Avfallsdirektivene: endringsbestemmelser
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 2008/98/EF om avfall, 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall, 1999/31/EF om deponering av avfall, 2000/53/EF om kasserte kjøretøyer, 2006/66/EF om batterier og akkumulatorer og avfall fra batterier og akkumulatorer, og 2012/19/EU om avfall fra elektrisk og elektronisk avfall
Proposal for Directive of the European Parliament and of the Council amending Directives 2008/98/EC on waste, 94/62/EC on packaging and packaging waste, 1999/31/EC on the landfill of waste, 2000/53/EC on end-of-life vehicles, 2006/66/EC on batteries and accumulators and waste batteries and accumulators, and 2012/19/EU on waste electrical and electronic equipment
Progresjon
Forslag trukket av Kommisjonen 07.03.2015. Revidert EØS-notat offentliggjort 12.03.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.03.2015)
Status
Kommisjonen trakk den 7. mars 2015 offisielt tilbake forslaget om endring av de ulike avfallsdirektivene (se fullstendig liste over tilbaketrukket regelverk på s.17 i OJ C 80, 7.3.2015). Den nye Kommisjonen under kommisjonspresident Jean-Claude Juncker signaliserte tidlig at den ønsket å trekke tilbake avfallspakken som ble lansert av den forrige Kommisjonen og i stedet fremme et nytt og mer ambisiøst forslag i løpet av 2015. Det nye forslaget skal bl.a. knytte avfallsregelverket enda nærmere en "sirkulær økonomi" (der det fokuseres på flere faser i produktets kretsløp, som f.eks. produktdesign, produksjon og anvendelse, samt fasen etter avfallshåndtering og gjenvinning, dvs. utvikling av et marked for gjenvunnet materiale, etc.).
2. juli 2014 la Kommisjonen fram en pakke om sirkulær økonomi, som blant annet inneholdt en rekke forslag til endret politikk og regelverk på avfallsområdet. For avfallsområdet la Kommisjonen fram en melding, "Towards a circular economy: A zero waste programme for Europe", samt et forslag til direktiv (KOM(2014)397) der det ble foreslått endringer i flere avfallsdirektiver. Sistnevnte endringsdirektiv ble imidlertid den 7. mars 2015 trukket tilbake av den nye Kommisjonen under Jean-Claude Juncker, som tiltrådte i november 2014. Den nye Kommisjonen har annonsert at den vil presentere et nytt, og mer ambisiøst forslag til endring av EUs avfallsregelverk i løpet av 2015. Det følgende er derfor en beskrivelse av sirkulær økonomi-pakken, slik den ble presentert 2. juli 2014 under den forrige Kommisjonen. NB: Det er kun direktivforslaget som er offisielt trukket tilbake av den nye Kommisjonen og vil bli erstattet av et nytt forslag.
I KOM(2014)397 foreslo den forrige Kommisjonen endringer i rammedirektivet om avfall (2008/98/EF), emballasje og emballasjeavfalldirektivet (94/62/EF), deponidirektivet (1999/31/EF), direktivet om kasserte kjøretøy (2000/53/EF), batteridirektivet (2006/66/EF) og direktivet om kasserte elektriske og elektroniske produkter (2012/19/EU). Kommisjonen foreslår vesentlig høyere mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning som skal gjelde fra 1. januar i 2020, 2025 og 2030. I tillegg foreslo Kommisjonen en innskjerping av krav til rapportering, og ved rapportering på målene skal medlemslandene sende en rapport om kvalitetssikring av data som skal verifiseres av en uavhengig tredjepart. Forslagene skal blant annet bidra til å sikre EU tilgang til råvarer, at EU blir et materialgjenvinningssamfunn og nye arbeidsplasser.
Konkret foreslo EU-kommisjonen at
• 70 % av alt kommunalt avfall (husholdningsavfall og lignende) skal materialgjenvinnes innen 2030.
