Merknader
Direktivet innebærer en utvidelse av utenlandske advokaters adgang til å få norsk advokatbevilling. Pr. i dag oppstilles det i advokatforskriften av 20. desember 1996 kap. 9, jf. rådsdirektiv 89/48/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 11 s. 277), som en absolutt betingelse for å oppnå norsk advokatbevilling at vedkommende har gjennomført en egnethetsprøve. Det er i direktivet ikke gitt nærmere retningslinjer om hvor kort tids praksis som skal kunne godtas eller hvilke krav som skal stilles til omfanget av kurs osv. Dette vil kunne få den uheldige konsekvens at art. 10.3 praktiseres ulikt i de enkelte land.

Det er for øvrig positivt at utenlandske advokater uttrykkelig undergis vertslandets regler for god advokatskikk, samt at det innføres en underretningsplikt for tilsynsmyndighetene i vertslandet.

Direktivet medfører ikke behov for lovendring. Det vil kun måtte foretas endringer i advokatforskriften.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for godkjenning av diplomer, der Utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Ingen spesielle merknader framkom.