk nivå, identifisere god praksis og fremme gjensidig læring for å forbedre arbeidsmarkeksetatenes kapasitet og effektivitet.
Nettverket vil også bistå medlemsstatene i gjennomføringen av landsspesifikke anbefalinger som bl.a. er knyttet til innføringen av ungdomsgarantien samt til økt effektivitet av de offentlige arbeidsmarkedstetatene.
Medlemsstatene vil fortsette å samarbeide med hverandre i EURES, det europeiske nettverket for jobbsøkere. Norge har deltatt i EURES siden 1994, jf. Prop. 89 S (2013-2014) og Innst. 291 S (2013-2014). I Norge forvaltes deltakelsen i EURES av Arbeids- og velferdsetaten. EURES er en integrert tjeneste i etaten.
Sammendrag av innhold
Det juridiske grunnlaget framgår i artikkel 149 i traktaten om Den europeiske uniones virkeområde som Norge ikke er signatar av. Ifølge artikkelen kan Europaparlamentet og Rådet vedta tiltak for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene, og for å støtte deres innsats på sysselsettingsfeltet. Det kan handle om tiltak som er rettet mot utveksling av informasjon om beste praksis, gjennomføring av komparative analyser og evaluringer mm, samt tiltak for å fremme innovative løsninger. Artikkelen tillater ikke harmonisering av medlemsstatenes lover eller forskrifter. Kort oppsummert omfatter beslutningen bl.a. følgende forhold:
• Det etableres et nettverk bestående av EU-Kommisjonen og EU-medlemsstatenes offentlige arbeidsmarkedsetater for perioden 17. juni 2014 til 31. desember i 2020.
• Nettverket vil, innenfor arbeidsmarkedsetatens ansvarsområder, bl.a. bidra til å implemetere Europa 2020-strategien ved å gi støtte til:
• de mest utsatte grupper med høyt ledighetsnivå (eldre og unge som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring - NEET´s)
• anstendig og bærekraftig arbeid
• forbedret funksjon og økt integrering av arbeidsmarkedene i medlemsland
• identifisering av mangler av bestemte kvalifikasjoner
• bedre matching av arbeidssøkernes kvalifikasjoner og arbeidsgivernes behov
• økt frivillig geografisk og yrkesmessig mobilitet
• bekjempe sosial ekskludering
• gjennomføring og evaluering av aktiv arbeidsmarkedspolitikk
• Nettverket skal særlig gjennomføre benchlearning, dvs. en prosess som systematisk knytter sammen benchmarking og gjensidig læring. Basert på indikatorbasert benchmarking legges det opp til å identifisere eksempler på god/best praksis på relevante/aktuelle sysselsettingsområder. Disse vil kunne danne grunnlag til å gjennomføre gjensidige, evidensebaserte læringsaktiviteter.
• Nettverket innleder et samarbeid med andre relevante aktører der det er hensiktsmessig (f.eks. frivillige organisasjoner, partene i arbeidslivet, andre relevante interesseorganisasjoner, lokale og regionale myndigheter, Europeisk netteverk for livslang karriereveiledning samt private aktører innenfor arbeidsformidling).
• Nettverket skal ha et styre hvor hver medlemsstat skal ha en representant fra toppledelsen i de offentlige arbeidsmarkedsetatene. Kommisjonen skal oppnevne ett medlem. Sysselsettingskomitteen (EMCO) utpeker en representant som skal ha observatørstatus.
• Aktiviteter skal finansieres gjennom årlige bevilgninger under PROGRESS-aksen i EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (2014-2020) som godkjennes av Europa-parlamentet og Rådet.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Beslutningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
De faktiske kostnadene for gjennomføringen av beslutning nr. 573/2014/EU dekkes innenfor EaSI-programmmets PROGRESS-akse.
EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (EU programme for Employment and Social Innovation - EaSI) for perioden 2014-2020 ble formelt vedtatt 11. desember 2013 ved Europaparlamentets- og Rådets forordning (EU) nr. 1296/2013. Programmet er åpent for deltakelse fra EØS/EFTA–statene. Fra 2014 deltar Norge i EaSI-programmets EURES-akse, jf. Prop. 89 S (2013-2014) og Innst. 291 S (2013-2014). Fra 2015 deltar Norge i EaSI-programmets Progress-akse, jf. Prop. 76 S (2014-2015) og Innst. 277 S (2014-2015), som finasierer gjennomføringen av beslutningen.
Sakkyndige instansers merknader
Beslutningen er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant. Endringene fremstår som lite kontroversielle fra et norsk synspunkt, og vil ikke medføre behov for endringer i norsk rett.
Norske interesser
Det er viktig for Norge å ta del i det europeiske samarbeidet på det arbeidslivspolitiske og sosialpolitiske området. Regjeringen ønsker at Norge skal være en bidragsyter til arbeidet med å skape et solidarisk, inkluderende og trygt Europa. Det er Medlemsstatene selv som har hovedansvaret som de viktigste virkemidlene for utforming og gjennomføring av politikk på sysselsettingsområdet. Det er positivt med en utvidet samarbeid og utveksling av erfaringeropplevelse mellom de offentlige arbeidsmarkedsetatene.
Samarbeidet mellom arbeidsmarkedsetatene i EU/EØS (PES-samarbeidet) vil i løpet 2014 bli omorganisert og formalisert på grunnlag av denne beslutningen. Det vil bli etablert et eget styre bestående av de deltakende arbeidsmarkedsetatene og Kommisjonen med observatør fra sysselsettingskomiteen (EMCO). PES-samarbeidet vil som følge av dette endre karakter fra et uformelt nettverk drevet av Kommisjonen til en institusjon som arbeidsmarkedsetatene selv leder og har ansvar for.
Deltakelse i det omtale samarbeidet vil kunne bidra til å fremme norske interesser i den europeiske prosessen, blant annet gjennom å medvirke i de faglige drøftelsene som ligger forut for utarbeidelse av eventuelt EØS-relevant regelverk. Deltakelse vil også kunne innebære et vesentlig læringsutbytte av nærmere samhandling med EU-statene på disse områdene. For NAV er det særdeles viktig å kunne delta i samarbeidet om etableringen av et nytt system så tidlig som mulig på lik linje med etatene fra EU/EØS-medlemsland.
Konklusjon
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel og kan tas inn i EØS-avtalen.
Status
15. mai 2014 fattet Europaparlamentet og rådet beslutning nr. 573/2014/EU om styrket samarbeid mellom offentlige arbeidsmarkedsetater
Posisjonsnotatet ble sendt på høring i Spesialutvalget for personbevegelse, arbeidsliv og arbeidsmiljø, og anses som EØS-relevant.
Beslutningen ble behandlet i EØS-komiteens møte 12.12.2014.
De offentlige arbeidsmarkedsetatene spiller en viktig rolle for å hjelpe arbeidsledige i Europa ut i jobb. Effektive offentlige arbeidsmarkedsetater er viktige for nasjonal implementering av sysselsettingspolitikk.
For å kunne levere mer fleksible, moderne og brukerorienterte tjenester, legges det nå opp til en utvidelse og styrking av tiltak for samarbeid mellom de offentlige arbeidsmarkedsetatene i medlemsstatene. Avgjørelsen legger opp til at de offentlige arbeidsmarkedsetatene utvikler tettere bånd med utdanningsinstitusjoner, skaper synergier med private og andre formidlingsaktører, samt imøtekommer både arbeidssøkernes og arbeidsgivernes behov, ved å ta i bruk nye informasjons-og kommunikasjonssystemer.
Samarbeid mellom offentlige arbeidsformidlinger på EU-nivå går tilbake til 1997 da Kommisjonen etablerte en uformell rådgivende gruppe HOPES (Heads og Public Employment Services) for å fremme samarbeid og gjensidig læring. Den norske arbeids- og velferdsforvaltningen er i dag medlem av dette uformelle nettverket.
