(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.12.2025)

Sammendrag av innhold

Kommisjonen signaliserte tidligere i høst at de ville foreslå en utsettelse av avskogingsforordningen. Den 21. oktober 2025 leverte Kommisjonen et formelt forslag til endringer og lettelser i forordningen. Forslaget innebærer at anvendelsen av forordningen utsettes for noen av aktørene. For store virksomheter og forhandlere vil forordningen fortsatt gjelde fra 30. desember 2025, men de får en overgangsperiode ("grace period") på seks måneder hvor ansvarlig myndighet ikke vil føre tilsyn før 30. juni 2026. Forordningen gjelder fra 30. desember 2026 for mikroforetak og små bedrifter, og kravene håndheves fra samme dato. Forslaget fra Kommisjonen diskuteres nå med Europaparlamentet og Rådet, og må vedtas før endringene eventuelt blir gjeldende.

I bakgrunnen for forslaget redegjør Kommisjon for hva de anser som to av de mest sentrale målene de ønsker å oppnå med endringsforordningen: 1) å redusere mengden data som IT-systemet må håndtere, og 2) å redusere administrative kostnader for bønder og andre mikro- og små primærvirksomheter. Kommisjonen vil løse dette ved å innføre følgende forenklinger i forordningen:

1. Det er kun den virksomheten som plasserer råvaren på markedet for første gang som må registrere en aktsomhetserklæring. Alle nedstrøms aktører trenger kun å ta vare på og bringe videre registreringsnummeret til aktsomhetserklæringen.

2. Kommisjonen introduserer en ny kategori, "Micro and small primary operators" (mikro- og små primærvirksomheter) under artikkel 2 (15b). Mikro- og små primærvirksomheter fra lavrisikoland får forenklede krav, og trenger ikke lenger å produsere en aktsomhetserklæring ved førstegangsplassering på markedet. Isteden skal de registrere en forenklet erklæring ("simplified declaration"), se vedlegg for mer informasjon.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Rettsakten er en endringsforordning til avskogingsforordningen som er i prosess for innlemmelse i EØS-avtalen. Gjennomføring av avskogingsforordningen i norsk rett er foreslått som en ny forskrift, jf. Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementets høringsnotat av 19. august 2025. Dersom endringsforslaget blir vedtatt, vil departementene vurdere behovet for en supplerende høring av forslaget til forskrift. Forslag til lovendring i jordlova (forskriftshjemmel om gjennomføring av regelverk om import, omsetning og eksport av visse varer og produkter knyttet til avskoging mv.) for å gjennomføre avskogingsforordningen i norsk rett, ble sendt på høring av Landbruks- og matdepartementet 15. april 2025. Proposisjon om endringer i jordlova, og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av avskogingsforordningen i EØS-avtalen, vil bli fremmet for Stortinget så snart som mulig. Det er antakelig ikke behov for lovendringer utover dette som følge av forslaget til endringsforordning.

Også Kommisjonens forslag til ny/endret basisrettsakt, dvs. regelverk som skal vedtas av Europaparlamentet og Rådet, skal normalt sendes ut til nasjonal høring. Miljødirektoratet gjør en løpende vurdering av ev. tidspunkt for høring. I Parlamentet og Rådet har mange medlemsland uttrykt misnøye med forslaget. Det virker sannsynlig at endringsforordningen vil bli endret før endelig vedtak, og Klima- og miljødepartementet anser det derfor som fordelaktig å avvente ev. vedtak før det igangsettes nasjonal høring.

Det er uvisst når man kan forvente at Parlamentet og Rådet får behandlet forordningen.  Det danske formannskapet planla etter det vi har fått opplyst opprinnelig enighet om Rådets (medlemslandenes) posisjon i uke 45. Østerrike tok opp ønske om ytterligere utsettelse og betydelige forenklinger i avskogingsforordningen på ekstraordinært rådsmøte 3. november. Les mer om disse her: https://data.consilium.europa.eu/doc/document/ST-14736-2025-INIT/en/pdf. Den 6. november skrev Euractiv at Parlamentet legger opp til å fremskynde behandlingen av de foreslåtte endringene. På Parlamentets plenumsmøte i uke 46 vil de bekrefte beslutningen, med en endelig avstemning over teksten forventet i uke 48.

Et sentralt poeng er at endringsforordningen innebærer mange materielle endringer som resulterer i forenklinger for ansvarlige myndigheter, samt virksomheter og forhandlere og mikro- og små primærvirksomheter. Dvs. at basisrettsakten er strengere enn endringsforordningen, og at kravene i basisrettsakten krever mer av norske aktører. Derfor vurderer Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet det som fordelaktig at man etterstreber innlemmelse av endringsforordningen i EØS-avtalen på samme tidspunkt, eller så raskt som mulig, etter innlemmelse av basisrettsakten.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Tilsynsaktivitet knyttet til innenlands produksjon reduseres potensielt i 2026

For Miljødirektoratet har ikke endringsforordningen store implikasjoner, da det er foreslått  at Miljødirektoratet som ansvarlig myndighet vil føre tilsyn med relevante råvarer og relevante produkter med opprinnelse utenfor Norge, samt for relevante produkter av kakao, kaffe, oljepalme, og gummi som videreforedles til et nytt relevant produkt i Norge. Antagelig vil endringene ha større implikasjoner for Landbruksdirektoratet, som skal føre tilsyn med innenlands produksjon og vil ha ansvar for saker som gjelder de relevante råvarene tre og storfe og relevante produkter av tre og storfe, som har opprinnelse i Norge.

Årsaken til dette er at kravene i forordningen ikke vil gjelde for mikro- og små primærvirksomheter før den 30. desember 2026. Utsettelsen for denne typen aktører resulterer i en de facto utsettelse for mange aktører (også ikke-SMB), fordi mange av de relevante råvarene produseres av mikro- og små primærvirksomheter. Mye norsk produksjon vil i praksis få ett års utsettelse siden tømmer typisk kommer fra små produsenter, og store virksomheter må i denne perioden kun dokumentere at kravene i forordningen ennå ikke gjelder for deres oppstrøms leverandører.

Dette reduserer også omfanget av tilsyn for Landbruksdirektoratet i oppstartsfasen. Basert på gjennomsnittstall de siste årene er det om lag 14 000 skogeiere i året som gjennomfører hogst og som vil omfattes av avskogingsforordningen, hvorav mange er privatpersoner som faller under kategorien mikro- og små primærvirksomheter. I stedet for et tilsynsomfang som inkluderer disse, vil Landbruksdirektoratet i første fase primært føre tilsyn med kun et fåtall større virksomheter (anslått 10–30 aktører).

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget til rettsakt har vært behandlet ved skriftlig prosedyre (14.11.25 til 28.11.25) i Spesialutvalget for miljø. Spesialutvalget fant forslaget til rettsakt EØS-relevant.

Vurdering

Endringsforordningen er EØS-relevant.

Status

Europakommisjonens forslag til endringer og lettelser i avskogingsforordningen ble lagt frem 21. oktober 2025. Endringsforordningen er til behandling hos Parlamentet og Rådet.

Kommisjonens forslag COM(2025) 652 til endringsforordning foreslår endringer i avskogingsforordningen (EU) 2023/1115 med hensyn til visse forpliktelser for virksomheter og forhandlere.