Rammeverk for EUs klima- og energipolitikk i perioden 2020-2030
Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komite og Regionsutvalget. Et rammeverk for klima- og energipolitikk i perioden 2020-2030
Communication from the Commission to the European Parliament, the Council, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions. A policy framework for climate and energy in the period from 2020 to 2030
EØS-notat offentliggjort 08.03.2014
Et EØS-notat om Kommisjonens forslag til rammeverk for EUs klima- og energipolitikk fram til 2030 ble offentliggjort 8. mars 2014. Blant tiltakene Kommisjonen foreslår er en utslippsreduksjon av drivhusgasser med 40 prosent i forhold til 1990-nivået, et EU-bindende mål for fornybar energi på minst 27 prosent, nye mål for energieffektivitet, en ny forvaltningsmodell og nye indikatorer for å sikre et konkurransedyktig og forsyningssikkert energisystem.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.12.2014)
Sammendrag av innhold
Det europeiske råd vedtok i oktober 2014, basert på melding om rammeverket fra EU-kommisjonen, et bindende mål for reduksjoner i klimagassutslipp på minst 40 prosent (sammenliknet med 1990-nivå), hvor alle utslippskutt skal gjennomføres i EU uten bruk av internasjonale kreditter. Dette er i tråd med veikartet som peker mot 80-95 prosent utslippskutt i 2050. Målet om utslippsreduksjon på minst 40% skal oppnås ved en samlet reduksjon i EUs kvotesystem på 43% sammenlignet med 2005-nivå, mens ikke-kvotepliktig sektor skal redusere utslippene med 30% sammenlignet med 2005-nivå. I kvotesystemet skal den faste årlige reduksjonen i kvotemengden økes til 2,2 prosent fra 2021, mot dagens 1,74 prosent som gjelder frem til 2020. Rådet vedtok også at det skal etableres en markedsstabiliserende reserve i kvotemarkedet med virkning fra 2021. Involverte komiteer i Europaparlamentet vil drøfte framlegget fram til slutten av februar 2015 og deretter innlede forhandlinger med Rådet med sikte på vedtak før sommeren 2015. En beslutning om landenes fordeling av utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor forventes også i 2015.
Det innføres et bindende 2030-mål om minst 27 prosent fornybar energi og et indikativt mål om minst 27 prosent energieffektivisering. Målene skal gjelde på EU-nivå og ikke fordeles på hvert enkelt medlemsland. Energimålene skal sikres med et nytt styringssystem som kommisjonen forventes å utforme i tiden som kommer. I tillegg ble det fastsatt en ambisjon om 15 prosent overføringskapasitet for elektrisitet mellom land (målt i forhold til installert produksjonskapasitet).
Sakkyndige instansers merknader
Klima- og miljødepartementet (KLD) og Olje- og energidepartementet (OED) har delt ansvar for rammeverket for klima- og energipolitikk. Det ble orientert om forslaget til nytt klima- og energirammeverk på Spesialutvalget for miljø den 4. februar 2014, det har også blitt orientert om forslaget i Spesialutvalget for energi. I tillegg har det blitt det orientert i henholdsvis OEDs EØS-kontaktutvalg og KLDs EØS-referansegruppe. Norge sendte innspill til EUs 2030-rammeverk for klima og energi den 19. desember 2013. Et nytt innspill ble sendt 19. mars 2014.
Norges siste innspill ble overlevert i forbindelse med EUs energirådsmøte i Milano 6. oktober 2014: http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/Protokoll/141006-posisjonspapir-EU-klima-energi.pdf
Status
Europakommisjonen la 22. januar 2014 fram forslag til nytt klima- og energirammeverk for perioden fra 2020 til 2030. Det ble samtidig lagt fram en konsekvensutredning og en rapport om energipriser og -kostnader. Europakommisjonen la 23. juli 2014 fram en melding om energieffektivisering. Første del av arbeidet med nytt rammeverk var Grønnboken om klima og energi for 2030, som ble lagt fram i mars 2013. Deretter fulgte en bred debatt om EUs energi-, industri-, og klimapolitikk. Forslaget til nytt klima- og energirammeverk ble drøftet på møtet i Det europeiske råd 20.-21. mars 2014. Endelig vedtak ble fattet på møtet i Det europeiske råd 24. oktober 2014.
Sammendrag av innhold
Det europeiske råd vedtok i oktober 2014, basert på melding om rammeverket fra EU-kommisjonen, et bindende mål for reduksjoner i klimagassutslipp på minst 40 prosent (sammenliknet med 1990-nivå), hvor alle utslippskutt skal gjennomføres i EU uten bruk av internasjonale kreditter. Dette er i tråd med veikartet som peker mot 80-95 prosent utslippskutt i 2050. Målet om utslippsreduksjon på minst 40% skal oppnås ved en samlet reduksjon i EUs kvotesystem på 43% sammenlignet med 2005-nivå, mens ikke-kvotepliktig sektor skal redusere utslippene med 30% sammenlignet med 2005-nivå. I kvotesystemet skal den faste årlige reduksjonen i kvotemengden økes til 2,2 prosent fra 2021, mot dagens 1,74 prosent som gjelder frem til 2020. Rådet vedtok også at det skal etableres en markedsstabiliserende reserve i kvotemarkedet med virkning fra 2021. Involverte komiteer i Europaparlamentet vil drøfte framlegget fram til slutten av februar 2015 og deretter innlede forhandlinger med Rådet med sikte på vedtak før sommeren 2015. En beslutning om landenes fordeling av utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor forventes også i 2015.
Det innføres et bindende 2030-mål om minst 27 prosent fornybar energi og et indikativt mål om minst 27 prosent energieffektivisering. Målene skal gjelde på EU-nivå og ikke fordeles på hvert enkelt medlemsland. Energimålene skal sikres med et nytt styringssystem som kommisjonen forventes å utforme i tiden som kommer. I tillegg ble det fastsatt en ambisjon om 15 prosent overføringskapasitet for elektrisitet mellom land (målt i forhold til installert produksjonskapasitet).
Sakkyndige instansers merknader
Klima- og miljødepartementet (KLD) og Olje- og energidepartementet (OED) har delt ansvar for rammeverket for klima- og energipolitikk. Det ble orientert om forslaget til nytt klima- og energirammeverk på Spesialutvalget for miljø den 4. februar 2014, det har også blitt orientert om forslaget i Spesialutvalget for energi. I tillegg har det blitt det orientert i henholdsvis OEDs EØS-kontaktutvalg og KLDs EØS-referansegruppe. Norge sendte innspill til EUs 2030-rammeverk for klima og energi den 19. desember 2013. Et nytt innspill ble sendt 19. mars 2014.
Norges siste innspill ble overlevert i forbindelse med EUs energirådsmøte i Milano 6. oktober 2014: http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/Protokoll/141006-posisjonspapir-EU-klima-energi.pdf
Status
Europakommisjonen la 22. januar 2014 fram forslag til nytt klima- og energirammeverk for perioden fra 2020 til 2030. Det ble samtidig lagt fram en konsekvensutredning og en rapport om energipriser og -kostnader. Europakommisjonen la 23. juli 2014 fram en melding om energieffektivisering. Første del av arbeidet med nytt rammeverk var Grønnboken om klima og energi for 2030, som ble lagt fram i mars 2013. Deretter fulgte en bred debatt om EUs energi-, industri-, og klimapolitikk. Forslaget til nytt klima- og energirammeverk ble drøftet på møtet i Det europeiske råd 20.-21. mars 2014. Endelig vedtak ble fattet på møtet i Det europeiske råd 24. oktober 2014.