BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.9.2015)

Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordning (EU) nr. 660/2014 2014 endrer forordning (EU) nr. 1013/2006 om grensekryssende forsendelser av avfall. Endringene knytter seg i hovedsak til skjerpelser av bestemmelsene om inspeksjoner, tilsyn og kontroll med grensekryssende avfallsforsendelser. Endringsforslaget medfører elleve endringer i forordningen.

Artikkel 2 nr. 7a og 35a er nye definisjoner som er tatt inn i forordningen. Verken "gjenbruk" eller "inspeksjon" har tidligere vært definert i forordningen. Disse definisjonene tas inn i forordningen fordi det ønskes større fokus på gjenbruk og materialgjenvinning, samt at mange av de nevnte endringene omhandler inspeksjonsmyndighet.

Artikkel 26 er en ny bestemmelse om elektronisk datautveksling ved innsending av dokumenter og informasjon.

Den største endringen er i artikkel 50 hvor en rekke punkter er endret og tatt inn. I korthet handler det om etablering av og innhold i inspeksjonsplaner, tid og sted for inspeksjoner, konkret utførelse av inspeksjoner, hvilke type foretak og virksomheter som kan være gjenstand for hensiktsmessige og periodiske inspeksjoner, samarbeidsordninger mellom involverte myndigheter med mer. Forordningen har ikke tidligere inneholdt en så detaljert beskrivelse av inspeksjoner og inspeksjonsplaner. Dette vil ikke medføre særlige endringer fordi denne informasjonen allerede legges til grunn i direktoratets tilsynsplaner, og tilsyn utføres allerede i dag i samsvar med denne endringsforordningen. Den viktigste endringen skjer i bokstav e) om bevisbyrde. Den som er i besittelse av stoffet eller gjenstanden pålegges bevisbyrden for at det ikke er avfall. Kompetente myndigheter kan i tillegg kreve av melder, den som arrangerer forsendelsen, innehaver osv. å fremlegge dokumentert bevis på at forsendelsen ikke er avfall innen et gitt tidsrom. I bokstav f) er det også kommet et pålegg om at kompetente myndigheter skal samarbeide bilateralt og multilateralt for å forebygge og avdekke ulovlige avfallsforsendelser.

I artikkel 51 om medlemsstatenes rapportering er det tatt inn noen bestemmelser om at rapportene skal gjøres offentlig tilgjengelige av Kommisjonen elektronisk.

Artikkel 58 om endring av vedlegg er forkortet og gir Kommisjonen myndighet til å vedta endringer i vedleggene til forordningen.

Artikkel 58a er tatt inn i sin helhet og omhandler delegering av myndighet til å vedta rettsakter.

Artikkel 59 er slettet. Artikkel 59a er oppdatert med korrekte henvisninger til nye direktiver og forordninger. I artikkel 60 er punkt 2a tatt inn og omhandler Kommisjonens gjennomgang av forordningen som skal skje innen 31. desember 2020.

I vedlegg IX som er rapporteringsskjemaet som kan benyttes av medlemsstatene, har flere av boksene fått endret innhold i henhold til endringene som har skjedd i forordningen samt at kolonne 5 har fått endret overskrift.

Endringene skal tre i kraft 1. januar 2016 med unntak av endringspunkt 4 om rapportering som trer i kraft 1. januar 2018.

Merknader
Forordningen er gitt med hjemmel i TFEU art. 192.

Rettslige konsekvenser
Det må gjøres mindre endringer i avfallsforskriften som følge av forordningen.

I avfallsforskriften § 13-2 om Vedtaks- og tilsynsmyndighet står det i tredje ledd at Miljødirektoratet "fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes". Det at tilsynsreglene i grensekryssforordningen skjerpes vurderes imidlertid ikke å medføre behov for endringer i § 13-2, da denne anses å åpne opp for nokså detaljerte bestemmelser om tilsyn.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for Norge.

Sakkyndige instansers merknader
Saken ble behandlet i Spesialutvalget for miljøsaker 24. september 2014, der Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.