Til tross for fremgangen med det nåværende samarbeidet, har EU-Kommisjonen identifisert noen begrensninger i samarbeidet. Deltakelse av de nasjonale offentlige arbeidsmarkedsetatene i dette samarbeidet er frivillig, noe som ifølge EU-Kommisjonen hemmer lik deltakelse av alle medlemsstatene. Et nettverk etablert på et mer solid rettslig fundament vil kunne gi grunnlag for å bedre koordinering mellom de offentlige arbeidsmarkedsetatene i medlemsstatene samt vil kunne forbedre handlingsevnen. En formalisert struktur sies å være en forutsetning for å øke nettverkets potensial til å bidra til utvikling av innovative, kunnskapsbaserte tiltak for gjennomføringen av politikken som er i tråd med målene i Europa 2020-strategien.
Ministerrådet (EPSCO), Europaparlamentet (EP) og EU-Kommisjonen har fattet en beslutning om å etablere et europeisk nettverk av offentlige arbeidsmarkedsetater i EU/EØS (PES-samarbeidet), som vil muliggjøre sammenligning av arbeidsmarkedstetatens resultater på et europeisk nivå, identifisere god praksis og fremme gjensidig læring for å forbedre arbeidsmarkeksetatenes kapasitet og effektivitet.
Nettverket vil også bistå medlemsstatene i gjennomføringen av landsspesifikke anbefalinger som bl.a. er knyttet til innføringen av ungdomsgarantien samt til økt effektivitet av de offentlige arbeidsmarkedstetatene.
Medlemsstatene vil fortsette å samarbeide med hverandre i EURES, det europeiske nettverket for jobbsøkere. Norge har deltatt i EURES siden 1994, jf. Prop. 89 S (2013-2014) og Innst. 291 S (2013-2014). I Norge forvaltes deltakelsen i EURES av Arbeids- og velferdsetaten. EURES er en integrert tjeneste i etaten.
Sammendrag av innhold
Det juridiske grunnlaget framgår i artikkel 149 i traktaten om Den europeiske uniones virkeområde som Norge ikke er signatar av. Ifølge artikkelen kan Europaparlamentet og Rådet vedta tiltak for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene, og for å støtte deres innsats på sysselsettingsfeltet. Det kan handle om tiltak som er rettet mot utveksling av informasjon om beste praksis, gjennomføring av komparative analyser og evaluringer mm, samt tiltak for å fremme innovative løsninger. Artikkelen tillater ikke harmonisering av medlemsstatenes lover eller forskrifter. Kort oppsummert omfatter beslutningen bl.a. følgende forhold:
• Det etableres et nettverk bestående av EU-Kommisjonen og EU-medlemsstatenes offentlige arbeidsmarkedsetater for perioden 17. juni 2014 til 31. desember i 2020.
• Nettverket vil, innenfor arbeidsmarkedsetatens ansvarsområder, bl.a. bidra til å implemetere Europa 2020-strategien ved å gi støtte til:
• de mest utsatte grupper med høyt ledighetsnivå (eldre og unge som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring - NEET´s)
• anstendig og bærekraftig arbeid
• forbedret funksjon og økt integrering av arbeidsmarkedene i medlemsland
• identifisering av mangler av bestemte kvalifikasjoner
• bedre matching av arbeidssøkernes kvalifikasjoner og arbeidsgivernes behov
• økt frivillig geografisk og yrkesmessig mobilitet
• bekjempe sosial ekskludering
• gjennomføring og evaluering av aktiv arbeidsmarkedspolitikk
• Nettverket skal særlig gjennomføre benchlearning, dvs. en prosess som systematisk knytter sammen benchmarking og gjensidig læring. Basert på indikatorbasert benchmarking legges det opp til å identifisere eksempler på god/best praksis på relevante/aktuelle sysselsettingsområder. Disse vil kunne danne grunnlag til å gjennomføre gjensidige, evidensebaserte læringsaktiviteter.
