Skipsavfallsdirektivet 2000
Norsk forskrift kunngjort 19.1.2018
Klima- og miljødepartementet kunngjorde 19. januar endringer til forurensningsforskriften for å imøtekomme EFTA-domstolens dom fra 2016. Etter påklaging fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA), fant domstolen at Norge ikke hadde innfridd skipsavfallsdirektivets krav om skipsavfallsmottak.
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert april 2001)
Sammendrag av innhold
Forurensning fra skip reguleres av MARPOL 73/78 som er en konvensjon under FNs sjøfartsorganisasjon (IMO). Konvensjonen regulerer skipsfartens utslipp av olje, kjemikalier (i bulk og pakket), kloakk, søppel og luftforurensning gjennom seks vedlegg. Her kreves det mottaksordninger for olje, kjemikalier, kloakk og søppel fra skip.
Det er en løpende internasjonal debatt om hvordan mottaksordningene fungerer. Det fokuseres spesielt på varierende leveringsmuligheter, ulike finansieringssystemer med til tider høye kostnader for å levere avfall, og ulovlige utslipp til sjøs. Dette er bakgrunnen for at Kommisjonen tok initiativ til å utarbeide et direktiv om mottak av avfall fra skip.
Direktivet inneholder krav til havner innenfor EØS-området om etablering av mottaksordninger for avfall fra skip av alle størrelser, inkludert fiskefartøy og fritidsfartøy, samt krav til alle fartøy om å levere avfall til disse ordningene. Direktivet er i overensstemmelse med MARPOL 73/78, men går lenger ned i fartøystørrelser blant annet for fritidsfartøy og fiskefartøy. Av denne grunn går også direktivet lenger med hensyn til hvilke typer havner som skal etablere mottaksordning. Direktivet inneholder også bestemmelser om at utgiftene skal dekkes gjennom avgifter, herunder etablering av et «no special fee» avgiftssystem, dvs at alle skip som anløper en havn skal bidra til dekning av kostnadene ved mottaksordningen selv om skipet ikke benytter denne. Denne ordningen vil fjerne det økonomiske incentivet i å slippe avfall ulovlig ut i sjøen.
Merknader
Mottak av avfall fra skip reguleres i forskrift av 25. august 1981 nr. 9023 om etablering av mottaksordninger for avfall fra skip, gitt i medhold av sjødyktighetsloven. Forskriftene pålegger alle havner som tar inn skip større enn 400 brutto registertonn (BRT), samt alle bunkringsanlegg som bunkrer fartøy større enn 150 BRT, å etablere tilstrekkelige mottaksordninger. Forskriften pålegger ikke skip å levere avfall til mottaksordningene.
Direktivet pålegger landene å etablere flere mottaksordninger p.g.a. krav om leveringsmulighet for avfall fra fiskefartøy/fritidsfartøy. Selv om et slikt krav ikke fremkommer i eksisterende norsk forskrift, er det i praksis også muligheter for å levere avfall fra slike fartøyer i Norge i dag. Direktivet vil sette oss i stand til mer effektivt å kontrollere at regler om utslipp av avfall fra skip i MARPOL 73/78 overholdes, gjennom en bedre kontroll med besøkende skip og en større adgang til intervensjon dersom skipene ikke følger reglene.
Enkelte bestemmelser i direktivet har ikke hjemmel i dagens lovverk, og det må derfor fremmes forslag til Stortinget om endring av kap. 11 i sjødyktighetsloven. Merkostnader for havnene ved etablering av mottaksordninger for avfall vil kunne tas inn i form av avgifter. Det påregnes ikke større investeringskostnader i mottaksanlegg.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.