(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.3.2025)

Status

Europakommisjonen presenterte 19. februar 2025 sin nye Visjon for landbruk og mat: ‘A vision for Agriculture and Food: Shaping together an attractive farming and agri-food sector for future generations’.  

Visjonen blir nå lagt frem for Europaparlamentet, Rådet (medlemslandene), Den europeiske økonomiske og sosialkomite, og regionalkomiteen.  

Sammendrag av innhold

Den nye Europakommisjonen, som begynte sitt arbeid den 1. desember, har lagt frem en visjon for landbruk og matproduksjon mot 2040.  

Kommisjonen legger vekt på at jordbruk og matproduksjon er en av de viktigste oppgavene for EU. I 2023 bidro sektoren til 30 millioner arbeidsplasser. Dette utgjør 15 prosent av alle arbeidsplasser i EU. Jordbruket og matproduksjonen er også svært viktig for å opprettholde bosetting i distriktene og er en viktig bidragsyter for å finne løsninger knyttet til natur, jord, vann, biodiversitet og klima. 

Visjonen presenterer Kommisjonens vurderinger knyttet til et fremtidig jordbruk og matproduksjon i Europa. Den europeiske landbruks- og matsektoren har mange styrker og disse skal videreutvikles. 

I dagens geopolitiske situasjon vil EU videreutvikle sin respons på utfordringene som bønder, fiskere, aktører i distriktene og matsektoren står overfor. En mer offensiv politikk er nødvendig for å sikre strategisk autonomi og matsikkerhet, samtidig som klima og miljø ivaretas. Denne politikken bygger på en felles visjon som vil styre hele Europakommisjonens arbeid på tvers av fag- og politikkområder. 

For å realisere visjonen kreves det innsats på EU-nivå, og også fra nye generasjoner av bønder, matprodusenter, forbrukere og lokalsamfunn. En styrket dialog på alle forvaltningsnivåer, både innen EU og med internasjonale partnere, anses avgjørende. 

Visjonen skisserer flere initiativer innen fire prioriterte områder: 

1. Utvikling av en mer attraktiv matproduksjon mot 2040 

Gode inntektsmuligheter i jordbruket har vært en sentral del av EUs felles landbrukspolitikk siden 1962. Dette er også nedfelt i artikkel 39 i EU-traktaten.  

Visjonen tar til orde for å skape de rette betingelsene for å oppmuntre fremtidige generasjoner til å produsere mat ved å fremme rettferdige inntektsmuligheter, offentlig støtte og åpenhet i matkjeden. 

Europas bønder er avgjørende for å sikre mattrygghet og tilby sunn, kvalitetsrik mat til innbyggerne. Imidlertid står hele landbruks- og matvaresektoren, samt distriktene overfor flere utfordringer. Kommisjonen ønsker å: 

- Sikre bøndenes fremtid ved å gjøre landbruket økonomisk bærekraftig og bekjempe urettferdige praksiser: skape inntekter fra flere kilder, og styrke bøndenes posisjon i matkjeden slik at de får rimelige inntektsmuligheter.

- Belønne tiltak som beskytter økosystemene på en riktig måte. 

- Skape muligheter for unge i distriktene: oppmuntre fremtidige generasjoner til å velge en karriere innen landbruk, utnytte matvaresektorens potensiale for entreprenørskap og etablering av innovative matvarebedrifter. 

For å støtte bønder, matvarekjeden og til syvende og sist innbyggerne, foreslår Visjonen å: 

• Gjennomgå regelverket for urimelige handelspraksiser og forordningen om felles markedsordning (CMO). 
• Foreslå en mer rettferdig, enklere og målrettet felles landbrukspolitikk. 
• Styrke EUs observatorium for landbruks- og matvarekjeden (AFCO). 
• Presentere en bioøkonomistrategi i fjerde kvartal 2025.  
• Bygge en ambisiøs investeringsagenda. 
• Utforme en strategi for generasjonsskifte. 
• Opprette et EU-observatorium for jordbruksland. 

