BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.11.2017)

Revidert energimerkeforordning

Innledning

Energimerkeforordningen (2017/1369) om fastsetting av rammeverket for energimerking er et instrument i EUs politikk for å fremme energieffektivitet. Forordningen erstatter energimerkedirektiv 2010/30/EU.

Beskrivelse

Energimerkeforordningen er et av virkemidlene til EU for å fremme energieffektivitet i unionen. Gjennom forordningen pålegges produsentene å gi produkter energikarakter som legger til rette for at forbrukerne kan gjøre informerte valg, og lettere velge energieffektive produkter. Energimerkeforordningen er en rammeforordning som gir hjemmel for spesifikke forordninger om energimerking av ulike produktgrupper.

Energimerkedirektivet fra 2010 ble implementert i EØS-avtalen den 7. desember 2012 og er gjennomført i Norge ved energimerkeforskriften for produkter som trådte i kraft 1. juni 2013.

Kommisjonen la 15. juli 2015 fram et forslag til ny energimerkeforordning. Forordningen ble endelig vedtatt 28. juli 2017.

Det eksisterende direktivet erstattes med en forordning som betyr at forordningen vil gjelde som nasjonal rett i EU-landene, uten at implementering i medlemslandene er nødvendig. Målet er at energimerkeordningen skal bli fulgt opp på en mer ensartet måte i hele EU, og gir samtidig mindre administrativ byrde for medlemslandene.

Den vedtatte forordningen har flere nye elementer:

• Evalueringene av energimerkeordningen har vist at produktene har hatt en tendens til å være overrepresentert i den øvre enden av skalaen. Det har vært hyppig bruk av karakterer som A+, A++ og A+++. Studier har vist at informasjonsverdien og effekten av energimerkingen øker hvis hele energimerkeskalaen tas i bruk. I forordningen skisseres en mekanisme og tidsplan for hvordan energimerkeskalaen skal redefineres slik at hele karakterskalaen fra A-G i større grad benyttes, se artikkel 11.
• En redefinering av energimerkeskalaen skal skje automatisk for en produktgruppe hvis 30 prosent av modellene i en produktgruppe solgt i EU tilhører høyeste klasse (A) eller 50 prosent av enhetene tilhører de to høyeste klassene A og B.
• Når en ny energimerkeskala blir introdusert for en produktgruppe bør energiklassen A være tom, eventuelt både energiklasse A og B hvis man forventer at produktteknologien vil utvikle seg raskt.
• For å bedre gjennomslagskraften til energimerkeordningen og lette markedsovervåking, skal Kommisjonen etablere en database hvor produsenter og importører er pålagt å registrere nye, energimerkede produkter. Leverandørene vil være ansvarlig for å registrere produktet i databasen før produktet skal ut på markedet.
• Opplysningene som skal rapporteres av leverandørene er de samme som de i dag har plikt til å gjøre rede for ved forespørsel fra en tilsynsmyndighet. Databasen er primært ment som hjelp for myndigheter til å gjennomføre markedstilsyn. Detaljer om regelverket knyttet til denne databasen fremgår av blant annet artikkel 12.
• Forordningen etablerer er tilsynsprosedyre (artikkel 10) som skal forbedre markedsovervåkning av produkter. Dersom et medlemsland finner produkter som ikke tilfredsstiller kravene til energimerking, skal andre lands tilsynsmyndigheter varsles om det aktuelle produktet og treffe nødvendige tiltak.

Vurdering

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen har bestemmelser som kan medføre økte kostnader for staten i forbindelse med tilsyn. Dette knytter seg blant annet til forpliktelsen til å følge opp andre lands avdekking av regelbrudd. Videre må landene føre tilsyn med at de ansvarlige legger inn opplysninger om produktet i produktdatabasen.

Forslaget vil medføre noen administrative og økonomiske konsekvenser for markedsdeltakerne på grunn av nye forpliktelser.

Rettslige konsekvenser

Implementering forutsetter endringer i energimerkeforskriften for produkter.

Det nye energimerkeforordningen vil kreve lovendringer.

Vurdering

En gjeninnføring av opprinnelig skala A-G vil fremstå som tydeligere for forbrukere. Opprettelsen av en produktdatabase vil kunne styrke tilsynsarbeidet gjennom utveksling og oppfølging av andre lands tilsynsresultater. Dette bidrar til likere konkurransevilkår og at forbrukerne sikres riktig produktinformasjon.  

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

EØS-notatet ble behandlet i Spesialutvalget for energi 16. oktober 2017, og ble deretter godkjent ved skriftlig prosedyre.