• Nettverket innleder et samarbeid med andre relevante aktører der det er hensiktsmessig (f.eks. frivillige organisasjoner, partene i arbeidslivet, andre relevante interesseorganisasjoner, lokale og regionale myndigheter, Europeisk netteverk for livslang karriereveiledning samt private aktører innenfor arbeidsformidling).
• Nettverket skal ha et styre hvor hver medlemsstat skal ha en representant fra toppledelsen i de offentlige arbeidsmarkedsetatene. Kommisjonen skal oppnevne ett medlem. Sysselsettingskomitteen (EMCO) utpeker en representant som skal ha observatørstatus.
• Aktiviteter skal finansieres gjennom årlige bevilgninger under PROGRESS-aksen i EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (2014-2020) som godkjennes av Europa-parlamentet og Rådet.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Beslutningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
De faktiske kostnadene for gjennomføringen av beslutning nr. 573/2014/EU dekkes innenfor EaSI-programmmets PROGRESS-akse.
EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (EU programme for Employment and Social Innovation - EaSI) for perioden 2014-2020 ble formelt vedtatt 11. desember 2013 ved Europaparlamentets- og Rådets forordning (EU) nr. 1296/2013. Programmet er åpent for deltakelse fra EØS/EFTA–statene. Fra 2014 deltar Norge i EaSI-programmets EURES-akse, jf. Prop. 89 S (2013-2014) og Innst. 291 S (2013-2014). Fra 2015 deltar Norge i EaSI-programmets Progress-akse, jf. Prop. 76 S (2014-2015) og Innst. 277 S (2014-2015), som finasierer gjennomføringen av beslutningen.
Sakkyndige instansers merknader
Beslutningen er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant. Endringene fremstår som lite kontroversielle fra et norsk synspunkt, og vil ikke medføre behov for endringer i norsk rett.
Norske interesser
Det er viktig for Norge å ta del i det europeiske samarbeidet på det arbeidslivspolitiske og sosialpolitiske området. Regjeringen ønsker at Norge skal være en bidragsyter til arbeidet med å skape et solidarisk, inkluderende og trygt Europa. Det er Medlemsstatene selv som har hovedansvaret som de viktigste virkemidlene for utforming og gjennomføring av politikk på sysselsettingsområdet. Det er positivt med en utvidet samarbeid og utveksling av erfaringeropplevelse mellom de offentlige arbeidsmarkedsetatene.
Samarbeidet mellom arbeidsmarkedsetatene i EU/EØS (PES-samarbeidet) vil i løpet 2014 bli omorganisert og formalisert på grunnlag av denne beslutningen. Det vil bli etablert et eget styre bestående av de deltakende arbeidsmarkedsetatene og Kommisjonen med observatør fra sysselsettingskomiteen (EMCO). PES-samarbeidet vil som følge av dette endre karakter fra et uformelt nettverk drevet av Kommisjonen til en institusjon som arbeidsmarkedsetatene selv leder og har ansvar for.
Deltakelse i det omtale samarbeidet vil kunne bidra til å fremme norske interesser i den europeiske prosessen, blant annet gjennom å medvirke i de faglige drøftelsene som ligger forut for utarbeidelse av eventuelt EØS-relevant regelverk. Deltakelse vil også kunne innebære et vesentlig læringsutbytte av nærmere samhandling med EU-statene på disse områdene. For NAV er det særdeles viktig å kunne delta i samarbeidet om etableringen av et nytt system så tidlig som mulig på lik linje med etatene fra EU/EØS-medlemsland.
Konklusjon
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel og kan tas inn i EØS-avtalen.
Status
15. mai 2014 fattet Europaparlamentet og rådet beslutning nr. 573/2014/EU om styrket samarbeid mellom offentlige arbeidsmarkedsetater
Posisjonsnotatet ble sendt på høring i Spesialutvalget for personbevegelse, arbeidsliv og arbeidsmiljø, og anses som EØS-relevant.
Beslutningen ble behandlet i EØS-komiteens møte 12.12.2014.