Kommisjonsforordning (EU) nr. 633/2014 av 13. juni 2014 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og av vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 med hensyn til særlige krav til håndtering av viltlevende storvilt og til kontroll post mortem av viltlevende vilt
Krav til håndtering av viltlevende storvilt og inspeksjon av dødt vilt
Norsk forskrift kunngjort 27.03.2015
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.11.2015)
Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler krav til håndtering og veterinær kontroll av uflådd (dvs ikke avhudet) slakt av viltlevende storvilt ved handel mellom medlemsland i EU. Den stiller i tillegg krav til bruk av, og veterinær attestasjon i, den sertifikatmodell som finnes i vedlegget til forordning (EU) nr. 636/2014. Det eksisterer usikkerhet i medlemslandene på hvordan hygieneregelverket (jf. forordning (EF) nr. 853/2004, vedlegg III, avsnitt IV) og krav til veterinær kontroll i avsender- og mottakerlandet (jf. rådsdirektiv 89/662/EF) skal praktiseres når et dyr, skutt i et medlemsland, skal fraktes uflådd til et GHE (Game Handling Establishment/viltbehandlingsanlegg) i et annet medlemsland. Rettsaktens formål er derfor å klargjøre hvilke krav som gjelder ved frakt av uflådde dyr over landegrenser i EU og hvordan kravene skal kontrolleres, for å oppnå korrekt håndtering av skrotten slik at den blir egnet for humant konsum. For å sikre at regelverket etterleves, har man innført krav om et sertifikat ved handel mellom medlemsland. I sertifikatet skal en offentlig veterinær, både i avsender- og mottakerland, attestere at kravene til håndtering og kontroll av det uflådde slaktet etterleves og samtidig ta hensyn til sertifikatets innehold. Sertifikatet vil i tillegg gi veterinæren informasjon om avsenderlandets dyrehelsestatus, for å hindre overførsel av dyresykdommer mellom medlemsland. For å ikke pålegge EU-medlemslandene ekstra administrativ byrde, gjelder ikke sertifikatkravet ved transport til et nærliggende GHE i et annet medlemsland (hva som defineres som «nærliggende» er ikke presisert). Her vil en deklarasjon fra kompetent jeger være tilstrekkelig (jf. forordning (EF) nr. 853/2004, vedlegg III, avsnitt IV). Deklarasjon skal, i likhet med sertifikatet, kontrolleres og tas hensyn til av offentlig veterinær i mottakende medlemsland. Sertifikatmodellen finnes i vedlegget til forordning (EU) nr. 636/2014 på en sertifikatmodell til bruk ved handel med uflådd slakt av viltlevende vilt. Se eget EØS-notat om denne.
Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet har vært i kontakt med Norges Jeger- og Fiskerforbund og vilt-seksjonen på Veterinærinstituttet. De har ikke kjennskap til transport av uflådd viltlevende storvilt inn i eller ut av Norge. Hvis import/eksport av uflådd viltlevende storvilt blir aktuelt kan man ikke se bort fra at ekstraarbeid, i form av flåing og post-mortem kontroll ved import og veterinær attestasjon ved eksport, kommer til å koste penger og at det mest sannsynlig vil bli aktuelt med et gebyr.
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i animaliehygieneforskriften, vedlegg III, avsnitt IV, kapittel II, punkt 8 og animaliekontrollforskriften, vedlegg I, avsnitt IV, kapittel VIII, del A, punkt 2a.
Forordning (EU) nr. 636/2014 inneholder det sertifikat som skal brukes ved frakt av viltlevende storvilt mellom medlemsland i EU.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for matproduksjon, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten bidrar til at frakt av viltlevende storvilt over landegrenser i EU skjer i henhold til krav om håndtering og kontroll, slik at skrotten kan brukes til humant konsum. Mattilsynet anser derfor rettsakten akseptabel og EØS-relevant.
Status
Rettsakten er vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen.