Aktive og intelligente materialer i kontakt med matvarer
Kommisjonsforordning (EF) nr. 450/2009 av 29. mai 2009 om aktive og intelligente materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler
Commission Regulation (EC) No 450/2009 of 29 May 2009 on active and intelligent materials and articles intended to come into contact with food
Norsk forskrift kunngjort 7.5.2010
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.6.2010)
Sammendrag av innhold
Forordningen gjelder aktive og intelligente materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktmaterialer). Aktive og intelligente matkontaktmaterialer omtales allerede i rammeforordningen på dette området, forordning (EF) nr. 1935/2004. Endringene går i hovedsak ut på følgende:
• Aktive og intelligente matkontaktmaterialer skal kun markedsføres hvis de faktisk har den påståtte effekten (art. 4)
• EU-kommisjonen skal fastsette en fellesskapsliste over godkjente stoffer som kan inngå som komponenter i aktive og intelligente matkontaktmaterialer, basert på en risikovurdering gjort av EUs vitenskapskomité EFSA (art. 5-7)
• Søknad om å få godkjent et slikt stoff må sendes inn via Mattilsynet senest 18 måneder etter at EFSAs veileder for sikkerhetsvurdering er publisert. Denne veilederen skal publiseres innen 6 måneder etter at rettsakten trer i kraft i EU (art. 8)
• For å få nye stoffer inn på fellesskapslisten etter at denne er offentliggjort, skal søknadsprosedyren i rammeforordningens artikler 9, 10 og 11 brukes (art. 8).
• Følgende stoffer kan benyttes selv om de ikke er inkludert i fellesskapslisten:
- Stoffer som allerede står på eksisterende positivlister for næringsmidler, f. eks. tilsetningsstoffer og aromaer
- Stoffer som er ikke er i direkte kontakt med næringsmidlet, men er adskilt fra næringsmidlet ved hjelp av en "funksjonell barriere". En slik barriere skal hindre migrasjon av stoffer fra komponentene over i næringsmidlet til et minimum. Stoffene som brukes bak en funksjonell barriere må ikke være mutagene, carcinogene, reproduksjonstoksiske eller av nanostørrelse (art. 5).
- Ikke-spiselige deler av aktive og intelligente matkontaktmaterialer skal merkes på en nærmere angitt måte og med et bestemt symbol der dette er teknisk mulig (art. 11).
- Aktive og intelligente matkontaktmaterialer som allerede er på markedet og som er merket i overensstemmelse med rammeforordningen, kan selges til lageret er tømt (art. 14).
Merknader
Rettslige konsekvenser: Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften).
Administrative og økonomiske konsekvenser: B
ruk av aktive og intelligente matkontaktmaterialer er frivillig for produsentene. I Norge brukes de i et relativt beskjedent omfang, og de variantene som brukes er forholdsvis enkle, f. eks. fuktabsorberende puter i pakninger med kjøtt.
For virksomhetene:
Utvidet bruk av mer avanserte varianter vil øke produksjonskostnadene for virksomhetene. Økt pris til forbruker kan oppveie dette. For omsetningsleddet vil bruk av aktive og intelligente matkontaktmaterialer kunne være kostnadsbesparende fordi lengre holdbarhet vil kunne føre til mindre svinn.
Forslaget innebærer en konkretisering av dagens krav til merking av ikke-spiselige deler. Produkter som allerede er på markedet kan selges ut så langt lageret rekker, så lenge merkingen tilfredsstiller kravene i rammeforordningen. Dette vil gi produsentene en overgangstid, og burde derfor ikke få økonomiske konsekvenser.
For forbrukerne:
Noen forbrukere vil kunne oppleve det som en fordel at produktene de kjøper har lengre holdbarhet, slik at de kan handle inn for en lengre periode av gangen. De er sikret at produktene de kjøper er trygge, ettersom stoffene som inngår i aktive og intelligente matkontaktmaterialer skal være sikkerhetsvurdert og godkjent av EFSA, eller godkjent i henhold til annen eksisterende lovgivning. Andre forbrukere vil være skeptiske til at stoffer tilsettes for å forlenge holdbarheten, fremfor at det de kjøper til enhver tid er ferskt.
For Mattilsynet:
En fellesskapsliste over godkjente stoffer vil gjøre det enklere å føre tilsyn enn når Mattilsynet kun skal forholde seg til generelle bestemmelser i en rammeforordning.
Rammeforordningen på matkontaktområdet - 1935/2004 - legger i flere sammenhenger opp til en søknadsprosedyre der virksomheter kan sende inn søknader via en medlemsstat f. eks for å få inkludert nye substanser i en fellesskapsliste. Denne ordningen vil også gjelde etter denne rettsakten. Vi har så langt ikke mottatt søknader under rammeforordningen, og vi regner heller ikke med at Norge vil motta søknader på dette området. Ordningen antas derfor ikke å medføre økonomiske eller administrasjonsmessige konskvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementetog Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten finnes av Mattilsynet å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Rettsakten ble fastsatt av EU 29. mai 2009.
