Adgang til yrket som og godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for godstransportør på vannvei
Rådsdirektiv av 9. november 1987 om adgang til yrket som godstransportør på vannvei i innenlandsk og internasjonal transportvirksomhet, og om gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for dette yrke
Council Directive 87/540/EEC of 9 November 1987 on access to the occupation of carrier of goods by waterway in national and international transport and on the mutual recognition of diplomas, certificates and other evidence of formal qualifications for this occupation
Del av EØS-avtalen fra ikrafttredelsen av avtalen 1.1.1994
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra rådsdirektivet, norsk utgave)
En organisering av transportmarkedet er ett av de elementer som er nødvendige for å gjennomføre den felles transportpolitikk som er fastsatt i traktaten.
Tiltak med sikte på å samordne vilkårene for adgang til transportøryrket, vil trolig fremme gjennomføringen av fri adgang til å yte tjenester og den faktiske utøvelsen av etableringsr etten.
Det må fastsettes innføring av felles regler for adgang til yrket som godstransportør på vannvei i innenlandsk og internasjonal transportvirksomhet for å sikre at transportørene blir bedre kvalifisert. En slik forbedring vil kunne bidra til en rasjonalisering av markedet, til å fjerne strukturell overkapasitet og til høyere kvalitet på tjenesten som ytes, til fordel for brukerne, transportørene og økonomien som helhet.
Det er oppnådd tilfredsstillende resultater ved gjennomføringen av rådsdirektiv 74/561/EØF av 12. november 1974 om adgang til yrket som godstransportør på vei i innenlandsk og internasjonal transportvirksomhet og rådsdirektiv 77/796/EØF av 12. desember 1977 som tar sikte på gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for transportører av gods og personer på vei, herunder tiltak med sikte på å lette disse transportørers faktiske utøvelse av etableringsadgangen.
Reglene om adgang til yrket som godstransportør på vannvei bør derfor som et minimum omfatte transportørens faglige dyktighet. Medlemsstatene kan også opprettholde eller fastsette regler om transportørens gode vandel og økonomiske evne.
Det er imidlertid ikke nødvendig å la de felles regler fastsatt i dette direktiv omfatte visse former for transport som er av liten økonomisk betydning, og transport for egen regning, er pr. definisjon unntatt fra disse regler. Det synes også rimelig å fastsette mulighet for å unnta fra dette direktivs virkeområde transportør er som utelukkende utfører transport på nasjonale vannveier som ikke er forbundet med vannveinettet i en annen medlemsstat.
For å fremme den faktiske utøvelse av etableringsretten bør det, for virksomheter som omfattes av dette direktiv, sikres gjensidig godkjennelse av transportørenes diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis.
Den attest for faglig dyktighet som utstedes i henhold til dette direktivs bestemmelser om adgang til transportøryrket, skal anses som tilstrekkelig bevis av vertsstaten.
Medlemsstater som pålegger egne borgere krav med hensyn til god vandel og økonomisk evne, skal som tilstrekkelig bevis for de øvrige medlemsstaters borgere godta passende dokumentasjon utstedt av vedkommmende myndighet i transportørens hjemstat eller seneste oppholdsstat.
Dersom medlemsstatene i tillegg bestemmer at lønnsmottakere som omfattes av rådsforordning (EØF) 1612/68 av 15. oktober 1968 om fri bevegelighet for arbeidstakere innenfor Fellesskapet , skal inneha faglig kunnskap og dyktighet før de gis adgang til å starte eller utøve de virksomheter som omfattes av dette direktiv, skal dette direktiv også få anvendelse på denne kategori personer
En organisering av transportmarkedet er ett av de elementer som er nødvendige for å gjennomføre den felles transportpolitikk som er fastsatt i traktaten.
Tiltak med sikte på å samordne vilkårene for adgang til transportøryrket, vil trolig fremme gjennomføringen av fri adgang til å yte tjenester og den faktiske utøvelsen av etableringsr etten.
Det må fastsettes innføring av felles regler for adgang til yrket som godstransportør på vannvei i innenlandsk og internasjonal transportvirksomhet for å sikre at transportørene blir bedre kvalifisert. En slik forbedring vil kunne bidra til en rasjonalisering av markedet, til å fjerne strukturell overkapasitet og til høyere kvalitet på tjenesten som ytes, til fordel for brukerne, transportørene og økonomien som helhet.
Det er oppnådd tilfredsstillende resultater ved gjennomføringen av rådsdirektiv 74/561/EØF av 12. november 1974 om adgang til yrket som godstransportør på vei i innenlandsk og internasjonal transportvirksomhet og rådsdirektiv 77/796/EØF av 12. desember 1977 som tar sikte på gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for transportører av gods og personer på vei, herunder tiltak med sikte på å lette disse transportørers faktiske utøvelse av etableringsadgangen.
Reglene om adgang til yrket som godstransportør på vannvei bør derfor som et minimum omfatte transportørens faglige dyktighet. Medlemsstatene kan også opprettholde eller fastsette regler om transportørens gode vandel og økonomiske evne.
Det er imidlertid ikke nødvendig å la de felles regler fastsatt i dette direktiv omfatte visse former for transport som er av liten økonomisk betydning, og transport for egen regning, er pr. definisjon unntatt fra disse regler. Det synes også rimelig å fastsette mulighet for å unnta fra dette direktivs virkeområde transportør er som utelukkende utfører transport på nasjonale vannveier som ikke er forbundet med vannveinettet i en annen medlemsstat.
For å fremme den faktiske utøvelse av etableringsretten bør det, for virksomheter som omfattes av dette direktiv, sikres gjensidig godkjennelse av transportørenes diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis.
Den attest for faglig dyktighet som utstedes i henhold til dette direktivs bestemmelser om adgang til transportøryrket, skal anses som tilstrekkelig bevis av vertsstaten.
Medlemsstater som pålegger egne borgere krav med hensyn til god vandel og økonomisk evne, skal som tilstrekkelig bevis for de øvrige medlemsstaters borgere godta passende dokumentasjon utstedt av vedkommmende myndighet i transportørens hjemstat eller seneste oppholdsstat.
Dersom medlemsstatene i tillegg bestemmer at lønnsmottakere som omfattes av rådsforordning (EØF) 1612/68 av 15. oktober 1968 om fri bevegelighet for arbeidstakere innenfor Fellesskapet , skal inneha faglig kunnskap og dyktighet før de gis adgang til å starte eller utøve de virksomheter som omfattes av dette direktiv, skal dette direktiv også få anvendelse på denne kategori personer