BAKGRUNN (fra Prop. 140 S (2012–2013))

En av EUs hovedstrategier for de kommende årene på flyktning- og migrasjonsfeltet er å utvikle et effektivt, godt og praktisk samarbeid mellom medlemslandene om asylpolitikken. Som ledd i dette, vedtok EU i 2010 å opprette Det europeiske støttekontoret på asylfeltet (EASO), som har fått sete på Malta. Støttekontoret skal i henhold til mandatet bl.a. styrke samarbeidet mellom EU-landene på asylfeltet. Det skal bidra til å identifisere anbefalt praksis (best practices) i asylspørsmål, organisere og koordinere aktiviteter knyttet til informasjon om opprinnelsesland, støtte arbeidet med å overføre personer med beskyttelsesbehov innen EU, organisere opplæring på feltet, gi anbefalinger om videreutvikling av asylpolitikk og -lovgivning samt koordinere såkalte asylstøtteteam som består av nasjonale eksperter, som etter anmodning i kortere perioder kan bistå medlemsland som er utsatt for et særskilt press i form av høye ankomster av asylsøkere.

I forordningen om opprettelse av EUs støttekontor EASO, Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 439/2010 om opprettelse av et europeisk støttekontor på asylfeltet, åpnes det for at de såkalte assosierte landene, Norge, Sveits, Island og Liechtenstein, skal kunne delta i kontorets virksomhet. Forordningen legger også opp til et tett samarbeid mellom EASO og FNs Høykommissær for flyktninger. Med utgangspunkt i EASO-forordningen har de fire landene forhandlet hver sine tilknytningsavtaler til EASO. Forordningen er ikke rettslig sett en del av avtalen, men avtalen viser til forordningen en rekke steder. Forordningen er ikke Schengen-relevant.

Ettersom gjennomføring av avtalen krever bevilgningsvedtak, er Stortingets samtykke til inngåelse nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.