(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.9.2025)

Sammendrag av innhold

Direktiv 2011/65/EU (RoHS) fastsetter regler om begrensning av visse farlige stoffer i elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter). Vedlegg III og IV i RoHS omfatter stoffer som er unntatt fra restriksjoner i henhold til vedlegg II i direktiv 2011/65/EU. 

EU-kommisjonen har mottatt søknad om fornying av unntak fra forbudet mot bruk av bly i glass eller keramiske komponenter. Kommisjonen har foreslått å innvilge søknaden om unntak, og begrunner dette med at de alternativene som er tilgjengelige på markedet, ikke er gode nok. EU-kommisjonen foreslår at unntakene 7(c)-I og 7(c)-II i vedlegg III i RoHS, erstattes med to nye unntak, 7(c)-V og 7(c)-VI. I all hovedsak innebærer endringene en presisering av unntakenes virkeområde. Se "andre opplysninger" for mer detaljer om innholdet i unntak 7(c)-V og 7(c)-VI. EU-kommisjonen har foreslått at unntak 7(c)-I utløper 31. desember 2026. De andre unntakene, 7(c)-II, -V og -VI er foreslått gyldig til 31. desember 2027.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Hovedrettsakten, direktiv 2011/65/EU om begrensning av bruk av visse farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr, er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført ved produktforskriften kapittel 2a med vedlegg. Gjennomføring av nye rettsakter skjer ved endringer i denne forskriften. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

De aller fleste norske bedrifter som produserer, omsetter eller benytter kjemikalier i sin produksjon opererer internasjonalt. Dersom dette unntaket fra RoHS-forbudet blir tatt inn i EØS-avtalen medfører at norske bedrifter får samme regelverk og konkurransevilkår som andre bedrifter i EU/EØS-området. Selve gjennomføringen i norsk regelverk vil derfor ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser utover endringene som allerede følger av EUs nye regelverk. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren og er derfor ikke behandlet i spesialutvalg. Dokumenter om endringer i RoHS-direktivet legges ut på hjemmesiden til Miljødirektoratet. Norge deltar aktivt i arbeidet i EU knyttet til regelverket, blant annet i komiteer og ekspertgrupper i EU-kommisjonen.

Forslaget har vært på internasjonal høring av konsulenten Biois (16.10.2023-11.12.2023), som har vurderte søknaden om unntak for bruk av bly i glass eller keramiske komponenter på oppdrag fra EU-kommisjonen. EU-kommisjonen hadde også sitt forslag på internasjonal høring 13.01.– 10.02.2025, Hazardous substances – exemption for lead in glass or in ceramic of electrical and electronic components. Norske aktører hadde anledning til å kommentere Biois og EU-kommisjonens høringer.  

Vurdering

Rettsakten er vurdert å være EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

EU-kommisjonen foreslår at unntakene 7(c)-I og 7(c)-II i vedlegg III i RoHS, erstattes med to nye unntak:

7(c)-V: Elektriske og elektroniske komponenter som inneholder bly i et glass eller glassmatriks som oppfyller følgende funksjoner:
 

1. Beskyttelse og elektrisk isolasjon i glassperler av høyspenningsdioder og glasslag for wafere basert på bly-sink-borat eller bly-silikat-borat glass.
2. Hermetisk forsegling mellom keramiske, metall- og/eller glassdeler.
3. Binding ved prosessparametere under 500 °C kombinert med en viskositet på 1013,3 dPas (glassovergangstemperatur).
4. Bruk som resistivt materiale som blekk, med resistivitet fra 1 ohm/kvadrat til 1 megaohm/kvadrat, unntatt trimmerpotensiometre.
5. Bruk i kjemisk modifiserte glassoverflater for mikrokanalplater (MCP), kanalelektronmultiplikatorer (CEM) og resistive glassprodukter (RGP).

7(c)-VI: Elektriske og elektroniske komponenter som inneholder bly i keramikk som oppfyller følgende funksjoner (unntatt punktene 7(c)-II, 7(c)-III og 7(c)-IV i vedlegg III i RoHS, samt punkt 14 i vedlegg IV i RoHS):

1. Bruk i piezoelektrisk bly-zirkonium-titanat (PZT) keramikk.
2. For å oppnå PTC-egenskaper (positiv temperaturkoeffisient) i keramikk.

Status

Forslaget ble lagt fram av EU-kommisjonen 13.01.2025, og vedtatt 08.09.2025. Forslaget ligger nå til vurdering i Rådet og Europaparlamentet.