Avfallseksportforordningen
Kommisjonsforordning (EF) 1418/2007 av 29. november 2007 om eksport for gjenvinning av visse kategorier avfall listet i vedlegg III og IIIA til europaparlaments- og rådsforordning (EF) 1013/2006 til visse land som OECD-vedtaket om kontroll av grensekryssende transport av avfall ikke gjelder for
Commission Regulation (EC) No 1418/2007 of 29 November 2007 concerning the export for recovery of certain waste listed in Annex III or IIIA to Regulation (EC) No 1013/2006 of the European Parliament and of the Council to certain countries to which the OECD Decision on the control of transboundary movements of wastes does not apply
EØS-komitebeslutning 14.02.2014
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.03.2014)
Sammendrag av innhold
Forordning (EF) 1418/2007 er gitt med grunnlag i ny forordning om eksport av avfall (eksport/importforordningen, (EF) 1013/2006, som trådte i kraft i EU 12. juli 2007. Eksport/importforordningen har bl.a. bestemmelser om eksport av avfall til land der OECDs vedtak om kontroll med grensekryssende transport av avfall ikke får anvendelse (heretter kalt "ikke-OECD-land"). Bestemmelsene er i all hovedsak en videreføring av bestemmelsene i den gamle eksportforordningen (EØF) 259/93 som nå er opphevet.
I henhold til art. 37 skal Kommisjonen ta kontakt med alle ikke-OECD-land og be om tilbakemelding på om de godtar eksport til gjenvinning av ikke-farlig avfall fra EU til sitt land og hvilke kontrollpresdyre de eventuelt vil at skal benyttes i mottakerlandet. Bakgrunnen for bestemmelsene er ønsket om å respektere ikke-OECD-landenes ønsker på dette feltet. Flere land ønsker av ulike grunner slike begrensninger.
Forordning (EF) 1418/2007 opphever forordning (EF) 801/2007 og er en utvidet og endret sammenstilling av tilbakemeldingene fra ikke-OECD-landene og oppstiller regler for hvilket avfall som kan eksporteres og hvilke kontrollprosedyrer som skal følges i det enkelte land. For land som ikke har svart, gjelder hovedregelen om skriftlig samtykke før eksport kan skje, jf. hovedforordningen. I lys av at Kommisjonen senere har fått opplysninger også fra Bosnia Herzegovina, Iran og Togo og tilleggsinformasjon fra Elfenbenskysten, Malaysia, Moldova, Russland og Ukraina, er rettsakten endret gjennom forordning (EF) 740/2008. På samme måte er rettsakten igjen endret gjennom forordning (EF) 967/2009 som følge av opplysninger fra Montenegro, Nepal, Serbia og Singapore og tilleggsinformasjon fra Hong Kong, Indonesia og Ukraina.
Rettsakten er gjennomført i avfallsforskriften kapittel 13.
Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for miljø 15.02.2008. Forordning 1418/2007 regulerer forholdet til tredjeland. Det er på denne bakgrunn konkludert med at forordningen ikke er EØS-relevant. Den er likevel ansett å være akseptabel for innarbeidelse i nasjonal rett ettersom det antas at tredjeland ikke vil vurdere import av avfall fra Norge på annen måte enn fra EUs medlemsland. Dette ble meldt til EFTA-sekretariatet 22.02.2008.
Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 14 jf.
Status
Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte 14.02.2014.
Sammendrag av innhold
Forordning (EF) 1418/2007 er gitt med grunnlag i ny forordning om eksport av avfall (eksport/importforordningen, (EF) 1013/2006, som trådte i kraft i EU 12. juli 2007. Eksport/importforordningen har bl.a. bestemmelser om eksport av avfall til land der OECDs vedtak om kontroll med grensekryssende transport av avfall ikke får anvendelse (heretter kalt "ikke-OECD-land"). Bestemmelsene er i all hovedsak en videreføring av bestemmelsene i den gamle eksportforordningen (EØF) 259/93 som nå er opphevet.
I henhold til art. 37 skal Kommisjonen ta kontakt med alle ikke-OECD-land og be om tilbakemelding på om de godtar eksport til gjenvinning av ikke-farlig avfall fra EU til sitt land og hvilke kontrollpresdyre de eventuelt vil at skal benyttes i mottakerlandet. Bakgrunnen for bestemmelsene er ønsket om å respektere ikke-OECD-landenes ønsker på dette feltet. Flere land ønsker av ulike grunner slike begrensninger.
Forordning (EF) 1418/2007 opphever forordning (EF) 801/2007 og er en utvidet og endret sammenstilling av tilbakemeldingene fra ikke-OECD-landene og oppstiller regler for hvilket avfall som kan eksporteres og hvilke kontrollprosedyrer som skal følges i det enkelte land. For land som ikke har svart, gjelder hovedregelen om skriftlig samtykke før eksport kan skje, jf. hovedforordningen. I lys av at Kommisjonen senere har fått opplysninger også fra Bosnia Herzegovina, Iran og Togo og tilleggsinformasjon fra Elfenbenskysten, Malaysia, Moldova, Russland og Ukraina, er rettsakten endret gjennom forordning (EF) 740/2008. På samme måte er rettsakten igjen endret gjennom forordning (EF) 967/2009 som følge av opplysninger fra Montenegro, Nepal, Serbia og Singapore og tilleggsinformasjon fra Hong Kong, Indonesia og Ukraina.
Rettsakten er gjennomført i avfallsforskriften kapittel 13.
Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for miljø 15.02.2008. Forordning 1418/2007 regulerer forholdet til tredjeland. Det er på denne bakgrunn konkludert med at forordningen ikke er EØS-relevant. Den er likevel ansett å være akseptabel for innarbeidelse i nasjonal rett ettersom det antas at tredjeland ikke vil vurdere import av avfall fra Norge på annen måte enn fra EUs medlemsland. Dette ble meldt til EFTA-sekretariatet 22.02.2008.
Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 14 jf.
Status
Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte 14.02.2014.