BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.6.2012)

Sammendrag av innhold
Direktiv (EU) 2016/2341 om virksomheten til og tilsynet med pensjonsforetak (IORP II, det reviderte tjenestepensjonsdirektivet) ble vedtatt i EU 14. desember 2016. Direktivet gjelder i EU fra 13. januar 2019. 

Direktivet er en hovedrettsakt fra Rådet og Europaparlamentet, som reviderer tjenestepensjonsdirektivet (direktiv 2003/41/EF). Formålet med revideringen er å fremme større grad av harmonisering av regelverket for tjenestepensjonsforetak for å styrke det felles indre markedet, og å fremme åpenhet og god virksomhetsstyring.

De foretakene som faller inn under direktivets saklige virkeområde, er i norsk rett pensjonsforetak, det vil si pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak. 

I likhet med det opprinnelige tjenestepensjonsdirektivet, er det reviderte direktivet basert på minimumsharmonisering. Det er derfor handlingsrom til å fastsette strengere regler ved gjennomføring i norsk rett. Norge har allerede benyttet dette handlingsrommet til å fastsette et forenklet solvenskapitalkrav for pensjonskasser, som trådte i kraft 1. januar 2019. 

Det reviderte tjenestepensjonsdirektivet viderefører flere bestemmelser fra tjenestepensjondirektivet. De vesentligste endringene i direktivet omfatter grensekryssende aktivitet, virksomhetsstyring, opplysningsplikt overfor medlemmer og åpenhet om virksomheten. 

Direktivet krever at pensjonsforetakene skal ha et godt system for styring og kontroll med virksomheten. Direktivet innfører krav om kontrollfunksjoner som en del av virksomhetsstyringen. Kontrollfunksjonene omfatter en risikostyringsfunksjon og en internrevisjonsfunksjon, og for pensjonsforetak som overtar forsikringsrisiko kreves også en aktuarfunksjon. Direktivet inneholder dessuten skjerpede krav til utkontraktering av tjenester. Videre skal pensjonsforetakets ledelse og kontrollfunksjoner oppfylle krav til faglige kvalifikasjoner og hederlig vandel. Pensjonsforetak skal også ha en forsvarlig avlønningsordning for ledelsen, kontrollfunksjoner og andre som har vesentlig innflytelse på foretakets risikoprofil. Direktivet krever videre at foretakene skal gjennomføre en egenvurdering av risiko. Det stilles også utvidede og mer detaljerte krav til hvilken informasjon pensjonsforetak skal gi til medlemmer og potensielle medlemmer. Blant annet skal pensjonsforetakene utarbeide en pensjonsoversikt, som skal være et kortfattet dokument med sentral informasjon for hvert medlem av pensjonsordningen. Direktivet utvider dessuten gjeldende regulering av grensekryssende virksomhet i EØS-området til også å omfatte grensekryssende overdragelser av pensjonsordninger mellom pensjonsforetak. Søknaden, saksbehandlingsprossesen og momenter som kan inngå i de ulike tilsynsmyndighetenes vurderinger i forbindelse med grensekryssende overdragelser, er detaljert regulert. 

Et prinsipp om forholdsmessighet går igjen i store deler av direktivet, og har som formål at regelverket til en viss grad skal kunne tilpasses virksomhetens kompleksitet. Direktivet åpner for at det i nasjonal rett kan gjøres unntak fra enkeltbestemmelser for pensjonsforetak som forvalter pensjonsordninger med mindre enn 100 medlemmer.

Merknader
Pensjonsforetak er i norsk rett regulert av finansforetaksloven og forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter, herunder forskrift om pensjonsforetak.

Rettslige konsekvenser
Siden det reviderte tjenestepensjonsdirektivet viderefører flere bestemmelser fra tjenestepensjondirektivet, er store deler av direktivet allerede gjennomført i norsk rett. Det krevdes imidlertid noen endringer og presiseringer i lov og forskrift for å gjennomføre de nye bestemmelsene i direktivet. Dette gjelder særlig de økte kravene til virksomhetsstyring og åpenhet. Finanstilsynet foreslo høringsnotat 31. januar 2019 foreslått endringer i forsikringsvirksomhetsloven og finansforetaksloven og forskriftsendringer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene i regelverket som stiller større krav til pensjonsforetakenes virksomhetsstyring mv. vil være mest utfordrende for de mindre pensjonskassene, men forholdsmessighetsprinsippet legger til rette for en tilpasset gjennomføring. Endringene kan medføre økte premier for administrasjon av pensjonsordninger i pensjonsforetak. Det er kostnader som arbeidsgivere må betale. Samtidig vil endringene i regelverket som gjelder forsvarlig virksomhetsstyring i pensjonsforetak og åpenhet kunne bidra til å gi arbeidstakere økt sikkerhet for fremtidig tjenestepensjon.

De utvidede reglene om tilsyn i direktivet sammenfaller med gjeldende tilsynspraksis og forventes ikke å ha konsekvenser for Finanstilsynet. Finanstilsynet vil som følge av nye krav om kontrollfunksjoner motta flere løpende meldinger fra pensjonsforetakene om egnethet. Finanstilsynet anser imidlertid ikke at dette vil føre til at oppfølgningen av foretakene vil øke samlet sett.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Finanstilsynet har vurdert saken. Direktivet er EØS-relevant og akseptabelt. 

Ved lov 8. april 2022 nr. 20 om endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av EØS-rett, egen pensjonskonto mv.) ble det vedtatt lovendringer som gjennomfører de delene av direktivet som må gjennomføres ved lov i norsk rett. Videre fastsatte Finansdepartementet 22. juni 2022 endringer i forskrift til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikringsforskriften), forskrift om risikostyring og internkontroll, forskrift om overgangsregler til finansforetaksloven, finansforetaksforskriften og forskrift om pensjonsforetak. Forskriftsendringene gjennomfører EØS-forpliktelser som tilsvarer resterende deler av direktivet i norsk rett. Lov- og forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2023.