Hvitbok om europeisk rammeverk for tiltak mot klimaendringer
Hvitbok: Tilpasning til klimaendringer - mot et europeisk rammeverk for tiltak
EØS-notat (nytt) offentliggjort 15.10.2009
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.4.2011)
Sammendrag av innhold
Kommisjonen la fram hvitboken 1. april 2009. Den presenterer en overordnet strategi for Europas tilpasning til klimaendringene. Strategien har til formål å bidra til en helhetlig tilnærming mellom sektorer og på tvers av forvaltningsnivåer, og at effektive tiltak blir iverksatt til rett tid. Hvitboken bygger på omfattende konsultasjoner etter framleggelsen av grønnbok for klimatilpasning i 2007, Green Paper – Adapting to climate change in Europe – options for EU action (KOM (2007)354). Grønnboken er det første politiske initiativet innen klimatilpasning i EU. Her foreslår Kommisjonen at EUs tilpasningsarbeid baseres på fire pilarer, men en slik prioritering vedtas ikke i grønnboken. Første pilar er tidlig tilpasningsinnsats i EU, blant annet ved gjennomføring og endring av eksisterende og kommende lovgivning og politikk. Den andre pilaren er integrering av tilpasningskrav i EUs eksterne anliggender. Den tredje pilaren er å redusere usikkerhet ved å utvide kunnskapsgrunnlaget gjennom integrert klimaforskning. Den fjerde pilaren er å involvere det europeiske samfunn, næringsliv og offentlig sektor i forberedelsen av koordinerte og omfattende tilpasningsstrategier. I hvitboken er rammeverket som presenteres innrettet slik at det skal være fleksibelt å ta opp i seg nye forutsetninger og ny kunnskap etter hvert som ny kunnskap blir tilgjengelig. Rammeverket vil bygge på og utfylle landenes egne strategier og tiltak, og støtte oppunder en bredere internasjonal tilpasningsinnsats, spesielt i utviklingsland. Hvitboken etablerer en prosess i flere faser. Første fase fra 2009-2012 vil fokusere på utfordringene som beskrevet i de fire søylene nedenfor. Dette skal utgjøre et grunnlag for en mer helhetlig tilpasningsstrategi i den andre fasen fra 2012.
Det legges opp til arbeid rundt fire hovedlinjer: 1) Styrke kunnskapsbasen: For å beskrive bedre konsekvensene av klimaendringene, forstå de samfunnsøkonomiske aspektene, få oversikt over kostnads- og nyttevurderinger og formidle erfaringer fra konkret tilpasningsarbeid. Som ledd i dette vil EU utvikle en nettbasert plattform for å samle inn, analysere og dele informasjon (Clearing House). 2) Integrere tilpasningshensynet i EUs sentrale politikkområder: For å redusere sårbarheten og styrke tilpasningsevnen skal hensynet til klimaendringene innarbeides i relevante politikkområder, blant annet miljø, landbruk, fiskeri, energi, transport m.v. 3) Finansiere og kombinere virkemidler for størst mulig effekt: På prioriterte områder vil EUs ulike støtteordninger og andre økonomiske instrumenter gjennomgås med tanke på å støtte opp under tilpasningsarbeidet, herunder vurdere forsikringssektorens rolle og mulighetene for å bruke en andel av inntektene fra salg av CO2 kvoter (ETS). 4) Støtte bredere internasjonalt arbeid med klimatilpasning: EU vil bidra til å styrke tilpasningskapasiteten i utviklingslandene som allerede opplever konsekvenser av klimaendringene, samarbeide om tilpasningsutfordringen med partnerland, herunder spesielt sårbare land i EUs randsone.
Vurdering
Hvitboken gjenspeiler prioriteringene Norge og andre land har gjort i tilpasningsarbeidet; fokus på utredning og utvikling av kunnskap, koordinering av sektorenes arbeid og oppbygning av nettverk og informasjonsressurser i denne første fasen. Norge har utstrakt samarbeid på en rekke områder hvor klimatilpasning blir viktig. Det gjelder blant annet i implementeringen av flomdirektivet.
Andre opplysninger
Den første nasjonale utredningen om konsekvenser av klimaendringer og behov for klimatilpasning ble overlevert Regjeringen 15. november 2010 (NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring). Rapporten vil oversettes til engelsk i sin helhet (medio mai).
Status
Kommisjonen har opprettet en overordnet styringsgruppe som hadde sitt første møte 23.09.2010 (Adaptation Steering Group). Det har ikke vært avholdt møte i styringsgruppen i 2011, men Norge vil inviteres som observatør på neste møte. Gruppen diskuterer de mer strategiske aspektene ved klimatilpasningsarbeidet innen EU. I det første møtet ble særlig kunnskapsoppbygging, risikovurderinger, sektorintegrasjon og dialog med næringsliv og lokale myndigheter fremhevet. Kommisjonen har dessuten opprettet en arbeidsgruppe for EUs tilpasningsarbeid, kalt ”Working Group on Knowledge Base on Climate Change Impacts, Vulnerability and Adaptation”. Arbeidsgruppen har ansvar for oppbygging kunnskapsgrunnlaget og kunnskapsformidling, hovedsakelig knyttet til utviklingen av en nettportal for klimatilpasning. Norge inviteres til arbeidsgruppen. Miljøverndepartementet avga i samråd med berørte departementer en samlet høringsuttalelse til grønnboken i brev av 30. november 2007. Også til hvitboken ble det gitt innspill til Kommisjonen. Rådet drøftet og ga sin tilslutning til hvitboken 25. juni 2009, jfr. Rådsdokument 10435/09 av 28. mai 2009. Det ble orientert om hvitboken i EØS-spesialutvalget for miljø 22. oktober 2009. Arbeidet som nå er påbegynt i EU skal munne ut i en strategi som er ventet å foreligge i 2013.
