BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.2.2024)

Sammendrag av innhold

Bruken av ernærings- og helsepåstander reguleres i forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler og gjennomfører forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen) i norsk regelverk. Det er frivillig å benytte ernærings- og helsepåstander. Det er kun tillatte ernæringspåstander og godkjente helsepåstander som kan benyttes på mat- og drikkevarer. En virksomhet som ønsker å bruke godkjente helsepåstander i merkingen eller reklamen for næringsmiddelet, har ansvar for at kravene i påstandsforordningen er oppfylt. Ett av formålene med påstandsforordningen er å sikre at helsepåstander er sannferdige, klare, pålitelige og ikke villedende for forbrukerne.

Dersom en virksomhet ønsker å bruke andre helsepåstander enn de som er godkjente, kan de sende en søknad om godkjenning av en helsepåstand til en medlemsstat, jf. artikkel 15 og 18 i påstandsforordningen som beskriver prosedyren for søknadsprosessen. Når medlemsstaten mottar en søknad om godkjenning av en helsepåstand skal medlemsstaten innen 14 dager kontrollere at søknaden er omfattet av reglene i påstandsforordningen og sjekke at de formelle kravene til søknaden er oppfylt før den videresendes til "Den europeiske myndighet for mattrygghet" (EFSA) for en vitenskapelig vurdering. Europakommisjonen og de andre medlemsstatene skal orienteres om dette. Europakommisjonen skal på bakgrunn av EFSAs konklusjoner treffe beslutning om godkjenning eller avslag av helsepåstanden.

Forordning (EU) 2023/1141 omhandler fire helsepåstander som fire ulike virksomheter har søkt om godkjenning om. De fire virksomhetene har sendt søknadene til medlemsstatene, Kroatia, Nederland, Spania og Belgia. Alle fire helsepåstander omhandler artikkel 13 påstander. Artikkel 13-påstander beskriver eller viser til et næringsstoff, eller et annet stoffs betydning for kroppens vekst, utvikling og funksjoner, psykologiske eller atferdsmessige funksjoner, vektkontroll, nedsatt sultfølelse, økt metthetsfølelse eller reduksjon av kostens energiinnhold.

Virksomhetene har foreslått følgende ordlyd (fritt oversatt) for helsepåstandene: 

1) Inntak av beta-glukaner fra havre og/eller bygg i en spiseklar frokostblanding bidrar til å redusere blodsukkerøkningen etter måltidet.

2) Affron® bidrar til å opprettholde et sunt humør ved å redusere de negative egenskapene til nedstemthet og angstfølelser.

3) MegaNatural®-BP bidrar til å opprettholde et sunt blodtrykk.

4) Frutalose® sikorioligofruktose bidrar til regelmessig tarmfunksjon ved å øke avføringsfrekvensen (og også tre andre alternative formuleringer).

EFSA har vurdert det vitenskapelige grunnlaget for alle fire påstander (EFSA-Q-2020-000447, EFSA-Q-2020-00617, EFSA-Q-2020-00718, EFSA-Q-2020-00631). EFSA har konkludert med at søker ikke har framlagt tilstrekkelig dokumentasjon for noen av de fire påstandene for å; 

1) fastslå en effekt på reduksjon av den glykemiske responsen etter måltidet ved doser på 1,3 g beta-glukaner pr. 25 g tilgengelige karbohydrater som er tilsatt spiseklare frokostblandinger fremstilt ved trykkokning (dvs. enten satsvis koking eller ekstrudering) som fremlagt av søkeren (EFSA-Q-2020-000447).

2) fastslå en årsakssammenheng mellom inntak av Affron® og forbedret humør (EFSA-Q-2020-00617).

3) fastslå en årsakssammenheng mellom inntak av MegaNatural®-BP, et druekjerneekstrakt standardisert for samlet innhold av fenoler, gallussyre og summen av katekin og epicatechin og opprettholdelse av normalt blodtrykk (EFSA-Q-2020-00718).

4) fastslå en årsakssammenheng mellom Frutalose® og opprettholdelse av normal avføring under de foreslåtte bruksbetingelsene.

EU-kommisjonen avslår søknadene om de fire helsepåstandene på bakgrunn av EFSAs konklusjoner.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Forordningen implementeres i norsk regelverk i forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Mattilsynet, næringen eller forbrukerne. 

Virksomhetene:

Virksomhetene må forholde seg til at helsepåstandene som avvises ikke kan brukes på næringsmidler.

Forbrukerne:

EFSA-vurderingene gir forbrukerne større trygghet for at de helsepåstandene som er i bruk, er vitenskapelig dokumentert og ikke er villedende.

Mattilsynet:

Tilsyn med bruken av helsepåstander inngår i det ordinære tilsynet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.