• Materialgjenvinningsandelen for emballasjeavfall skal økes til 80 % innen 2030 med materialspesifikke delmål (90% for papp og papir innen 2025, 60% for plast, 80% for treemballasje, 90% for jernholdige metaller, aluminium og glass innen 2030).
• En innskjerping av rapporteringskravene i rammedirektivet og emballasjedirektivet, slik at det bare er avfall som faktisk er forberedt til ombruk eller materialgjenvunnet som kan inngå i rapporteringen.
• Deponiforbud innen 2025 for avfall som kan materialgjenvinnes (plast, metaller, glass, papp og papir, biologisk nedbrytbart avfall). Det følger med en ikke-bindene oppfordring til et tilnærmet deponiforbud av kommunalt avfall innen 2030
• Utvikling av minimumskrav for utvidete produsentansvarsordninger
• Et økt fokus på gjennomføring i landene, herunder et varslingssystem for å fange opp manglende etterlevelse av regelverk i landene med dertil hørende oppfølgingsrutiner
• Forenkling og konsolidering av rapporteringskrav. Harmonisering og strømlinjeforming av statistikk, beregningsmetoder mot måloppnåelse, definisjoner m.v.
• Forenkling av krav til små og mellomstore bedrifter (herunder lemping på eksisterende krav knyttet til håndtering av små mengder farlig avfall)
• Bedre sporing og registrering av farlig avfall
• Marin forsøpling reduseres med 30% innen 2020 (ikke-bindende) og at det innføres tiltak rettet mot de ti vanligste typer søppel som finnes på strender, samt fiskeutstyr til sjøs
• Det foreslås at medlemsland treffer tiltak med formål å redusere matavfall med 30% innen 2025
Merknader
Rettslige konsekvenser for Norge
Avfall er del av EØS-avtalen, og alle direktivene som gjennomgås er tatt inn i EØS-avtalen og er gjennomført på ulike måter. Alle enkeltdirektiver som eventuelt revideres gjennom en ny avfallspakke vil bli behandlet i separate EØS-notater.
Administrative konsekvenser for Norge
Rettsaktene vil trolig føre til at norske regelverk må endres. I tillegg må Norge trolig endre rapporteringsmetode for enkelte av målene, og det kan komme rapporteringsforpliktelser for eventuelt nye mål. Det er for tidlig å si hvor store administrative konsekvenser rettsakten vil ha.
Økonomiske konsekvenser i Norge
Revidering av kvantitative mål: For avfall som reguleres gjennom produsentansvar kan høyere kvantitative mål gi økte kostnader for produsenter og importører som skal betale for håndtering av avfallet. Kommuner og næringsliv vil kunne få utgifter ved etablering av nye eller bedre systemer, men samtidig kan de få inntekter fra salg av råvarer. Det er for tidlig å si noe om totaleffekten av kommende rettsakter med reviderte mål. Økte mål kan også gi muligheter for grønn økonomisk vekst og konkurransefortrinn for gjenvinningsindustrien og teknologileverandører som følge av at større avfallsmengder skal til materialgjenvinning.
Sakkyndige instansers merknader
Det ble gitt en kort orientering om Kommisjonens gjennomgang av avfallsregelverket i spesialutvalget for miljø 31. oktober 2013, og forslaget til reviderte direktiver ble presentert kort i spesialutvalget 24. september 2014. De foreslåtte regelverksendringene har også blitt presentert for Klima- og miljødepartementets EØS-referansegruppe 13. desember 2013 og 8. september 2014. I tillegg har det blitt gitt informasjon om status for prosessen på møter i Kontaktforum for avfall, der kommuner, private organisasjoner og enkelte andre organisasjoner er representert.
Miljødirektoratet har gitt innspill til Kommisjonens høringer om de kvantitative målene, om Grønnboken om plastavfall og om evalueringen av emballasjedirektivet, slamdirektivet og direktiv om kasserte kjøretøy. I påvirkningsarbeidet har Norge fokusert spesielt på plastavfall, innhold av miljøgifter i plastavfallet og potensial for økt materialgjenvinning, og har bl.a. arrangert seminar på Norges hus i Brussel om materialgjenvinning av plastavfall og innhold av miljøgifter i dette avfallet. Miljødirektoratet også holdt innlegg om dette temaet under Green Week i Brussel i juni 2014.
Vurdering
Forslag til rettsakt er trukket og vil bli erstattet av et nytt forslag i løpet av 2015.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Kommisjonen trakk den 7. mars 2015 offisielt tilbake forslaget om endring av de ulike avfallsdirektivene (se fullstendig liste over tilbaketrukket regelverk på s.17 i OJ C 80, 7.3.2015). Den nye Kommisjonen under kommisjonspresident Jean-Claude Juncker signaliserte tidlig at den ønsket å trekke tilbake avfallspakken som ble lansert av den forrige Kommisjonen og i stedet fremme et nytt og mer ambisiøst forslag i løpet av 2015. Det nye forslaget skal bl.a. knytte avfallsregelverket enda nærmere en "sirkulær økonomi" (der det fokuseres på flere faser i produktets kretsløp, som f.eks. produktdesign, produksjon og anvendelse, samt fasen etter avfallshåndtering og gjenvinning, dvs. utvikling av et marked for gjenvunnet materiale, etc.).
2. juli 2014 la Kommisjonen fram en pakke om sirkulær økonomi, som blant annet inneholdt en rekke forslag til endret politikk og regelverk på avfallsområdet. For avfallsområdet la Kommisjonen fram en melding, "Towards a circular economy: A zero waste programme for Europe", samt et forslag til direktiv (KOM(2014)397) der det ble foreslått endringer i flere avfallsdirektiver. Sistnevnte endringsdirektiv ble imidlertid den 7. mars 2015 trukket tilbake av den nye Kommisjonen under Jean-Claude Juncker, som tiltrådte i november 2014. Den nye Kommisjonen har annonsert at den vil presentere et nytt, og mer ambisiøst forslag til endring av EUs avfallsregelverk i løpet av 2015. Det følgende er derfor en beskrivelse av sirkulær økonomi-pakken, slik den ble presentert 2. juli 2014 under den forrige Kommisjonen. NB: Det er kun direktivforslaget som er offisielt trukket tilbake av den nye Kommisjonen og vil bli erstattet av et nytt forslag.
I KOM(2014)397 foreslo den forrige Kommisjonen endringer i rammedirektivet om avfall (2008/98/EF), emballasje og emballasjeavfalldirektivet (94/62/EF), deponidirektivet (1999/31/EF), direktivet om kasserte kjøretøy (2000/53/EF), batteridirektivet (2006/66/EF) og direktivet om kasserte elektriske og elektroniske produkter (2012/19/EU). Kommisjonen foreslår vesentlig høyere mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning som skal gjelde fra 1. januar i 2020, 2025 og 2030. I tillegg foreslo Kommisjonen en innskjerping av krav til rapportering, og ved rapportering på målene skal medlemslandene sende en rapport om kvalitetssikring av data som skal verifiseres av en uavhengig tredjepart. Forslagene skal blant annet bidra til å sikre EU tilgang til råvarer, at EU blir et materialgjenvinningssamfunn og nye arbeidsplasser.
Konkret foreslo EU-kommisjonen at
• 70 % av alt kommunalt avfall (husholdningsavfall og lignende) skal materialgjenvinnes innen 2030.
• Materialgjenvinningsandelen for emballasjeavfall skal økes til 80 % innen 2030 med materialspesifikke delmål (90% for papp og papir innen 2025, 60% for plast, 80% for treemballasje, 90% for jernholdige metaller, aluminium og glass innen 2030).
• En innskjerping av rapporteringskravene i rammedirektivet og emballasjedirektivet, slik at det bare er avfall som faktisk er forberedt til ombruk eller materialgjenvunnet som kan inngå i rapporteringen.
