Tekstilsektoren har store miljø- og klimapåvirkninger og kommer på fjerdeplass når det gjelder bruk av jomfruelige råmaterialer og vann (etter mat, bolig og transport), og på femteplass når det gjelder klimagassutslipp. Hoveddelen av miljøbelastningen tilknyttet europeisk forbruk av klær, sko og husholdningstekstiler, forekommer i andre verdensdeler hvor majoriteten av produksjonen finner sted. Mindre enn 1% av verdens tekstiler blir materialgjenvunnet til nye tekstiler. Bruk av helse- og miljøfarlige stoffer hemmer høykvalitets materialgjenvinning og forurenser vann og jord.

Tekstilstrategien skal sikre at tekstilindustrien kommer seg etter COVID-19 krisen på en bærekraftig måte ved å:

• gjøre den mer konkurransedyktig

• anvende prinsipper for sirkulær økonomi på produksjon, produkter, forbruk, avfallshåndtering og sekundære råvarer

• fremme investeringer, forskning og innovasjon

Strategien skal legge til rette for og oppmuntre til en optimal bruk av EUs gjenopprettingsplan etter Covid 19 og bærekraftige investeringer, spesielt i produksjonsprosesser, design, nye materialer, nye forretningsmodeller, infrastruktur og kapasitet. Dette kan innebære støtte til teknologier og digitalisering relatert til innovative tekstiler, som produksjons- og materialgjenvinningsprosesser, og teknologi som adresserer utslipp av mikroplast.

For å stimulere EUs marked for bærekraftige og sirkulære tekstiler, skal det vurderes å sette mål for økt ombruk og materialgjenvinning samt for grønne offentlige anskaffelser.

Videre vil EU-kommisjonen foreslå tiltak for at tekstilbransjen skal bli en del av en sirkulær økonomi, adressere svakheter med tanke på bærekraftig produksjon og forbruk, innhold av helse- og miljøskadelige stoffer, forbedre innsamling av tekstilavfall og materialgjenvinning samt bygge kapasitet. De vil fremme design for sirkulær økonomi, herunder sikre bruk av sekundære råvarer og adressere innhold av miljøgifter.

For å stimulere til et mer bærekraftig forbruk, vil EU-kommisjonen bl.a. vurdere insentiver til "produkter-som-tjeneste" og andre bærekraftige forretningsmodeller. Initiativet vil fremme frivillig bruk av miljømerker som EU Ecolabel, og se på synergier med den nye forbrukeragendaen (the New Concumer Agenda).

Det vil bli vurdert hvilken rolle produsentansvar kan ha for å fremme bærekraftige tekstiler og behandling av tekstilavfall i tråd med avfallshierarkiet, og for å støtte medlemslandenes gjennomføring av vedtatte EU-krav om separat innsamling av tekstilavfall innen 2025.

Initiativet vil også se på hvordan man kan styrke beskyttelse av menneskerettigheter og miljø, inkludert sporbarhet og transparens.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Tekstilstrategien vil i seg selv ikke gi noen rettslige konsekvenser for Norge, men kan få rettslige konsekvenser dersom strategien på sikt leder til revisjon eller utvikling av EU-regelverk (forutsatt at det er relevant og akseptabelt for Norge).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Tekstilstrategien vil ikke i seg selv gi økonomiske og administrative konsekvenser for Norge, men dette vil følge av tiltak og virkemidler som på sikt følger av strategien.

Status
Europakommisjonen la frem et veikart for EUs strategi om tekstiler 5. januar 2021.

Industri og andre interessenter vil involveres gjennom workshops, konferanser, og en 12 ukers offentlig høring som vil bli publisert i EUs "Have you say" portal.