Kommisjonsforordning (EU) 2025/2222 av 4. november 2025 om avslag på godkjenning av en helsepåstand om næringsmiddel som viser til redusert sykdomsrisiko
Avslag på godkjenning av en helsepåstand på næringsmidler: helsepåstander knyttet til Joselito-skinke
Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 5.11.2025
Tidligere
- Utkast til kommisjonsforordning sendt til Europaparlamentet og Rådet for klarering og publisert i EUs komitologiregister 21.7.2025
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.1.2026)
Sammendrag av innhold
Bruken av ernærings- og helsepåstander reguleres i forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler, og gjennomfører forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen) i norsk regelverk. Det er frivillig å bruke ernærings- og helsepåstander på mat- og drikkevarer, men når de benyttes er det kun tillatte ernæringspåstander og godkjente helsepåstander som kan brukes. En virksomhet som ønsker å bruke godkjente helsepåstander i merkingen eller reklamen for næringsmiddelet, har ansvar for at kravene i påstandsforordningen er oppfylt. Ett av formålene med påstandsforordningen er å sikre at helsepåstander er sannferdige, klare, pålitelige og ikke villeder forbrukerne.
Dersom en virksomhet ønsker å bruke andre helsepåstander enn de som er godkjente, kan de sende en søknad om godkjenning av en helsepåstand til en medlemsstat, jf. artikkel 15 og 18 i påstandsforordningen som beskriver prosedyren for søknadsprosessen. Når medlemsstaten mottar en søknad om godkjenning av en helsepåstand skal medlemsstaten innen 14 dager kontrollere at søknaden er omfattet av reglene i påstandsforordningen og sjekke at de formelle kravene til søknaden er oppfylt før den videresendes til "Den europeiske myndighet for mattrygghet" (EFSA) for en vitenskapelig vurdering. EU-kommisjonen og de andre medlemsstatene skal orienteres om dette. EU-kommisjonen skal på bakgrunn av EFSAs konklusjoner treffe beslutning om godkjenning eller avslag av helsepåstanden.
Forordning (EU) 2025/2222 avslår en søknad etter artikkel 14(1)(a) i påstandsforordningen. Artikkel 14(1)(a)-påstander er påstander som viser til en reduksjon i en risikofaktor for sykdom.
Det er virksomheten Cáricas Joselito S.A.o som har sendt søknaden. Den foreslåtte påstanden var opprinnelig: "The intake of Joselito ham produces a health benefit by causing an increase in antioxidant substances in the body, reducing blood pressure and plasma triglycerides, producing a decrease in oxidative stress and a preventive effect in diseases related to the cardiovascular and intestinal systems" (Fritt oversatt til: Inntak av Joselito-skinke gir en positiv helseeffekt ved å øke mengden antioksidanter i kroppen, redusere blodtrykk og plasma triglycerider, redusere oksidativt stress og ha en forebyggende effekt på sykdommer knyttet til hjerte-kar-systemet og tarmsystemet). Etter spørsmål fra EFSA klargjorde søkeren den påståtte effekten slik: «The intake of Joselito® ham, rich in monounsaturated fats and antioxidant substances, reduces blood pressure and plasma triglycerides, having an effect in cardiovascular health" (Fritt oversatt til: Inntak av Joselito®Skinke, som er rik på enumettede fettsyrer og antioksidanter, reduserer blodtrykk og plasma triglycerider og har en gunstig effekt på hjerte-kar-helsen). Målgruppen er voksne uten tidligere sykdom (adult population without previous pathologies). Matvaren som skulle bære påstanden var Joselito® ham, en iberisk skinke som kjennetegnes av et høyt innhold av oljesyre.
EFSA (Question No EFSA-Q-2022-00412) vurderer at matvaren er tilstrekkelig karakterisert: Reduksjon i LDL-kolesterolkonsentrasjon og blodtrykk er en gunstig effekt fordi det reduserer risikoen for koronar hjertesykdom. Etter å ha vurdert dokumentasjonen innsendt av søker, bemerker EFSA at det ikke ble fremlagt gode nok humane intervensjonsstudier til å kunne gi en vitenskapelig begrunnelse for påstanden. EFSA konkluderer derfor med at det ikke er fastslått en årsakssammenheng mellom inntak av Joselito® ham og reduksjon av LDL-kolesterolkonsentrasjon eller blodtrykk.
EU-kommisjonen har avslått søknaden på denne bakgrunnen.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om bruk av ernærings- og helsepåstander om næringsmidler.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Mattilsynet, næringen eller forbrukerne.
Virksomhetene:
Virksomhetene må forholde seg til at helsepåstanden som avslås ikke kan brukes om næringsmidler.
Forbrukerne:
Avslaget som er gjort på bakgrunn av vurdering fra EFSA gir forbrukerne større trygghet for at de helsepåstandene som er i bruk, er vitenskapelig dokumentert og ikke er villedende.
Mattilsynet:
Tilsyn med bruk av helsepåstander inngår i det ordinære tilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Mattilsynet og ansvarlig(e) departement(er). Siden rettsakten følger EFTAs hurtigprosedyre har den ikke vært behandlet i Spesialutvalget for matområdet. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.