Kommisjonsavgjerd 2014/391/EU av 23. juni 2014 om fastsetjing av miljøkriteria for tildeling av EU-miljømerket til madrassar
Kriterier for tildeling av EUs miljømerke til madrasser
EØS-komitebeslutning 30.04.2015 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.5.2015)
Sammendrag av innhold
Vedtaket er en revisjon av tidligere krav til miljømerking i Kommisjonsvedtak 2009/598/EF.
Miljøkravene til madrasser er strammet inn i forhold til tidligere kravdokument. Det er fokusert på blant annet miljø- og helsefarlige kjemikalier benyttet ved produksjon av madrassene og på å redusere restnivået av giftige forbindelser i den ferdige madrassen. Et betydelig arbeid er nedlagt for å kartlegge hvilke kjemikalier som brukes i forbindelse med madrasser for å oppdatere kravene i henhold til Rådsforordning 66/2010 om EU-miljømerket.
Merknader
EU-miljømerket ble opprettet av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke helse- og miljøkrav.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser siden bruk av merket er frivillig.
Rettslige konsekvenser
Rettsakten skal grupperes i Gruppe 3 (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning.)
Sakkyndige instansers merknader
Stiftelsen Miljømerking anser kriteriene for å være tilfredsstillende og relevante og anbefales innlemmet i EØS-avtalen.
Vurdering
Rettsakten behandles i Spesialutvalget for forbrukerspørsmål og anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU 23. juni 2014 og er tatt inn i "Official Journal of the European Union" 25. juni 2014. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge. Beslutningen er innlemmet i EØS-avtalen 30. april 2015, jf. EØS-beslutning 118/2015.