• Deponiforbud innen 2025 for avfall som kan materialgjenvinnes (plast, metaller, glass, papp og papir, biologisk nedbrytbart avfall). Det følger med en ikke-bindene oppfordring til et tilnærmet deponiforbud av kommunalt avfall innen 2030
• Utvikling av minimumskrav for utvidete produsentansvarsordninger
• Et økt fokus på gjennomføring i landene, herunder et varslingssystem for å fange opp manglende etterlevelse av regelverk i landene med dertil hørende oppfølgingsrutiner
• Forenkling og konsolidering av rapporteringskrav. Harmonisering og strømlinjeforming av statistikk, beregningsmetoder mot måloppnåelse, definisjoner m.v.
• Forenkling av krav til små og mellomstore bedrifter (herunder lemping på eksisterende krav knyttet til håndtering av små mengder farlig avfall)
• Bedre sporing og registrering av farlig avfall
• Marin forsøpling reduseres med 30% innen 2020 (ikke-bindende) og at det innføres tiltak rettet mot de ti vanligste typer søppel som finnes på strender, samt fiskeutstyr til sjøs
• Det foreslås at medlemsland treffer tiltak med formål å redusere matavfall med 30% innen 2025
Merknader
Rettslige konsekvenser for Norge
Avfall er del av EØS-avtalen, og alle direktivene som gjennomgås er tatt inn i EØS-avtalen og er gjennomført på ulike måter. Alle enkeltdirektiver som eventuelt revideres gjennom en ny avfallspakke vil bli behandlet i separate EØS-notater.
Administrative konsekvenser for Norge
Rettsaktene vil trolig føre til at norske regelverk må endres. I tillegg må Norge trolig endre rapporteringsmetode for enkelte av målene, og det kan komme rapporteringsforpliktelser for eventuelt nye mål. Det er for tidlig å si hvor store administrative konsekvenser rettsakten vil ha.
Økonomiske konsekvenser i Norge
Revidering av kvantitative mål: For avfall som reguleres gjennom produsentansvar kan høyere kvantitative mål gi økte kostnader for produsenter og importører som skal betale for håndtering av avfallet. Kommuner og næringsliv vil kunne få utgifter ved etablering av nye eller bedre systemer, men samtidig kan de få inntekter fra salg av råvarer. Det er for tidlig å si noe om totaleffekten av kommende rettsakter med reviderte mål. Økte mål kan også gi muligheter for grønn økonomisk vekst og konkurransefortrinn for gjenvinningsindustrien og teknologileverandører som følge av at større avfallsmengder skal til materialgjenvinning.
Sakkyndige instansers merknader
Det ble gitt en kort orientering om Kommisjonens gjennomgang av avfallsregelverket i spesialutvalget for miljø 31. oktober 2013, og forslaget til reviderte direktiver ble presentert kort i spesialutvalget 24. september 2014. De foreslåtte regelverksendringene har også blitt presentert for Klima- og miljødepartementets EØS-referansegruppe 13. desember 2013 og 8. september 2014. I tillegg har det blitt gitt informasjon om status for prosessen på møter i Kontaktforum for avfall, der kommuner, private organisasjoner og enkelte andre organisasjoner er representert.
Miljødirektoratet har gitt innspill til Kommisjonens høringer om de kvantitative målene, om Grønnboken om plastavfall og om evalueringen av emballasjedirektivet, slamdirektivet og direktiv om kasserte kjøretøy. I påvirkningsarbeidet har Norge fokusert spesielt på plastavfall, innhold av miljøgifter i plastavfallet og potensial for økt materialgjenvinning, og har bl.a. arrangert seminar på Norges hus i Brussel om materialgjenvinning av plastavfall og innhold av miljøgifter i dette avfallet. Miljødirektoratet også holdt innlegg om dette temaet under Green Week i Brussel i juni 2014.
Vurdering
Forslag til rettsakt er trukket og vil bli erstattet av et nytt forslag i løpet av 2015.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13