Bøndenes prisuttak i markedet bør forbedres. Deres andel av prisuttaket i verdikjeden bør derfor økes. Praksiser der bøndene selger produkter under produksjonskostnadene vil ikke bli akseptert.  

Sommeren/høsten 2025 legger EU fram et langtidsbudsjett. Noe tid etter dette vil også Kommisjonen legge fram forslag til ny landbrukspolitikk for perioden 2028 til 2034. I Visjonen sies det at budsjettstøtten må gis mer direkte til bønder som bidrar til matvaresikkerhet, til bønder som trenger det mest og som betaling for miljøgoder. Tiltak som avtagende støtte basert på størrelse og tak på støttenivå til hver enkel gård vil derfor vurderes.  

Det påpekes også i visjonen at særlig unge bønder er opptatt av å utvikle en innovativ jordbrukssektor. Eksempler er økologisk jordbruk, agroskogbruk, utvikling av bioøkonomien og et karbonlandbruk.  

Bedre inntektsmuligheter for jordbruket krever også innvesteringer. I 2022 ble det beregnet et underdekket investeringsbehov i EU på 62 milliarder euro. EU vil gjennom EUs felles landbrukspolitikk, bidra med investeringsvirkemidler, men det er også behov for mer gjennom partnerskap mellom det private og offentlige. 

I tillegg til å sikre bøndenes fremtid ved å gjøre landbruket økonomisk bærekraftig og bekjempe urettferdige praksiser, skal man også skape flere muligheter for unge i distriktene. Dette skal gjøres ved å oppmuntre fremtidige generasjoner til å velge landbruk som karriere, og å utnytte sektorens potensiale for innovasjon og verdiskaping. 

2. En konkurransedyktig og motstandsdyktig sektor 

I visjonen slår Kommisjonen fast at landbruk- og matkjedene er under press fra virkningen av klimaendringer, global konkurranse og høyere energipriser. Matsikkerhet og matsuverenitet forblir derfor en prioritet i Europa. EU skal også bidra til global matvaresikkerhet.  

Kommisjonen ønsker å:  

- Utvikle motstandsdyktighet mot geopolitiske endringer: Diversifisere handelsforbindelser, skape nye eksportmuligheter og fremme internasjonale partnerskap. 

- Sikre at alle produkter har samme standarder: Tilpasse standarder for importerte produkter for å sikre at EUs ambisiøse standarder ikke fører til konkurranseulemper, og håndheve mattrygghetsregelverk fullt ut som en ikke-forhandlingsbar prioritet. 

- Øke motstandsdyktigheten i mat- og landbrukssektoren: Innovere og opprettholde lederskap i globale markeder, beskytte interessene til europeiske bønder og redusere kritisk importavhengighet. 

For å møte disse utfordringene foreslår Kommisjonen å: 

• Etablere nye dialoger om partnerskap for landbruks- og matvarepolitikk. 
• Forenkle den administrative byrden for bønder og matvarebedrifter. 
• Utvikle en plan for å håndtere utfordringer knyttet til proteinforsyning. 
• Sikre en sterkere tilpasning av produksjonsstandarder for importerte produkter. 
• Gjennomgå lovgivningen om dyrevelferd. 
• Foreslå utvidelse av opprinnelsesmerking og intensivere promoteringspolitikken.  
• Utvikle et ambisiøst enhetlig sikkerhetsnett for EUs landbruks- og matvaresektor. 
• Etterlyse en europeisk tilnærming til risikostyring og krisehåndtering. 
• Vedta en plan for klimatilpasning. 
• Lansere en langsiktig strategi for husdyrhold. 

EUs matvaresikkerhet er i dag svært avhengig av importerte innsatsfaktorer som gjødsel, fôrråvarer og energi. I Visjonen sies det at det er viktig å redusere avhengigheten av import. Det må derfor utvikles strategier for høyere selvforsyning av protein, gjødsel og energi.  

