Handlingsplan for miljøteknologi
Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet og Rådet om utvikling av en handlingsplan for miljøteknologi
Nærmere omtale
Miljøverndepartementets bakgrunnsnotat - desember 2007
Sammendrag av innhold
Kommisjonen la 26. mars 2003 fram en melding om utvikling av en handlingsplan for miljøteknologi, Developing an action plan for environmental technology, KOM (2003) 131 final. Den 28. januar 2004 la Kommisjonen så fram et forslag til handlingsplan, Stimulating Technologies for Sustainable Development: An Environmental Technologies Action Plan for the European Union, KOM (2004) 38 final.
Et av formålene med handlingsplanen er å overvinne barrierene som eksisterer for å ta i bruk ny miljøteknologi, enten det gjelder forutsetningene for overgang fra tradisjonell til ny teknologi eller det dreier seg om manglende tilgang til kapital. Gjennom denne satsingen er ambisjonen også å nå målsettinger for bærekraftig utvikling på en kostnadseffektiv måte, skape nye arbeidsplasser på høyt teknologisk nivå og samtidig styrke EU-områdets konkurranseevne i en global økonomi.
Handlingsplanen ses på som et innspill til oppfølging av Lisboa-strategien. Handlingsplanen ses også på som et verktøy for å nå målet om å bryte den direkte forbindelsen som ofte har eksistert mellom økonomisk vekst og negative miljøeffekter. I gjennomføringen av Lisboa-strategien snakker man derfor om 'bærekraftig vekst'. Handlingsplanen ses videre i nær sammenheng med EUs rammeprogram for forskning og det sjette miljøhandlingsprogrammet. I tillegg ses handlingsplanen som ledd i EUs oppfølging av FN-toppmøtet for bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002. Handlingsplanen er utarbeidet av generaldirektoratene for forskning og miljø.
Handlingsplanen beskriver 11 prioriterte tiltaksområder som skal følges opp av Kommisjonen og nasjonale og regionale myndigheter, i samarbeid med næringsliv og forskningsmiljøer. Dette omfatter blant annet:
- etablering av tre teknologiplattformer som skal samle forskere, industri, finansiertingsinstitusjoner, beslutningsaktører og andre berørte. Disse skal sammen bygge opp langsiktige visjoner og virkemidler for å realisere markedspotensialet for utvalgte teknologiområder. Disse er: 1) hydrogen og brenselsceller (oppstart i 2004), 2) solenergi (oppstart i 2004), 3) vannforsynings- og sanitærteknologi (oppstart i 2005).
- fastsetting av ambisiøse miljøprestasjonsmål i tilknytning til nye produkter, prosesser og tjenester (for eksempel gjennom miljømerking).
- mobilisering av risikokapital for investeringer i miljøteknologi, spesielt innenfor klima- og energiområdet, og i forhold til små og mellomstore bedrifter.
Videre tar handlingsplanen sikte på å styrke forskning på miljøteknologi, støtte demonstrasjon og utprøving av ny, lovende teknologi - og styrke samordningen av EU-programmer på dette området. Det skal også etableres nettverk av testsentra for å prøve ut yteevne og fastsette standarder.
Sammendrag av innhold
Kommisjonen la 26. mars 2003 fram en melding om utvikling av en handlingsplan for miljøteknologi, Developing an action plan for environmental technology, KOM (2003) 131 final. Den 28. januar 2004 la Kommisjonen så fram et forslag til handlingsplan, Stimulating Technologies for Sustainable Development: An Environmental Technologies Action Plan for the European Union, KOM (2004) 38 final.
Et av formålene med handlingsplanen er å overvinne barrierene som eksisterer for å ta i bruk ny miljøteknologi, enten det gjelder forutsetningene for overgang fra tradisjonell til ny teknologi eller det dreier seg om manglende tilgang til kapital. Gjennom denne satsingen er ambisjonen også å nå målsettinger for bærekraftig utvikling på en kostnadseffektiv måte, skape nye arbeidsplasser på høyt teknologisk nivå og samtidig styrke EU-områdets konkurranseevne i en global økonomi.
Handlingsplanen ses på som et innspill til oppfølging av Lisboa-strategien. Handlingsplanen ses også på som et verktøy for å nå målet om å bryte den direkte forbindelsen som ofte har eksistert mellom økonomisk vekst og negative miljøeffekter. I gjennomføringen av Lisboa-strategien snakker man derfor om 'bærekraftig vekst'. Handlingsplanen ses videre i nær sammenheng med EUs rammeprogram for forskning og det sjette miljøhandlingsprogrammet. I tillegg ses handlingsplanen som ledd i EUs oppfølging av FN-toppmøtet for bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002. Handlingsplanen er utarbeidet av generaldirektoratene for forskning og miljø.
Handlingsplanen beskriver 11 prioriterte tiltaksområder som skal følges opp av Kommisjonen og nasjonale og regionale myndigheter, i samarbeid med næringsliv og forskningsmiljøer. Dette omfatter blant annet:
- etablering av tre teknologiplattformer som skal samle forskere, industri, finansiertingsinstitusjoner, beslutningsaktører og andre berørte. Disse skal sammen bygge opp langsiktige visjoner og virkemidler for å realisere markedspotensialet for utvalgte teknologiområder. Disse er: 1) hydrogen og brenselsceller (oppstart i 2004), 2) solenergi (oppstart i 2004), 3) vannforsynings- og sanitærteknologi (oppstart i 2005).
- fastsetting av ambisiøse miljøprestasjonsmål i tilknytning til nye produkter, prosesser og tjenester (for eksempel gjennom miljømerking).
- mobilisering av risikokapital for investeringer i miljøteknologi, spesielt innenfor klima- og energiområdet, og i forhold til små og mellomstore bedrifter.
Videre tar handlingsplanen sikte på å styrke forskning på miljøteknologi, støtte demonstrasjon og utprøving av ny, lovende teknologi - og styrke samordningen av EU-programmer på dette området. Det skal også etableres nettverk av testsentra for å prøve ut yteevne og fastsette standarder.