Manglende samkjøring når det gjelder tariffering, prosedyrer for å reservere kapasitet og operasjonell praksis har hindret at gassinfrastrukturens fysiske potensial utnyttes optimalt. Disse problemene ble ikke tilfredstillende adressert i gassdirektiv II. Kommisjonen anså derfor at det var behov ofor en forordning om adgangsvilkår for gasstransmisjonsnett. Bestemmelsene er basert på de frivillige retningslinjene om dette som er utviklet i Madrid-forum der Kommisjonen konsulterer medlemsland, nasjonale regulatorer, nettverksoperatører og brukere samt kunder, og der det arbeides konsensusbasert. Norge har også deltatt i Madrid-forum. Forordningen om adgangsvilkår til gasstransmisjonsnettverk ble vedtatt av Rådet og EP 28. september 2005 og ble publisert i Official Journal 3. november 2005. Forordningen er foreslått hjemlet i artikkel 95 (indre marked).

Hovedbestemmelsene i forordningen er som følger:
Formålet er å fastlegge ikke-diskriminerende regler om adgang til overføringsnettet (artikkel 1)
Tariffene skal være transparente og avspeile de faktiske omkostningene. Tariffene og beregningsmetodene av disse skal anvendes på en ikke-diskriminerende måte (artikkel 3)
Operatør av overføringsnett skal sikre at de tilbyr tjenester på et ikke-diskriminerende grunnlag til alle nettkunder (artikkel 4)

Operatør av overføringsnett skal offentliggjøre detaljerte opplysninger om de tjenester de tilbyr, samt informere om tekniske opplysninger som er nødvendig for at brukerne av nettet skal få en effektiv nettadgang. Det skal også offentliggjøres ledig kapasitet i nettet.
(artikkel 6)

Der det er relevant vil det vedtas retningslinjer for å oppnå det minimum av harmonisering som er nødvendig for å oppnå forordningens mål. Disse retningslinjene vil nærmere regulere adgangstjenester for tredjepart, kapasitetsfordeling samt nærmere bestemmelser om hvilke tekniske opplysninger som er nødvendig for at brukerne skal få en effektiv adgang til systemet (artikkel 9)
Medlemsstatene skal innføre sanksjonsbestemmelser som skal anvendes ved overtredelse av forordningen (artikkel 13)

Forordningen kommer ikke til anvendelse for medlemsstater som har fått unntak fra artikkel 28 i direktiv 2003/55/EF (Gassmarkedsdirektiv II) så lenge unntaket gjelder. Ved en søknad til Kommisjonen kan medlemsstatene også få en forlengelse av unntaket på inntil to år etter at dette unntaket utløper (artikkel 16).

Merknader
Forordningen er å anse som en videre detaljering av de regler og prinsipper som er fastsatt i gassmarkedsdirektiv I og II.

Kommisjonen bistås av en regulatorisk komité for gass, etablert av gassmarkedsdirektiv II (2003/55/EC) og bestående av representanter fra regulatormyndighetene i medlemslandene.

Oppstrømsreglene i gassmarkedsdirektivet I (er ikke endret i gassmarkedsdirektivet II) er gjennomført ved endringer i petroleumsloven (Ot.prp. nr. 81 (2001-2002)) og i petroleumsforskriften, nytt kapittel 9, og i ny forskrift 20. desember 2002 nr. 1724 om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger for slike oppstrøms gassrørledningsnett. I Kommisjonens forslag er oppstrømsrørledninger unntatt og det antas ikke å være behov for endringer i oppstrømsreguleringen som følge av forordningen.

Naturgassloven har gjennomført en rekke av definisjonene i gassmarkedsdirektiv I. Olje- og energidepartementet utformet i 2003 forskrift til lov om felles regler for det indre marked for naturgass (naturgassforskriften) på nedstrømssektoren. Forskriften er utformet i medhold av lov 28. juni 2002, nr. 61 om felles regler for det indre marked for naturgass (naturgassloven) § 4. Naturgassforskriften trådte i kraft 1. januar 2004. I lys av gassdirektiv II er det foreslått noen endringer i naturgassloven. Dette ble fremlagt av Regjeringen den 7. april 2006.