Sammendrag av innhold
Kommisjonen la fram hvitboken 1. april 2009. Den presenterer en overordnet strategi for Europas tilpasning til klimaendringene. Strategien har til formål å bidra til en helhetlig tilnærming mellom sektorer og på tvers av forvaltningsnivåer, og at effektive tiltak blir iverksatt til rett tid. Hvitboken bygger på omfattende konsultasjoner etter framleggelsen av grønnbok for klimatilpasning i 2007, Green Paper – Adapting to climate change in Europe – options for EU action (KOM (2007)354). Grønnboken er det første politiske initiativet innen klimatilpasning i EU. Her foreslår Kommisjonen at EUs tilpasningsarbeid baseres på fire pilarer, men en slik prioritering vedtas ikke i grønnboken. Første pilar er tidlig tilpasningsinnsats i EU, blant annet ved gjennomføring og endring av eksisterende og kommende lovgivning og politikk. Den andre pilaren er integrering av tilpasningskrav i EUs eksterne anliggender. Den tredje pilaren er å redusere usikkerhet ved å utvide kunnskapsgrunnlaget gjennom integrert klimaforskning. Den fjerde pilaren er å involvere det europeiske samfunn, næringsliv og offentlig sektor i forberedelsen av koordinerte og omfattende tilpasningsstrategier. I hvitboken er rammeverket som presenteres innrettet slik at det skal være fleksibelt å ta opp i seg nye forutsetninger og ny kunnskap etter hvert som ny kunnskap blir tilgjengelig. Rammeverket vil bygge på og utfylle landenes egne strategier og tiltak, og støtte oppunder en bredere internasjonal tilpasningsinnsats, spesielt i utviklingsland. Hvitboken etablerer en prosess i flere faser. Første fase fra 2009-2012 vil fokusere på utfordringene som beskrevet i de fire søylene nedenfor. Dette skal utgjøre et grunnlag for en mer helhetlig tilpasningsstrategi i den andre fasen fra 2012.
Det legges opp til arbeid rundt fire hovedlinjer: 1) Styrke kunnskapsbasen: For å beskrive bedre konsekvensene av klimaendringene, forstå de samfunnsøkonomiske aspektene, få oversikt over kostnads- og nyttevurderinger og formidle erfaringer fra konkret tilpasningsarbeid. Som ledd i dette vil EU utvikle en nettbasert plattform for å samle inn, analysere og dele informasjon (Clearing House). 2) Integrere tilpasningshensynet i EUs sentrale politikkområder: For å redusere sårbarheten og styrke tilpasningsevnen skal hensynet til klimaendringene innarbeides i relevante politikkområder, blant annet miljø, landbruk, fiskeri, energi, transport m.v. 3) Finansiere og kombinere virkemidler for størst mulig effekt: På prioriterte områder vil EUs ulike støtteordninger og andre økonomiske instrumenter gjennomgås med tanke på å støtte opp under tilpasningsarbeidet, herunder vurdere forsikringssektorens rolle og mulighetene for å bruke en andel av inntektene fra salg av CO2 kvoter (ETS). 4) Støtte bredere internasjonalt arbeid med klimatilpasning: EU vil bidra til å styrke tilpasningskapasiteten i utviklingslandene som allerede opplever konsekvenser av klimaendringene, samarbeide om tilpasningsutfordringen med partnerland, herunder spesielt sårbare land i EUs randsone.
Vurdering
Hvitboken gjenspeiler prioriteringene Norge og andre land har gjort i tilpasningsarbeidet; fokus på utredning og utvikling av kunnskap, koordinering av sektorenes arbeid og oppbygning av nettverk og informasjonsressurser i denne første fasen. Norge har utstrakt samarbeid på en rekke områder hvor klimatilpasning blir viktig. Det gjelder blant annet i implementeringen av flomdirektivet.
Andre opplysninger
Den første nasjonale utredningen om konsekvenser av klimaendringer og behov for klimatilpasning ble overlevert Regjeringen 15. november 2010 (NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring). Rapporten vil oversettes til engelsk i sin helhet (medio mai).
Status
Kommisjonen har opprettet en overordnet styringsgruppe som hadde sitt første møte 23.09.2010 (Adaptation Steering Group). Det har ikke vært avholdt møte i styringsgruppen i 2011, men Norge vil inviteres som observatør på neste møte. Gruppen diskuterer de mer strategiske aspektene ved klimatilpasningsarbeidet innen EU. I det første møtet ble særlig kunnskapsoppbygging, risikovurderinger, sektorintegrasjon og dialog med næringsliv og lokale myndigheter fremhevet. Kommisjonen har dessuten opprettet en arbeidsgruppe for EUs tilpasningsarbeid, kalt ”Working Group on Knowledge Base on Climate Change Impacts, Vulnerability and Adaptation”. Arbeidsgruppen har ansvar for oppbygging kunnskapsgrunnlaget og kunnskapsformidling, hovedsakelig knyttet til utviklingen av en nettportal for klimatilpasning. Norge inviteres til arbeidsgruppen. Miljøverndepartementet avga i samråd med berørte departementer en samlet høringsuttalelse til grønnboken i brev av 30. november 2007. Også til hvitboken ble det gitt innspill til Kommisjonen. Rådet drøftet og ga sin tilslutning til hvitboken 25. juni 2009, jfr. Rådsdokument 10435/09 av 28. mai 2009. Det ble orientert om hvitboken i EØS-spesialutvalget for miljø 22. oktober 2009. Arbeidet som nå er påbegynt i EU skal munne ut i en strategi som er ventet å foreligge i 2013.