Sammendrag av innhold
Forordningen gjelder aktive og intelligente materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktmaterialer). Aktive og intelligente matkontaktmaterialer omtales allerede i rammeforordningen på dette området, forordning (EF) nr. 1935/2004. Endringene går i hovedsak ut på følgende:
• Aktive og intelligente matkontaktmaterialer skal kun markedsføres hvis de faktisk har den påståtte effekten (art. 4)
• EU-kommisjonen skal fastsette en fellesskapsliste over godkjente stoffer som kan inngå som komponenter i aktive og intelligente matkontaktmaterialer, basert på en risikovurdering gjort av EUs vitenskapskomité EFSA (art. 5-7)
• Søknad om å få godkjent et slikt stoff må sendes inn via Mattilsynet senest 18 måneder etter at EFSAs veileder for sikkerhetsvurdering er publisert. Denne veilederen skal publiseres innen 6 måneder etter at rettsakten trer i kraft i EU (art. 8)
• For å få nye stoffer inn på fellesskapslisten etter at denne er offentliggjort, skal søknadsprosedyren i rammeforordningens artikler 9, 10 og 11 brukes (art. 8).
• Følgende stoffer kan benyttes selv om de ikke er inkludert i fellesskapslisten:
- Stoffer som allerede står på eksisterende positivlister for næringsmidler, f. eks. tilsetningsstoffer og aromaer
- Stoffer som er ikke er i direkte kontakt med næringsmidlet, men er adskilt fra næringsmidlet ved hjelp av en "funksjonell barriere". En slik barriere skal hindre migrasjon av stoffer fra komponentene over i næringsmidlet til et minimum. Stoffene som brukes bak en funksjonell barriere må ikke være mutagene, carcinogene, reproduksjonstoksiske eller av nanostørrelse (art. 5).
- Ikke-spiselige deler av aktive og intelligente matkontaktmaterialer skal merkes på en nærmere angitt måte og med et bestemt symbol der dette er teknisk mulig (art. 11).
- Aktive og intelligente matkontaktmaterialer som allerede er på markedet og som er merket i overensstemmelse med rammeforordningen, kan selges til lageret er tømt (art. 14).
Merknader
Rettslige konsekvenser: Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften).
Administrative og økonomiske konsekvenser: B
ruk av aktive og intelligente matkontaktmaterialer er frivillig for produsentene. I Norge brukes de i et relativt beskjedent omfang, og de variantene som brukes er forholdsvis enkle, f. eks. fuktabsorberende puter i pakninger med kjøtt.
For virksomhetene:
Utvidet bruk av mer avanserte varianter vil øke produksjonskostnadene for virksomhetene. Økt pris til forbruker kan oppveie dette. For omsetningsleddet vil bruk av aktive og intelligente matkontaktmaterialer kunne være kostnadsbesparende fordi lengre holdbarhet vil kunne føre til mindre svinn.
Forslaget innebærer en konkretisering av dagens krav til merking av ikke-spiselige deler. Produkter som allerede er på markedet kan selges ut så langt lageret rekker, så lenge merkingen tilfredsstiller kravene i rammeforordningen. Dette vil gi produsentene en overgangstid, og burde derfor ikke få økonomiske konsekvenser.
For forbrukerne:
Noen forbrukere vil kunne oppleve det som en fordel at produktene de kjøper har lengre holdbarhet, slik at de kan handle inn for en lengre periode av gangen. De er sikret at produktene de kjøper er trygge, ettersom stoffene som inngår i aktive og intelligente matkontaktmaterialer skal være sikkerhetsvurdert og godkjent av EFSA, eller godkjent i henhold til annen eksisterende lovgivning. Andre forbrukere vil være skeptiske til at stoffer tilsettes for å forlenge holdbarheten, fremfor at det de kjøper til enhver tid er ferskt.
For Mattilsynet:
En fellesskapsliste over godkjente stoffer vil gjøre det enklere å føre tilsyn enn når Mattilsynet kun skal forholde seg til generelle bestemmelser i en rammeforordning.
Rammeforordningen på matkontaktområdet - 1935/2004 - legger i flere sammenhenger opp til en søknadsprosedyre der virksomheter kan sende inn søknader via en medlemsstat f. eks for å få inkludert nye substanser i en fellesskapsliste. Denne ordningen vil også gjelde etter denne rettsakten. Vi har så langt ikke mottatt søknader under rammeforordningen, og vi regner heller ikke med at Norge vil motta søknader på dette området. Ordningen antas derfor ikke å medføre økonomiske eller administrasjonsmessige konskvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementetog Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten finnes av Mattilsynet å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Rettsakten ble fastsatt av EU 29. mai 2009.