Jordbruket og matvaresektoren er svært konkurranseutsatt. Kommisjonen sier derfor i Visjonen at det må stilles like krav til importerte matvarer som for produkter fra EU, særlig når det gjelder dyrevelferd og bruk av plantevernmidler. Kommisjonen vil justere standarder for importerte produkter for å sikre at EUs ambisiøse standarder ikke fører til konkurranseulemper.  

Kommisjonen vil innføre et prinsipp om at plantevernmidler som er forbudt i EU ikke kan eksporteres tilbake til EU gjennom importerte produkter. For å gå videre med dette, vil Kommisjonen i 2025 presentere en konsekvensvurdering som vil vurdere virkningen på EUs konkurranseposisjon og de internasjonale implikasjonene. Dersom det er nødvendig, vil Kommisjonen foreslå endringer i det gjeldende rettsgrunnlaget. 

For å redusere administrative byrder vil Kommisjonen før sommeren 2025 foreslå en pakke med forenklinger av regelverket for jordbruket. De vil også i løpet av året foreslå administrative forenklinger i sektorer utenom jordbruket som påvirker matvaresektoren. 

3. Utvikling av matvaresektoren i pakt med naturen 

Europas landbrukssektor spiller en viktig rolle i overgangen til et klimavennlig samfunn. Produksjon av jordbruksvarer og mat vil alltid sette spor i naturen og ha begrensinger når det gjelder muligheter for å redusere utslipp av klimagasser. Det sies likevel klart i Visjonen at tiltak for å redusere utslipp av klimagasser fra matvaresektoren er svært viktig for at EU skal nå sine klimamålsettinger for 2050.  

Kommisjonen vil også vurdere målsettinger for sektoren fram mot 2040, der en tar hensyn til særegenheter med sektoren og behovet for å sikre matvaresikkerheten. Dette vil skje i dialog med berørte parter og medlemslandene. Det signaliseres også muligheter for å øke opptaket av karbon i jord og skog og redusere utslippene av klimagasser, spesielt fra husdyrsektoren. 

Kommisjonene vil:  

- Støtte EUs klimaambisjoner: Ta i bruk innovative tiltak som åpner nye muligheter for bønder, og sørge for at karbonreduksjon og konkurranseevne går hånd i hånd. 

- Beskytte og gjenopprette EUs biologiske mangfold: Vern om naturressurser for sunt jordsmonn, rent vann og luft, og redusere utslipp for å bevare naturen for fremtidige generasjoner. 

For å møte disse utfordringene foreslår Visjonen å: 

• Tilby frivillige standarder for bærekraft i landbruket. 
• Foreslå en strategi for vannmotstandsdyktighet. 
• Akselerere tilgangen til biologiske plantevernmidler (biopesticider). 
• Belønne de som iverksetter reduserende tiltak knyttet til utslipp av klimagasser. 
• Lansere en digital strategi for landbruk i EU. 

Kommisjonen vil i 2025 foreslå tiltak for raskere overgang til biologiske plantevernmidler (biopesticider). Samtidig vil de strengt vurdere forbud mot nye plantevernmidler dersom det ikke finnes gode alternativer på markedet. Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA), skal tilføres økte ressurser, slik at de kan tilby åpne og uavhengige forskningsmessige råd for bruk av plantevernmidler.  

En sunn jord er avgjørende for jordbruksproduksjonen framover. Jordbrukspraksis som gjenoppretter, bevarer og forbedrer jorden vil derfor bli støttet. Mangel på vann er et problem generelt og spesielt i jordbruket. Kommisjonen vil snart legge fram en strategi for bruk av vann. Bedre bruk av næringsstoffer i jordbruket er også viktig. Kommisjonen vil foreta en gjennomgang av nitratdirektivet mot slutten av 2025. 

