Gjennomføring og videreutvikling av en felles visumpolitikk i EU
Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet og Rådet. Gjennomføring og utvikling av en felles visumpolitikk for å anspore til vekst i EU
Communication from the Commission to the European Parliament and the Council. Implementation and development of the common visa policy to spur growth in the EU
Omtale publisert av EU-delegasjonen 16.11.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra Norges EU-delegasjons omtale 16.11.2012)
Nye visuminitiativ skal skape økonomisk vekst
Å gjøre det lettere for enkelte tredjelandsborgere å komme til Europa som turist er blant forslagene Europakommisjonen presenterte 7. november på visumområdet. Målet med forslagene er å stimulere til økonomisk vekst i EU. Lettelser på visumområdet må imidlertid finne sted innenfor trygge rammer. Migrasjonsråd Magne Holter rapporterer.
Europakommisjonen la fram en melding til Rådet og Europaparlamentet om hvordan den felles europeiske visumpolitikken kan brukes til å stimulere til økonomisk vekst i EU.
Kommisjonen tenker seg at vekst blant annet kan oppnås ved:
• Å stimulere til økt turisme gjennom lettelser i visumprosedyrene. Dette kan blant annet gjelde for visumsøkere fra land som Kina og India.
• Å styrke det lokale Schengen-samarbeidet. Kommisjonen la frem en rapport om dette. Denne inneholder en rekke anbefalinger. I grove trekk ønsker Kommisjonen at de konsulære tjenestene ved medlemslandenes ambassader bidrar til en mer harmonisert praksis. Kommisjonen ønsker blant annet at det lokale Schengen-samarbeidet i større grad utnytter det handlingsrommet man har for å gi lettelser innenfor rammene av visumforordningen. På den måten antar Kommisjonen at presset mot EU for å inngå visumfasiliteringsavtaler avtar.
• Å gi visumfrihet til flere land. I denne omgang foreslår Kommisjonen å gjøre dette for 16 øystater i henholdsvis Karibia og Stillehavet. Dette må gjøres gjennom endring i forordning om fastsettelse av liste over tredjeland hvis statsborgere skal være i besittelse av visum ved kryssing av de ytre grensene, og listen over de tredjeland hvis statsborgere er fritatt for dette kravet. Norge og de andre Schengen-assosierte landene vil som vanlig ta del i denne lovgivningsprosessen.
Langsiktig trend med visumliberalisering
Kommisjonen har forberedt disse sakene over noe tid, og arbeidet har i det minste hatt drahjelp fra andre deler av Kommisjonen enn Generaldirektoratet for innenrikssaker. Forslagene må også sies å være i tråd med en langsiktig trend i retning av lettelser i visumforholdene med tredjeland, men går i så måte i motsatt lei enn de rådende holdningene i mange medlemsland.
For tiden er det stort fokus på at visumliberaliseringene for landene Serbia, Makedonia, Montenegro, Albania og Bosnia-Herzegovina for et par år siden har ført til en sterk økning i tallet på asylsøkere for noen EU-land. Ettersom de aller fleste asylsøknadene er svakt begrunnet, anses dette som et misbruk av visumfriheten.
For å få et verktøy for å motvirke slike utslag, har Kommisjonen foreslått å innføre en mekanisme for suspensjon av visumfriheten i tilfeller av misbruk. Dette er nå til behandling i Rådet og Parlamentet. Den svenske migrasjonsministeren Tobias Billström sa under det siste Justis- og innenriksrådet 25. oktober at Rådet ikke bør akseptere å gi nye tredjeland visumfrihet før en suspensjonsmekanisme er på plass i regelverket.
Nå er neppe noen av de 16 landene som foreslås gitt visumfrihet særlig problematiske i migrasjonssammenheng. Det kan likevel stilles spørsmålstegn ved tidspunktet for forslaget.
Nye visuminitiativ skal skape økonomisk vekst
Å gjøre det lettere for enkelte tredjelandsborgere å komme til Europa som turist er blant forslagene Europakommisjonen presenterte 7. november på visumområdet. Målet med forslagene er å stimulere til økonomisk vekst i EU. Lettelser på visumområdet må imidlertid finne sted innenfor trygge rammer. Migrasjonsråd Magne Holter rapporterer.
Europakommisjonen la fram en melding til Rådet og Europaparlamentet om hvordan den felles europeiske visumpolitikken kan brukes til å stimulere til økonomisk vekst i EU.
Kommisjonen tenker seg at vekst blant annet kan oppnås ved:
• Å stimulere til økt turisme gjennom lettelser i visumprosedyrene. Dette kan blant annet gjelde for visumsøkere fra land som Kina og India.
• Å styrke det lokale Schengen-samarbeidet. Kommisjonen la frem en rapport om dette. Denne inneholder en rekke anbefalinger. I grove trekk ønsker Kommisjonen at de konsulære tjenestene ved medlemslandenes ambassader bidrar til en mer harmonisert praksis. Kommisjonen ønsker blant annet at det lokale Schengen-samarbeidet i større grad utnytter det handlingsrommet man har for å gi lettelser innenfor rammene av visumforordningen. På den måten antar Kommisjonen at presset mot EU for å inngå visumfasiliteringsavtaler avtar.
• Å gi visumfrihet til flere land. I denne omgang foreslår Kommisjonen å gjøre dette for 16 øystater i henholdsvis Karibia og Stillehavet. Dette må gjøres gjennom endring i forordning om fastsettelse av liste over tredjeland hvis statsborgere skal være i besittelse av visum ved kryssing av de ytre grensene, og listen over de tredjeland hvis statsborgere er fritatt for dette kravet. Norge og de andre Schengen-assosierte landene vil som vanlig ta del i denne lovgivningsprosessen.
Langsiktig trend med visumliberalisering
Kommisjonen har forberedt disse sakene over noe tid, og arbeidet har i det minste hatt drahjelp fra andre deler av Kommisjonen enn Generaldirektoratet for innenrikssaker. Forslagene må også sies å være i tråd med en langsiktig trend i retning av lettelser i visumforholdene med tredjeland, men går i så måte i motsatt lei enn de rådende holdningene i mange medlemsland.
For tiden er det stort fokus på at visumliberaliseringene for landene Serbia, Makedonia, Montenegro, Albania og Bosnia-Herzegovina for et par år siden har ført til en sterk økning i tallet på asylsøkere for noen EU-land. Ettersom de aller fleste asylsøknadene er svakt begrunnet, anses dette som et misbruk av visumfriheten.
For å få et verktøy for å motvirke slike utslag, har Kommisjonen foreslått å innføre en mekanisme for suspensjon av visumfriheten i tilfeller av misbruk. Dette er nå til behandling i Rådet og Parlamentet. Den svenske migrasjonsministeren Tobias Billström sa under det siste Justis- og innenriksrådet 25. oktober at Rådet ikke bør akseptere å gi nye tredjeland visumfrihet før en suspensjonsmekanisme er på plass i regelverket.
Nå er neppe noen av de 16 landene som foreslås gitt visumfrihet særlig problematiske i migrasjonssammenheng. Det kan likevel stilles spørsmålstegn ved tidspunktet for forslaget.