EØS-avtalen er en folkerettslig avtale som omfatter EU-landene og Norge, Island og Liechtenstein. Avtalen har som hovedmålsetning å utvide EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer, til de tre ikke-medlemslandene. EØS-avtalen ble signert i Portugal i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994.

EØS-avtalen er dynamisk ved at nye EU-rettsakter innlemmes i avtalens vedlegg og protokoller gjennom beslutninger i EØS-komiteen. På bakgrunn av disse beslutningene ajourfører Lovdata avtalen med endringer og EØS-tilpasninger. Lovdata setter på ajourføringsfotnoter og lenker til pdf-versjoner av oversatte rettsakter og EØS-komiteens beslutninger.

Norsk regelverk er ofte knyttet til gjennomføring av rettsakter. For å vite hvordan en rettsakt skal gjelde for Norge, må den leses i sammenheng med EØS-komiteens beslutning eller EØS-avtalen. Det er kun der man vil se hvilke tilpasninger som er gjort for Norge. EU-rettsakter blir vanligvis ikke konsolidert med endringer slik vi er vant med fra norsk regelverk. Det er derfor viktig å lese avtalen for en oversikt over hvilke endringsrettsakter som er vedtatt.