(fra ESAs pressemelding 14.7.2025)

EØS-EFTA-statene reduserte i 2023 sine utgifter til statsstøtte, ifølge EFTAs overvåkningsorgans (ESA) siste årlige resultattavle for statsstøtte. Resultattavle, som ble publisert i dag, oppsummerer hvor mye statsstøtte de tre EØS-EFTA-statene ga i løpet av 2023.

Sammenlagt brukte de tre landene over 5,6 milliarder euro på statsstøtte i 2023, noe som tilsvarer en reell nedgang på 2% sammenlignet med 2022. Nedgangen skyldtes i hovedsak utfasing av tiltak knyttet til COVID-19 og støtteordninger etablert som følge av krigen i Ukraina, samt redusert støtte til miljøformål. Reduksjonene var større enn økningen i støtte til regional og lokal infrastruktur. Likevel forble miljøformål det største støtteområdet og utgjorde 44% av all statsstøtte i EØS-EFTA-statene i 2023.

• Norge rapporterte om statsstøttebruk på rundt 5,3 milliarder euro (1,19% av BNP), en reell nedgang på 3% sammenlignet med året før. Miljøformål utgjorde den største andelen av statsstøtten, og skattefordeler forble det mest brukte støtteinstrumentet.
• Island rapporterte utgifter på rundt 336 millioner euro (1,15% av BNP), en reell økning på 10% fra 2022. Mesteparten av støtten gikk til formål innen forskning, utvikling og innovasjon, samt miljøformål. Skattefordeler var det mest brukte støtteinstrumentet.
• Liechtenstein økte sin statsstøttebruk. Landet brukte rundt 15,3 millioner euro på støtte (0,2% av BNP), hovedsakelig til miljøformål. Dette var blant de laveste nivåene av støtte i forhold til BNP blant alle EØS-landene. All støtten ble gitt som direkte tilskudd.

Alle tre statene fortsatte å bruke den generelle gruppeunntaksforordningen (GBER), som forenkler tildelingen av støtte. GBER reduserer den administrative byrden for statene og gjør det mulig for dem å innvilge støtte raskere. Samtidig gjør den generelle gruppeunntaksforordningen det mulig for ESA å konsentrere seg om sakene med størst innvirkning på konkurranse og handel innenfor EØS.

ESAs årlige resultattavle for 2024 kan leses her.

Bakgrunn

Resultattavlen, som publiseres årlig, er et referanseverktøy for å måle utviklingen i utgiftene til statsstøtte i EØS-EFTA-statene og i EØS mer generelt.

EØS avtalen forbyr i utgangspunktet statsstøtte for å forhindre proteksjonisme og sikre like konkurransevilkår for selskaper i hele Europa. Unntak kan gjøres til formål som miljøvern, regional støtte og forskning, innovasjon og utvikling. I stor grad kan slik støtte gis uten forhåndsgodkjenning fra ESA, ved bruk av GBER. Dersom en ordning ikke faller innunder gruppeunntaket, må EØS-EFTA-landene notifisere støtten til ESA før den gis. Statsstøtte som bryter med reglene må betales tilbake med renter.