4. Verdsetting av mat og utvikling av gode bo- og arbeidsforhold i distriktene 

Opprettholdelse av jordbruksproduksjonen krever også gode bo- og arbeidsforhold i distriktene. Kommisjonen vil i 2025 legge fram en oppdatert tiltaksplan for distriktene. Oppfølgingen vil skje i samarbeid med det sivile samfunn og kommunene. Det er også tro på at en videre utvikling av bioøkonomien vil gi grunnlag for 400000 høyt kvalifiserte jobber i distriktene i 2035 og 700000 jobber i 2050.  

Visjonen for landbruk og mat har som mål å styrke distriktene og støtte rurale områder ved å bevare EUs kulturarv. Målene er derfor å: 

- Fremme rettferdige leve- og arbeidsvilkår i levende distriktsområder: Styrke båndet mellom innbyggere, distriktsområder og avsidesliggende områder. 

- Forbli en verdensleder innen matinnovasjon. 

- Fremme sosial bærekraft: beskytte arbeidstakeres rettigheter, utvikle ferdigheter og tiltrekke flere kvinner til landbruksyrker. 

For å nå disse målene foreslår visjonen å: 

• Oppdatere EUs handlingsplan for distriktene (EU Rural Action Plan) og styrke distriktsavtalen (Rural Pact). 
• Etablere en plattform for kvinner i landbruket. 
• Holde en årlig matdialog med aktørene i matsystemet. 
• Styrke rollen til offentlig innkjøp. 
• Utvikle korte forsyningskjeder. 
• Gjennomgang av EUs ordning for skolemat. 
• Øke forbrukerbevissthet gjennom markedsføringspolitikken. 
• Videre fremme bruken av geografiske opprinnelsesbetegnelser. 

Opprettholdelse av jordbruksproduksjonen krever gode bo- og arbeidsforhold i distriktene. Kommisjonen vil i 2025 legge fram en oppdatert tiltaksplan for distriktene. Oppfølgingen vil skje i samarbeid med det sivile samfunn og kommunene. Det er også tro på at en videre utvikling av bioøkonomien vil gi grunnlag for 400000 høyt kvalifiserte jobber i distriktene i 2035 og 700000 jobber i 2050.  

I Visjonen sies det at sammenhengen mellom matproduksjonen, området der maten er produsert, sesong og lokale tradisjoner må utvikles videre. Kommisjonen vil avholde en årlig matdialog med alle aktører i matvarekjeden der en vil drøfte tiltak for et sunnere kosthold, inntak av mat og prissetting. Kommisjonen vil også foreta en konsekvensstudie om inntaket av ultraprosessert mat.  

Det legges opp til at en ved offentlige anbud ikke lenger skal kunne prioritere den billigste maten, men heller den maten som har størst «verdi» basert på kvalitet og bærekraft. Det signaliseres at EUs program for mat på skoler vil bli gjennomgått. 

Nye samfunnsmessige forventninger vil påvirke forbrukernes adferd, spesielt med hensyn til dyrevelferd og produktopprinnelse. Dersom dette får god støtte, kan det gi nye muligheter og utfordringer for bøndene. Kommisjonen vil derfor ha tett dialog med bønder, aktører i matkjeden og sivilsamfunnet.  

Kommisjonen vil fremme forslag om revidering av eksisterende dyrevelferdsregelverk, inkludert forpliktelsen om å fase ut bruken av bur i dyrehold. Denne revisjonen vil være basert på den nyeste vitenskapelige dokumentasjonen og ta hensyn til de samfunnsøkonomiske virkningene for bønder og landbruks- og matvarekjeden.  

Kommisjonen lover å jobbe målrettet for å redusere mattap og matsvinn i de kommende årene. Dette vil øke bærekraften til EUs matsystemer, bedre utnyttingen av ressursene og bidra til matsikkerheten. 

Digitalisering, innovasjon og forskning 

For å utvikle sektoren mener Kommisjonen at man må sette forskning, innovasjon, kunnskap og ferdigheter i sentrum for EUs matvaresektor. Den digitale overgangen skjer med høy hastighet og kan bidra til raskt å forbedre økonomien, motstandskraften og bærekraften i landbruket. Avanserte digitale teknologier, inkludert kunstig intelligens, kan betydelig forbedre jordbruksproduksjonen, drive innovasjon og revolusjonere måten vi produserer mat på, samtidig som vi tar vare på miljøet, klimaet og menneskene. Likevel henger bruken av digitale verktøy etter i landbruket og andre deler av matsystemet. Kommisjonen vil derfor legge fram en strategi om digitalisering i jordbruket.  

