(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.9.2026)

Sammendrag av innhold

Meldingen om økt sirkularitet i plastsektoren ble lagt frem av Kommisjonen 23. desember 2025. Kommisjonen beskriver meldingen som første pilot for å styrke den sirkulære økonomien i EU med et særskilt fokus på plast. Meldingen er dermed lenket til den nye Circular Economy Act som Kommisjonen har varslet at blir publisert senere i 2026 og som har som mål å adressere sentrale strukturelle barrierer i dagens marked og etablere et indre marked for avfall og sekundære råmaterialer. 

Bakgrunnen for meldingen er alvorlige utfordringer i europeisk plastgjenvinningsindustri: fallende lønnsomhet og økende import av billige plastprodukter – tidvis feilaktig deklarert som materialgjenvunnet. Dette går utover EUs materialgjenvinningskapasitet og mulighet til å levere på etterspørsel etter materialgjenvunnet plast, som er antatt å øke i årene fremover. Materialgjenvinningskapasiteten i Europa var i 2023 13.2 millioner tonn, og det forventes en nedgang i kapasitet på rundt 1 millioner tonn mot slutten av 2025.

Meldingen skisserer tiltak som EU-kommisjonen mener kan gi kortsiktig støtte til plastindustrien, og er et forsøk på å snu den negative utviklingen.  

Meldingen retter seg mot tre hovedspor: 

1. Overkomme fragmentering i markedet for materialgjenvunnet plast, med følgende tiltak: 

• Nye kriterier for avfallsfasens opphør (end-of-waste kriterier under rammedirektivet om avfall) for mekanisk materialgjenvunnet termoplast. Hensikten med rettsakten er å tydeliggjøre kravene for når plastavfall slutter å være avfall, og gjennom dette å bidra til et velfungerende indre marked for materialgjenvunnet plast. Forslaget er blitt lagt frem, se separat EØS-notat for mer informasjon. 
• Nye harmoniserte EU-regler om beregning, verifikasjon og rapportering av innhold av materialgjenvunnet plast i engangs drikkevareemballasje. Disse nye reglene muliggjør at ikke bare mekanisk materialgjenvunnet plast, men også kjemisk materialgjenvunnet plast kan telles mot oppnåelse av mål om materialgjenvunnet innhold for PET-flasker. Utkast til gjennomføringsrettsakten fikk støtte av medlemslandene i den relevante komitéen 6. februar 2026, mer informasjon i separat EØS-notat. 
• Relansering av Circular Plastics Alliance (CPA) i 2026, med nytt mandat og arbeidsprogram. 

2. Sikre rettferdig konkurranse, med følgende tiltak: 

• Endring av forordning (EU) 2022/1616 om materialgjenvunnet plast i matkontaktmaterialer (forslag varslet for Q2 2026), med endringer som setter strengere dokumentasjonskrav, særlig for importert materialgjenvunnet plast. 
• Utvikling av nye varenumre i EUs tolltariff, den Kombinerte Nomenklatur (Combined Nomenclature, CN), som skiller mellom importert primær plast og materialgjenvunnet plast. Dagens tolltariff skiller ikke mellom primær plast og materialgjenvunnet plast, og er heller ikke detaljerte nok til å gi god oversikt over import av plastmaterialer, varer og avfall. Formålet med endring i varenumrene er å gjøre det mulig å skille primær plast fra materialgjenvunnet plast. Først for å kunne følge opp krav i forordning om materialgjenvunnet plast i matkontaktmaterialer og senere for eventuelle andre produktgrupper og regelverk  (varslet for Q2 2026). 
• Styrket tilsyn av gjenvinningsanlegg utenfor EU og støtte til laboratorier som gjennomfører analyser av bl.a. materialgjenvunnet PET. 
• Kartlegging av behov for ytterligere tiltak for å sikre like konkurransevilkår. 

3. Styrket innovasjon og investeringer 

Kommisjonen varsler: 

• En pilot for “Trans-Regional Circularity Hubs” (Q1 2026) under Competitiveness Coordination Tool. En studie for å identifisere investeringsgapet og investeringsmuligheter, som skal utvikle makroøkonomiske og makrofinansielle indikatorer for å bedre vise hvordan sirkularitet bidrar til EUs vekst og konkurranseevne.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Meldingen er ikke rettsakt og vil ikke innlemmes i EØS-avtalen.  

Økonomiske og administrative konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Norge støtter generelt tiltak som styrker sirkulær økonomi. Noen av de konkrete tiltakene inkludert i meldingen (kjemisk materialgjenvinning av PET-flasker) var allerede foreslått før meldingen ble publisert, mens nye kriterer for avfallsfasens opphør (end-of-waste) for mekanisk materialgjenvinning av termoplast ble lagt frem samtidig som meldingen. Miljømyndighetene har ansvar for oppfølging av disse regelverkene. 

Tiltak som gjelder endringer i regelverket for plast som skal brukes i kontakt med mat og nye varenumre i EUs tolltariff, er varslet publisert i 2026.  I EØS er det strenge krav til materialgjenvunnet plast i kontakt med mat for å sikre at mattryggheten er ivaretatt. Separate tollkoder vil gjøre det enklere for aktuelle myndigheter, som Mattilsynet, å utføre målrettet kontroll med importert materialgjenvunnet plast mot dette regelverket, og slik bidra til å sikre rettferdig konkurranse mellom EØS-produsert og importert plast. EUs tolltariff brukes ikke ved deklarering av varer inn og ut av Norge. De endringene som omtales i plastpakken til EU sin tolltariff gjelder altså ikke den norske tolltariffen, men vil kreve separat vurdering og vedtak. Det må vurderes hvorvidt det er hensiktsmessig med en tilsvarende endring i den norske tolltariffen for å kunne skille mellom primær plast og materialgjenvunnet plast.

Meldingen legger i tillegg blant annet opp til tettere samarbeid med industrien, særlig gjennom den gjenopprettede Circular Plastics Alliance. Konkret ønsker kommisjonen å bruke dette forumet til blant annet å kartlegge hvilke nye tiltak som kan styrke plastgjenvinningsindustrien.