EU-handlingsplan for detaljhandel
Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komite og Regionsutvalget. Etablering av en europeisk handlingsplan for detaljhandel
Communication from the Commission to the European Parliament, the Council, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions. Setting up a European Retail Action Plan
Omtale i Stortingets EU/EØS-nutt 6.2.2013
Nærmere omtale
BAKGRUNN - II (fra Stortingets EU/EØS-nytt 6.2.2013)
Europakommisjonen har lagt fram en handlingsplan for detaljvarehandelen og en grønnbok om urimelig handelspraksis i bedrift-til-bedrift-forsyningskjeden for mat og andre varer. Initiativene er relevante for arbeidet i Norge med oppfølgingen av matkjedeutvalgets innstilling. Høringen om grønnboken går fram til 30. april.
Kommisjonen omtaler spesielt problemer med urimelig handelspraksis i matvaresektoren, og viser til arbeidet i EUs høynivåforum for en bedre fungerende verdikjede for mat. Høringen om grønnboken og arbeidet i høynivågruppen vil gå parallelt og Kommisjonen vil utarbeide en konsekvensanalyse som vil se på ulike måter å løse problemet på, alt fra selvregulering til lovgivning.
Einar Steensnes, som er norsk observatør i høynivågruppen, sa til Nation 4. desember at det ikke forbauser ham om bransjeorganisasjonene vil spille inn en slags minste felles løsning. «Alternativet er jo at EU-styresmaktene vil fremje forslag om regulering. Det trur eg store delar av bransjen ikkje ønskjer seg».
Detalj- og engrostjenester er en av de viktigste sektorene i EUs økonomi, skriver Kommisjonen i pressemeldingen: 11 prosent av EUs BNP, 29 prosent av SMBene og 33 millioner arbeidstakere. Det vises til at det er en rekke hindringer når det gjelder grensekryssende innkjøp, handel og distribusjon, samt markedsadgang for detaljhandlere.
Handlingsplanen presenterer fem prioriterte tiltak:
• Styrke forbrukernes innflytelse gjennom bedre informasjon.
• Bedre tilgangen til detaljistleddet ved å fremme utveksling av god praksis om fysisk planlegging og byplanlegging.
• Rettferdige og mer bæredyktige handelsforbindelser i forsyningskjeden.
• Sikre bedre forbindelser mellom detaljhandel og innovasjon.
• Etablere et bedre arbeidsmiljø, for eksempel gjennom bedre samsvar mellom arbeidsgivernes behov og ansattes kompetanse.
Europakommisjonen har lagt fram en handlingsplan for detaljvarehandelen og en grønnbok om urimelig handelspraksis i bedrift-til-bedrift-forsyningskjeden for mat og andre varer. Initiativene er relevante for arbeidet i Norge med oppfølgingen av matkjedeutvalgets innstilling. Høringen om grønnboken går fram til 30. april.
Kommisjonen omtaler spesielt problemer med urimelig handelspraksis i matvaresektoren, og viser til arbeidet i EUs høynivåforum for en bedre fungerende verdikjede for mat. Høringen om grønnboken og arbeidet i høynivågruppen vil gå parallelt og Kommisjonen vil utarbeide en konsekvensanalyse som vil se på ulike måter å løse problemet på, alt fra selvregulering til lovgivning.
Einar Steensnes, som er norsk observatør i høynivågruppen, sa til Nation 4. desember at det ikke forbauser ham om bransjeorganisasjonene vil spille inn en slags minste felles løsning. «Alternativet er jo at EU-styresmaktene vil fremje forslag om regulering. Det trur eg store delar av bransjen ikkje ønskjer seg».
Detalj- og engrostjenester er en av de viktigste sektorene i EUs økonomi, skriver Kommisjonen i pressemeldingen: 11 prosent av EUs BNP, 29 prosent av SMBene og 33 millioner arbeidstakere. Det vises til at det er en rekke hindringer når det gjelder grensekryssende innkjøp, handel og distribusjon, samt markedsadgang for detaljhandlere.
Handlingsplanen presenterer fem prioriterte tiltak:
• Styrke forbrukernes innflytelse gjennom bedre informasjon.
• Bedre tilgangen til detaljistleddet ved å fremme utveksling av god praksis om fysisk planlegging og byplanlegging.
• Rettferdige og mer bæredyktige handelsforbindelser i forsyningskjeden.
• Sikre bedre forbindelser mellom detaljhandel og innovasjon.
• Etablere et bedre arbeidsmiljø, for eksempel gjennom bedre samsvar mellom arbeidsgivernes behov og ansattes kompetanse.