(fra Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementets Returstrategi 2025-2030, av 12.2.2025)

Retur er et sentralt virkemiddel for å nå et av hovedmålene for justissektoren om kontrollert og bærekraftig innvandring. Rask retur er viktig for å bevare tilliten til asylsystemet og forhindre irregulær migrasjon. Retur av personer uten lovlig opphold bidrar også til å forebygge og bekjempe kriminalitet som sparer det norske samfunnet for store kostnader. 

Erfaringen fra de foregående strategiperiodene er at returfeltet krever langsiktighet og samordning av involverte aktører. Utfordringsbildet på returfeltet i 2024 kjennetegnes av få returpliktige, men en mer krevende målgruppe som fordrer målrettede tiltak. Antall irregulære migranter i Europa øker, som følge av høye ankomster og lite effektiv returpolitikk. Dette kan virke inn på norsk returpolitikk og gjør at vi må ta høyde for endringer i omfang og målgruppen for retur i strategiperioden. Utviklingen i Ukraina vil også være av betydning. Returstrategien gir den langsiktige retningen feltet krever, mens de årlige budsjettprosessene og tildelingsbrevene til etatene legger føringene for de årlige prioriteringene og satsingene. 

Norges helhetlige returarbeid har over tid vært fokusert både på det bilaterale retursamarbeidet med sentrale opprinnelsesland og det europeiske samarbeidet. Det bilaterale samarbeidet med enkeltland vil fortsatt prioriteres, men vi ser også behovet for å være tett knyttet til det europeiske retursamarbeidet, blant annet fordi EU har blitt en sterkere og mer effektiv aktør gjennom bedre koordinering og flere tiltak på returfeltet. 

Tilknytningen til Schengen-samarbeidet er den viktigste internasjonale samarbeidsplattformen Norge har på justis-, migrasjons- og returfeltet. Schengen-landene har felles regler for den ytre grensekontrollen. Det er derfor i Norges interesse å bidra aktivt inn i Schengen-samarbeidet for å sikre vår felles yttergrense, styrke kontrollen med hvem som befinner seg i Schengen-området og legge til rette for retur av personer uten lovlig opphold. EU jobber nå mer helhetlig og målrettet opp mot opprinnelsesland for å få til retur gjennom en sterkere kobling til både sikkerhets- og utenriksdimensjonen av migrasjon, også i lys av den geopolitiske situasjonen. EUs Migrasjons- og asylpakt gir en ramme for mange av disse tiltakene.

EUs grense- og kystvaktbyrå, Frontex, har fått en utvidet rolle i å tilrettelegge for og gjennomføre returer. Retur inngår i etableringen av en mer forpliktende, systematisk og helhetlig grenseforvaltning i Schengen, hvor også Europol i økende grad er involvert i koblingen mellom organisert kriminalitet og migrasjon. Innføring og revidering av EUs informasjonssystemer vil også ha avgjørende betydning for å øke kontrollnivået med hvem som kommer til og befinner seg i Schengen-territoriet. Til sammen skal styrkingen av disse elementene bidra til å redusere ulovlig migrasjon til Schengen-området, øke effektiviteten i EUs returpolitikk og styrke sikkerheten på Schengen-territoriet. Den nasjonale strategien for helhetlig grenseforvaltning (IBM-strategien) er også førende for hvordan Norge skal gjennomføre dette. 

Følgende fem innsatsområder gjelder for strategiperioden: 

1. Effektiv og rettssikker retur 

2. Samarbeid og samordning nasjonalt 

3. Europeisk retursamarbeid 

4. Samarbeid med opprinnelsesland 

5. Bærekraftig retur og reintegrering