Plan for beskyttelse av Europas vannressurser (Blueprint)
Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komite og Regionsutvalget. En plan for å beskytte Europas vannressurser
Communication from the Commission to the European Parliament, the Council, the European Economic and Social Committee, and the Committee of the Regions. A Blueprint to Safeguard Europe's Water Resources
EØS-notat offentiggjort 6.3.2013
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.3.2013)
Sammendrag av innhold
• EU-kommisjonen har offentliggjort den endelige utgaven av policy-dokumentet “Blueprint to Safeguard Europe’s Water Resources”. Dokumentet slår fast at det ennå ikke står bra nok til med vannmiljøet i Europa. Dokumentet peker på bedre gjennomføring, økt sektorintegrering og supplering av regelverk som løsninger på utfordringene. Arbeidet har pågått i over ett år, og er basert på et bredt grunnlag av underlagsrapporter, herunder “fitness-check”, flere rapporter fra det europeiske miljøbyrået EEA, og kommisjonenes vurderinger av landenes vannforvaltningsplaner.
• Dokumentets formål er å summere opp tilstanden Europas vannmiljø og peke ut utfordringer og mulige veier fremover for å forbedre tilstanden. Dokumentet er EU-kommisjonens anbefaling til Parlamentet og Rådet med tanke på videre arbeid under Vanndirektivet (2000/60/EF). Norge har implementert vanndiirektivet og tar del i den felleseuropeiske gjennomføringen og har gitt høringsuttalelse til policy-dokumentet.
Merknader
• Policy-dokumentet viser til direktiv 2000/60/EF om fastsettelse av rammer for felleskapets vannpolitikk
• Vanndirektivet er implementert i norsk rett gjennom vannforskriften
• Dokumentet slår fast at det ennå ikke står bra nok til med vannmiljøet i Europa. Viktige påvirkninger som hindrer måloppnåelse er klimaendring, arealbruk, energiproduksjon, industri, landbruk og tettsteder. Dokumentet peker på bedre gjennomføring og økt sektorintegrering som løsninger på utfordringene.
Blueprint-dokumentet er basert på et omfattende arbeid for å evaluere hvordan EUs vannpolitikk fungerer, og utreder justeringer fremover. EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet), som er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i Norge i form av vannforskriften, er viktigste direktivet i denne sammenhengen. Også andre datterdirektiver som er gjennomført i Norge som drikkevannsdirektivet, avløpsdirektivet, grunnvannsdirektivet og nitratdirektivet omfattes av gjennomgangen. Endringer knyttet til disse direktivene kan derfor få betydning for Norge som EØS-medlem, og norske myndigheter har bidratt med innspill der vi har hatt mulighet i prosessen. Blueprint-dokumentet skal behandles av Rådet og Parlamentet før vi vet hva som blir EUs vedtatte vannpolitikk videre. Det er derfor ennå uklart hvilke endringer som blir vedtatt, og hvilken betydning de kan få for Norge gjennom EØS. For Norges del blir den viktigste påvirkningsmuligheten videre å delta i utformingen av hvordan Blueprint-dokumentet skal følges opp i det konkrete arbeidet under den felles gjennomføringsstrategien for vanndirektivet. (Lenke til “Blueprint” med underlagsrapporter: http://ec.europa.eu/environment/water/blueprint/).
Under veis i arbeidet var en rapport med forslag til ulike politikk-alternativer (Policy options for the blueprint) på høring, og Norge sendte inn en høringsuttalelse.Hovedpunkter i den norske høringsuttalelsen var at vanndirektivet er et godt og nyttig direktiv, som har medført en mer helhetlig, økosystembasert og målrettet vannforvaltning. Det ble vist til at direktivet er omfattende og ambisiøst, og at gjennomføringen derfor nødvendigvis tar tid. Videre må iverksatte tiltak ofte virke i flere år før effektene blir målbare. Også reduksjon i forverring av tilstand må anses å være et positivt skritt på veien for måloppnåelse. Direktivet må få virke i flere år før vanndirektiv-regelverket vurderes endret, og det vises til planlagt revisjon i 2019. (Mindre revisjoner/tekniske justeringer kan derimot være aktuelt, slik som feks oppdatering av liste over prioriterte stoffer.)
Norge laget i 2009 vannforvaltningsplaner som følger EU-landenes tidsskjema. Disse planene omfatter om lag 20 % av vannet vårt, og planene ble godkjent ved kongelig resolusjon i 2010. Disse planene ble innrapportert til ESA og EU-kommisjonen har tatt de med i sin samlede vurdering av gjennomføringen i alle landene. Kommisjonens vurdering inneholder mye positivt, men det forhindrer ikke at de kommer opp med femten punkter for forbedring. Mangelfull overvåking av vannmiljøet er det punktet som kommer øverst på listen.
