Håndhevelsesdirektivet 1989 om klagebehandling i forbindelse med offentlige innkjøp
Forslag til fortolkningsdom lagt fram av EU-domstolens generaladvokat 4.7.2024
Tidligere
- Høring igangsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 16.5.2024 med frist 16.8.2024
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra rådsdirektivet, norsk utgave)
Fellesskapets direktiver om offentlig innkjøp, særlig rådsdirektiv 71/305/EØF av 26. juli 1971 om samordning av behandlingen ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter, senest endret ved direktiv 89/440/EØF, og rådsdirektiv 77/62/EØF av 21. desember 1976 om samordning av behandlingen ved tildeling av offentlige varekontrakter, senest endret ved direktiv 88/295/EØF, inneholder ikke særskilte bestemmelser som sikrer en effektiv gjennomføring av dem.
De nåværende ordninger, både på nasjonalt plan og innenfor Fellesskapet, som skal sikre gjennomføringen, gjør det ikke alltid mulig å påse at Fellesskapets bestemmelser overholdes, særlig på et stadium hvor overtredelsene fremdeles kan bringes til opphør.
Adgang til å konkurrere om offentlige kontrakter innenfor Fellesskapet nødvendiggjør en betydelig utvidelse av garantiene for innsyn og likebehandling, og for at det skal ha konkret virkning, er det viktig at det finnes effektive og raske klagemuligheter i tilfelle overtredelser av Fellesskapets lovgivning om offentlige innkjøp eller av nasjonale regler som gjennomfører lovgivningen.
I visse medlemsstater skremmer mangelen på effektive klagemuligheter eller mangler ved eksisterende klagemuligheter foretak i Fellesskapet fra å legge inn anbud i den medlemsstat hvor den offentlige oppdragsgiver er etablert. De berørte medlemsstater bør derfor bøte på denne situasjonen.
Ettersom behandlingen for tildeling av offentlige kontrakter er så kortvarig, må vedkommende klageinstans først og fremst ha myndighet til å treffe midlertidige forføyninger som kan avbryte kontraktsbehandlingen eller iverksettelsen av vedtak som eventuelt er gjort av den offentlige oppdragsgiver. Den korte tiden kontraktsbehandlingen varer, krever rask behandling av ovennevnte overtredelser.
Det er nødvendig å sørge for at det i alle medlemsstater finnes en passende behandlingsmåte som gjør det mulig å oppheve ulovlige vedtak og tilkjenne erstatning til personer som er blitt skadelidende på grunn av en overtredelse.
Når foretakene ikke fremsetter klage, vil visse overtredelser ikke kunne bringes til opphør, med mindre det innføres en særskilt mekanisme.
Det er derfor viktig at Kommisjonen kan gripe inn overfor vedkommende myndigheter i medlemsstaten og vedkommende offentlige oppdragsgiver når den mener det er begått en klar og åpenbar overtredelse i behandlingen for tildeling av en offentlig kontrakt, slik at det treffes egnede tiltak for raskt å rette på enhver påstått overtredelse.
Den praktiske anvendelse av bestemmelsene i dette direktiv skal gjennomgås på nytt innen utløpet av en periode på fire år etter at de er iverksatt, på grunnlag av opplysninger fra medlemsstatene om hvordan de nasjonale klagemuligheter fungerer.