(fra ESAs pressemelding 30.1.2026)

EØS-tilsynet (ESA) har i dag publisert den 57. resultattavlen for det indre markedet, som viser at Norge har hatt en nedgang i antallet forfalte direktiver, forordninger og traktatbruddssaker.

Resultattavlen for det indre markedet publiseres to ganger i året og gir en samlet oversikt over hvordan EØS-EFTA-statene følger opp EØS-regelverket. Den viser status for gjennomføringen av direktiver og forordninger, antallet traktatbruddssaker, EØS-høringer og etterlevelse av rettsavgjørelser fra EFTA-domstolen. Rettidig gjennomføring av EØS-reglene bidrar til like konkurransevilkår og sikrer at rettighetene og fordelene som følger av EØS-avtalen, kan utnyttes fullt ut.

Årets utgave viser at det gjennomsnittlige antallet forfalte direktiver i Island, Liechtenstein og Norge er redusert til 1%. Island og Norge har hatt en nedgang siden desember 2024. Alle tre statene ligger imidlertid fortsatt over målet i resultattavlen på 0,5%. Norge har fortsatt to direktiver som har vært utestående i mer enn to år, hvorav det eldste nå har vært forsinket i over sju år, mens Island har redusert antallet fra fire til ett. Liechtenstein har for første gang siden 2022 ett direktiv som har vært utestående i mer enn to år.

Denne utgaven av resultattavlen viser at Norge har redusert antallet utestående forordninger fra 31 til 23. I Island har antallet derimot økt betydelig, til 108 forordninger som ikke er meldt som innlemmet, opp fra 65 i desember 2024.

Det samlede antallet pågående traktatsbruddsaker i EØS-EFTA-statene har gått noe ned siden desember 2024, fra 162 til 157. Av sakene gjelder 74% manglende gjennomføring av EØS-rettsakter. I Norge er antallet redusert fra 31 til 28, og i Island fra 124 til 120. I Liechtenstein økte antallet fra sju til ni, men er likevel den EØS-EFTA-staten med færrest traktatsbruddsaker.

Norsk fremgang

Norge reduserte antallet forfalte direktiver fra ti til seks siden resultattavlen fra desember 2024. Dette innebærer at antallet direktiver som ikke er gjennomført i tide har gått fra 1,2 % til 0,7 %, det laveste nivået siden desember 2020. Til tross for denne fremgangen ligger Norge fortsatt over målet på 0,5 % og har fremdeles to direktiver som har vært utestående i mer enn to år. Ett av disse, innen trygdeområdet, har nå vært forsinket i over sju år.

Antallet forordninger som ikke er fullt gjennomført i norsk rett, ble også redusert, fra 31 til 23, noe som gir et underskudd for forordninger på 0,5 %. Nesten 70 % av de utestående forordningene gjelder områdene tekniske handelshindringer for varer (TBT) og finansielle tjenester.

Sammenligning med EUs medlemstater

Den 57. resultattavlen for det indre markedet publiseres parallelt med Europakommisjonens resultattavle, noe som gjør det mulig å sammenligne EØS-EFTA-statene med EUs medlemsstater.

I EU økte det gjennomsnittlige gjennomføringsunderskuddet for direktiver som regulerer det indre markedet fra 0.8% til 1.1% siden desember 2024. Kun to av EUs medlemsstater oppfylte referanseverdien på 0.5%. Fjorten av EU-landene, sammen med Island, hadde et underskudd på over 1%. Selv om Island reduserte underskuddet fra 2.1% til 1.5%, ligger landet fortsatt høyt på tabellen. Liechtenstein og Norge, begge med 0.7%, er derimot blant statene med de sterkeste resultatene, selv om de fortsatt ligger over målet.

Bulgaria og Slovakia, samt Island og Norge, hadde den største reduksjonen i antall utestående direktiver, der de to EØS-EFTA-statene viste størst fremgang. I motsetning økte 23 EU-medlemsstater og Liechtenstein antallet ikke-gjennomførte direktiver.

Tallene for EØS-EFTA-statene bygger på 819 direktiver som var innlemmet i EØS-avtalen og tredd i kraft per 30. november 2025, sammenlignet med 1022 i EU. Forskjellene skyldes at enkelte direktiver faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og at direktiver som omfattes, normalt trer i kraft og oppheves i EU før de tilsvarende EØS-prosessene er fullført. Sammenligninger bør derfor tolkes i lys av dette.

ESAs rolle
ESA fører tilsyn med hvordan Norge, Island og Liechtenstein overholder EØS-retten for å sikre at folk og bedrifter kan nyte godt av sine rettigheter og fordeler i henhold til EØS-avtalen. Sen eller feil implementering kan frata bedrifter og individer deres EØS-rettigheter. Et velfungerende indre marked stimulerer konkurranse og handel, og bidrar til å bedre leve- og arbeidsvilkår.

Den 57. resultattavlen for det indre markedet finner du her.