Sammendrag av innhold
• EU-kommisjonen har offentliggjort den endelige utgaven av policy-dokumentet “Blueprint to Safeguard Europe’s Water Resources”. Dokumentet slår fast at det ennå ikke står bra nok til med vannmiljøet i Europa. Dokumentet peker på bedre gjennomføring, økt sektorintegrering og supplering av regelverk som løsninger på utfordringene. Arbeidet har pågått i over ett år, og er basert på et bredt grunnlag av underlagsrapporter, herunder “fitness-check”, flere rapporter fra det europeiske miljøbyrået EEA, og kommisjonenes vurderinger av landenes vannforvaltningsplaner.
• Dokumentets formål er å summere opp tilstanden Europas vannmiljø og peke ut utfordringer og mulige veier fremover for å forbedre tilstanden. Dokumentet er EU-kommisjonens anbefaling til Parlamentet og Rådet med tanke på videre arbeid under Vanndirektivet (2000/60/EF). Norge har implementert vanndiirektivet og tar del i den felleseuropeiske gjennomføringen og har gitt høringsuttalelse til policy-dokumentet.
Merknader
• Policy-dokumentet viser til direktiv 2000/60/EF om fastsettelse av rammer for felleskapets vannpolitikk
• Vanndirektivet er implementert i norsk rett gjennom vannforskriften
• Dokumentet slår fast at det ennå ikke står bra nok til med vannmiljøet i Europa. Viktige påvirkninger som hindrer måloppnåelse er klimaendring, arealbruk, energiproduksjon, industri, landbruk og tettsteder. Dokumentet peker på bedre gjennomføring og økt sektorintegrering som løsninger på utfordringene.
Blueprint-dokumentet er basert på et omfattende arbeid for å evaluere hvordan EUs vannpolitikk fungerer, og utreder justeringer fremover. EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet), som er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i Norge i form av vannforskriften, er viktigste direktivet i denne sammenhengen. Også andre datterdirektiver som er gjennomført i Norge som drikkevannsdirektivet, avløpsdirektivet, grunnvannsdirektivet og nitratdirektivet omfattes av gjennomgangen. Endringer knyttet til disse direktivene kan derfor få betydning for Norge som EØS-medlem, og norske myndigheter har bidratt med innspill der vi har hatt mulighet i prosessen. Blueprint-dokumentet skal behandles av Rådet og Parlamentet før vi vet hva som blir EUs vedtatte vannpolitikk videre. Det er derfor ennå uklart hvilke endringer som blir vedtatt, og hvilken betydning de kan få for Norge gjennom EØS. For Norges del blir den viktigste påvirkningsmuligheten videre å delta i utformingen av hvordan Blueprint-dokumentet skal følges opp i det konkrete arbeidet under den felles gjennomføringsstrategien for vanndirektivet. (Lenke til “Blueprint” med underlagsrapporter: http://ec.europa.eu/environment/water/blueprint/).
Under veis i arbeidet var en rapport med forslag til ulike politikk-alternativer (Policy options for the blueprint) på høring, og Norge sendte inn en høringsuttalelse.Hovedpunkter i den norske høringsuttalelsen var at vanndirektivet er et godt og nyttig direktiv, som har medført en mer helhetlig, økosystembasert og målrettet vannforvaltning. Det ble vist til at direktivet er omfattende og ambisiøst, og at gjennomføringen derfor nødvendigvis tar tid. Videre må iverksatte tiltak ofte virke i flere år før effektene blir målbare. Også reduksjon i forverring av tilstand må anses å være et positivt skritt på veien for måloppnåelse. Direktivet må få virke i flere år før vanndirektiv-regelverket vurderes endret, og det vises til planlagt revisjon i 2019. (Mindre revisjoner/tekniske justeringer kan derimot være aktuelt, slik som feks oppdatering av liste over prioriterte stoffer.)
Norge laget i 2009 vannforvaltningsplaner som følger EU-landenes tidsskjema. Disse planene omfatter om lag 20 % av vannet vårt, og planene ble godkjent ved kongelig resolusjon i 2010. Disse planene ble innrapportert til ESA og EU-kommisjonen har tatt de med i sin samlede vurdering av gjennomføringen i alle landene. Kommisjonens vurdering inneholder mye positivt, men det forhindrer ikke at de kommer opp med femten punkter for forbedring. Mangelfull overvåking av vannmiljøet er det punktet som kommer øverst på listen.