Digitale systemer må videre integreres og harmoniseres, både for innsamling av data fra bønder, andre aktører i matsystemet og medlemsstatenes systemer. Kommisjonen vil forfølge et «samle én gang, bruk flere ganger»-prinsipp, og redusere rapporteringsbyrden for bønder under hensyntagen til eksisterende og allerede utviklende initiativer på EU - nivå, som det felles europeiske landbruksdatarommet. 

I Visjonen sier Kommisjonen at ny kunnskap og innovasjoner må nå bønder og andre aktører i matsystemet raskere og i større skala, med konkret bruk av innovative løsninger på gården. 

Ny innovasjon og forskning i EU og globalt må brukes for utvikling av jordbrukssektoren. Kommisjonen nevner spesielt at det er behov for å forbedre planteforedlingen, inkludert bruken av bioteknologiske verktøy som nye genteknikker (NGT) for planter. Dette er nøkkelen til å akselerere utviklingen av klimaresistente, ressursbesparende, næringsrike planter med et høyt avlingsnivå som kan bidra til EUs matsikkerhet og selvforsyning.  

Merknader
Rettslige konsekvenser

Visjonen fremmer ingen konkrete regelverksforslag. Imidlertid kan resultatet av initiativene som skisseres resultere i utkast til enkelte rettsakter som vil ha EØS-relevans. Dette vil både kunne være sektorspesifikke rettsakter, f.eks. dyrevelferdsregelverk, og sektorovergripende regelverk, som klimaregelverk. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Visjonen signaliserer ikke vesentlige endringer fra dagens landbruks- og matpolitikk. Drøftinger om mer målrettet bruk av økonomiske midler har vært foreslått av Kommisjonen de siste årene, men blitt avvist av Rådet. Dette fordi det ved en slik politikk vil bli mange store bruk som vil få en betydelig inntektsreduksjon. 

I Visjonen legges det noe mer vekt på at det er nødvendig å få unge folk inn i jordbruksnæringen. Dette må skje for å opprettholde matproduksjonen på et høyt nivå. Økt vektlegging av en attraktiv næring for unge bønder og utvikling av gode bosteder i distriktene vil derfor bli prioritert.  

Framover vil det også bli lagt vekt på at EU i større grad konkurrerer på like vilkår med importerte jordbruksvarer fra andre land. Likebehandling når det gjelder bruk av plantevernmidler og dyrevelferd vil derfor bli vektlagt. 

Visjonen fremhever viktigheten av å ha en motstandsdyktig landbruks- og matsektor. Den henviser til Niinistö-rapporten der det står: "Vi må være bedre forberedt, ikke bare for å overleve, men også for å blomstre i denne nye virkeligheten".  

Visjonen omtaler i liten grad kosthold og tiltak for å få forbrukerne til å spise sunnere, og det er ingen henvisning til ernæringsmerking av matvarer som tidligere har vært prioritert av Kommisjonen.  

Noe av det nye fra Kommisjonens side er at de ønsker en klart bedre dialog med jordbruksnæringen og berørte organisasjoner. Drøftingsmøter med alle aktører i matvarekjeden vil bli avholdt og det skal legges vekt på avbyråkratisering til nytte for bønder og andre aktører i matvarekjeden.  

Visjonen legges fram for videre drøfting og vil bli konkretisert i Kommisjonens forslag til ny landbrukspolitikk som trolig legges fram høsten 2025. 

Andre opplysninger

Visjonen blir nå lagt frem for Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosialkomiteen, og regionalkomiteen.  

Oppfølging av spesielle temaer er omtalt i tiltakene under hvert enkelt område.