Det må antas at enkelte økonomiske og budsjettmessige konsekvenser vil kunne følge av en implementering av forordningen. Det er foreslått en endring forordningen gjennom Kommisjonens forslag til justeringer i forordningen gjennom forslag til "energimarkedspakke" av den 19. september 2007. Disse endringer er nå gjenstand for nye forhandlinger i EU og vil vurderes parallelt i EØS-sammenheng ( se eget EØS-notat om dette).

Sakkyndige instansers merknader
Forslaget til forordning og endelig vedtak har vært sendt på høring til relevante aktører. (Olje- og energidepartementets kontaktutvalg for EØS-saker).

Olje- og energidepartementet har mottatt høringssvar fra EBL, Statoil, Norsk Gassforening, Dong Norge AS, Paladin, OER, Norske Shell AS, OD, OLF og Enova.

Vurdering
Forordningen om adgangsvilkår for gasstransmisjonsnett vil kunne ha konsekvenser for Norge på to ulike områder; som stor eksportør av naturgass til Europa, og i forhold til utviklingen av det innenlandske markedet.

Det norske gassmarkedet er lite utviklet i forhold til det europeiske. For EUs nedstrømsmarked har det vært et ønske i liberaliseringsprosessen å redusere monopoldannelser (og dermed priser) og generelt bedre effektiviteten i et eksisterende marked. I Norge er det i dag kun distribusjonsnett på Karmøy og Nord?Jæren som er operativt, samt et fåtall mottaksstasjoner for LNG, og Norge har derfor fått status som ”marked under oppbygging.” , jf. art. 28 i Gassdirektiv II. Gasstransmisjonsforordningen kommer ikke til anvendelse for medlemsstater som har unntak som marked under oppbygging. Det legges derfor til grunn at dette unntaket Norge fikk gjennom gassmarkeds-direktiv II, automatisk gir unntak fra denne forordningen. Norge har ikke den type grensekryssende gasstransmisjonsrør som dekkes av denne forordningen. Forordningen vil likevel tas inn i EØS-avtalen med den presisering at Norge er et marked under oppbygging og at unntaket i artikkel 28 nr. to skal gjelde.

For Norge som eksportør av gass er det ønskelig med økt konkurranse og effektivitet nedover i verdikjeden og en ser positivt på en slik utvikling. Dette vil gi forbedret markedsadgang på kontinentet for norske gassprodusenter og kunne gi økte priser for Norge som produsentland.

Status
Kommisjonens forslag ble i hovedsak ønsket velkommen av alle medlemsland. Enkelte medlemsland uttrykte overraskelse over å gjøre de frivillige retningslinjene bindende og det har blitt stilt spørsmål ved om et direktiv vil være en mer hensiktsmessig form, da dette ville gitt medlemslandene mer fleksibilitet.

Forordningen om adgangsvilkår til gasstransmisjonsnettverk ble vedtatt av Rådet og EP 28. september 2005 og ble publisert i Official Journal 3. november 2005. Forordningen er foreslått hjemlet i artikkel 95 (indre marked).

Det er nå utarbeidet utkast til EØS-komitevedtak. Dette utkastet er oversendt Kommisjonen og ligger til vedtak i EØS-komiteen. Det har i denne sammenheng vært nødvendig med noen tekniske presiseringer av at Norge er et umodent marked og at forordningen ikke vil gjelde før unntaksperioden er over. Det har også vært nødvendig å presisere at endringer i forordningen gjennom EUs egen komitologi vedtas i EØS gjennom separate EØS-komitevedtak. Dette følger av EØS-avtalens topilarstruktur.