Åpenhet og målretting av politisk reklame

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om åpenhet og målretting av politisk reklame

Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council on the transparency and targeting of political advertising

Siste nytt

Dansk departementsnotat (samlenotat) offentliggjort 25.5.2022

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra Stortingets EU/EØS-nytt 2.12.2021)

Nye krav til politisk reklame

Europakommisjonen har lagt frem et forslag til nytt regelverk for politisk reklame. I forslaget ligger nye krav til åpenhetsmerking, som blant annet skal vise hvem som har betalt, hvor pengene kommer fra og hva som er formålet med reklamen. Det foreslås strenge begrensninger for bruk av sensitive personopplysninger til målrettet reklame, og for første gang vil det være åpenhetskrav om hvorfor man mottar reklamen og hvilke forsterkningsverktøy eller -metoder som har vært benyttet. Lovforslaget komplementerer reklamebestemmelsene i den foreslåtte reguleringen av plattformøkonomien, Digital Services Act (DSA). Parlamentet er ventet å vedta sin foreløpig posisjon om DSA 13. desember, hvor det kan bli vedtatt å forby målrettet reklame mot mindreårige. Kommisjonen presenterte 25. november også forslag til revisjon av forordningen som regulerer finansiering av politiske partier og stiftelser, hvor det settes en grense for utenlandske donasjoner, og forslag for å revidere de to direktivforslagene som regulerer mobile EU-borgeres stemme- og kandidatrett ved europaparlamentsvalg og lokalvalg. Kun forordningsforslaget om politisk reklame er merket som EØS-relevant.

«Folk skal vide, hvorfor de ser en reklame, hvem der betaler for den og hvor meget, samt hvilke mikromålretningskriterier der er anvendt. Nye teknologier skal være redskaber til at frigøre mennesker, ikke til at manipulere dem. Dette ambitiøse forslag vil give en hidtil uset grad af gennemsigtighed i de politiske kampagner og begrænse uigennemskuelige målretningsteknikker», uttaler visepresident Věra Jourová i Kommisjonens pressemelding 25. november.

De viktigste tiltakene i forslaget er:

  • Virkeområde – Forordningsforslaget omfatter reklamer for eller på vegne av politiske aktører, samt sakspesifikke reklamer som tar sikte på å påvirke en lovgivningsprosess eller stemme.
  • Åpenhetsmerking (Transparency labels) – Betalt politisk reklame må tydelig merkes og inneholde en rekke sentrale opplysninger, som navn på betaler og lett tilgjengelig informasjon om hvor mye reklamen har kostet, hvor pengene kommer fra, og formålet med reklamen. Euractiv skriver at annonsører på forespørsel må dele informasjon om politiske reklamer med relevante myndigheter eller andre «interesserte parter».
  • Strenge betingelser for målretting – Forordningsforslaget innfører et generelt forbud mot å bruke sensitive personopplysninger til målrettet politisk reklame, med mindre brukernes uttrykkelige samtykke er gitt. Disse begrensningene dekker data om rase, politiske meninger, religiøs tro, seksuell legning, helseforhold og fagforeningstilknytning. Det generelle forbudet omfatter ikke NGOer, foreninger og stiftelsers kommunikasjon med egne medlemmer. For første gang vil det være krav om klare opplysninger som sier hvorfor den gjeldende personen mottar den målrettede reklamen, hvilke målgrupper reklamen retter seg mot, samt hvilke forsterkningsverktøy eller -metoder som har vært benyttet.
  • Bøter ved overtredelser – Kommisjonen foreslår at nasjonale datatilsynsmyndigheter skal få ansvaret for å overvåke regelverket og ha mandat til å utstede sanksjoner i overensstemmelse med EUs databeskyttelsesregler. Medlemslandene blir pålagt å utstede effektive, proporsjonale og avskrekkende bøter for de som bryter regelverket.

Forslaget om politisk reklame komplementerer forordningsforslaget Digital Services Act (DSA), som inneholder overordnede bestemmelser om åpenhet, ansvarsforpliktelser og systemutforming for reklame på nettplattformer, inkludert politisk reklame. Europaparlamentets indre markeds- og forbrukerbeskyttelseskomité (IMCO) er ventet å stemme over DSA i et ekstraordinært møte 13. desember, hvor det kan bli enighet om et forbud mot målrettet reklame mot mindreårige. Et generelt forbud mot målrettet reklame har også vært diskusjonstema under Parlamentets behandling av Kommisjonens andre forslag for å regulere plattformøkonomien, Digital Markets Act (DMA). Parlamentets foreløpige posisjon på DMA ble vedtatt 23. november, med nye bestemmelser for målrettet reklame: «In particular, personal data of minors shall not be processed for commercial purposes, such as direct marketing, profiling and behaviourally targeted advertising». Rådets posisjoner for begge lovforslagene ble formelt vedtatt 25. november. Flere medlemsland signaliserte samtidig at de ønsker forbedringer på flere områder, blant annet knyttet til regulering av reklame. I EØS EFTA-landenes kommentar til DSA støttes nye åpenhetskrav for reklame på nett, inkludert målrettet reklame. Det ble etterlyst ytterligere tiltak, særlig for reklame rettet mot mindreårige og utsatte grupper.

Kommisjonen presenterte 25. november også forslag om en revisjon av reglene for finansiering av politiske partier og stiftelser, for å tette smutthull i dagens regelverk. Forordningsforslaget skal gjøre det lettere for europeiske politiske partier å interagere med sine nasjonale medlemspartier, og øke partiene og stiftelsenes økonomiske levedyktighet. Agence Europe skriver at Kommisjonen også ønsker mer åpenhet om partienes finansieringskilder, spesielt donasjonene de mottar. For alle donasjoner som overstiger 3000 euro, foreslår Kommisjonen at The Authority for European Political Parties and European Political Foundations gis fullmakt til å be om tilleggsinformasjon direkte fra giveren for å sikre at donasjonene overholder regelverket, og at denne informasjonen offentliggjøres. For å redusere risikoen for utenlandsk innblanding foreslås det at donasjoner fra utenfor EU kun skal utgjøre 10 prosent av de totale bidragene, som igjen kan utgjøre 40 prosent av partienes årlige budsjett.

Kommisjonen la også frem forslag for å revidere de to direktivforslagene som regulerer mobile EU-borgeres (bosatt i et annet EU-land enn der de har statsborgerskap) rett til å stemme og stille som kandidat i europaparlamentsvalg og lokalvalg i sitt bostedsland. Ifølge en undersøkelse av Eurostat fra 2020 er det 13.5 millioner mobile EU-borgere, og disse har en lavere valgdeltagelse enn andre EU-borgere. Mobile EU-borgere skal blant annet aktivt informeres om deres stemme- og kandidatrett, og registreringsbestemmelser skal forenkles.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
25.11.2021
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Justis- og beredskapsdepartementet
Annen informasjon