(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.9.2025)

Sammendrag av innhold

Direktiv 2011/65/EU (RoHS) fastsetter regler om begrensning av visse farlige stoffer i elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter). Vedlegg III og IV i RoHS omfatter stoffer som er unntatt fra restriksjoner i henhold til vedlegg II i direktiv 2011/65/EU. 

EU-kommisjonen har mottatt søknad om fornying av unntakene fra forbudet mot bruk av bly som legeringselement i aluminium, stål og kobber (unntak 6(a), 6(a)-I, 6(b), 6(b)-I, 6(b)-II og 6(c) i vedlegg III i RoHS).

Bly tilsettes som legeringselement i stål, kobber og aluminium, og brukes i galvaniseringsprosesser for sink. Bly kan også være til stede som urenheter i gjenvunnet sink og aluminium. EU-kommisjonen foreslår at de seks unntakene fornyes, og at det legges til tre nye unntak (6(a)-II, 6(a)-III og 6(b)-III, vedlegg III i RoHS), fordi:

• det ikke er gode nok alternativer tilgjengelig på markedet for noen bruksområder
• det er teknisk krevende å fjerne urenheter/rester av bly fra gjenvunnet sink og aluminium
• fordelene ved å bruke gjenvunnet sink og aluminium, som inneholder urenheter/rester av bly, er større enn fordelene ved å fjerne blyet

EU-kommisjonen mener også at det er hensiktsmessig å endre ordlyden til unntakene, slik at de blir samkjørt med Reach-regelverket. I all hovedsak går endringene ut på at virkeområdet til unntakene presiseres.

Se "andre opplysninger" for mer info om unntakenes innhold, de foreslåtte utløpsdatoene og EU-kommisjonens argumenter for at unntakene bør fornyes.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Hovedrettsakten, direktiv 2011/65/EU om begrensning av bruk av visse farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr, er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført ved produktforskriften kapittel 2a med vedlegg. Gjennomføring av nye rettsakter skjer ved endringer i denne forskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

De aller fleste norske bedrifter som produserer, omsetter eller benytter kjemikalier i sin produksjon opererer internasjonalt. Dersom dette unntaket fra RoHS-forbudet blir tatt inn i EØS-avtalen medfører at norske bedrifter får samme regelverk og konkurransevilkår som andre bedrifter i EU/EØS-området. Selve gjennomføringen i norsk regelverk vil derfor ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser utover endringene som allerede følger av EUs nye regelverk. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren og er derfor ikke behandlet i spesialutvalg. Dokumenter om endringer i RoHS-direktivet legges ut på hjemmesiden til Miljødirektoratet. Norge deltar aktivt i arbeidet i EU knyttet til regelverket, blant annet i komiteer og ekspertgrupper i EU-kommisjonen.

Forslaget har vært på internasjonal høring av konsulenten Biois (16.10.2023-11.12.2023), som har vurdert søknaden om unntak for bruk av bly i glass eller keramiske komponenter på oppdrag fra EU-kommisjonen. EU-kommisjonen hadde også sitt forslag på internasjonal høring 13.01.– 10.02.2025, Hazardous substances – exemption for lead as an alloying element in steel, aluminium and copper. Norske aktører hadde anledning til å kommentere Biois og EU-kommisjonens høringer.  

Vurdering

Rettsakten er vurdert å være EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Mer detaljer om unntakene

• Nåværende 6(a) og 6(b) utgår 12 måneder etter at endringene er trådt i kraft.
• Alle unntakene, unntatt 6(a) og 6(b), får en ordlyd som gjør at de er samkjørte med Reach-regelverket.
• Innholdet i nåværende 6(a)-I deles opp, og fordeles i to unntak: en ny 6(a)-I, og en ny 6(a)-II.
• Det nye unntaket 6(b)-III gir et unntak for bly som legeringsmiddel i aluminumsstøpelegering som består av mer enn 0,3 vektprosent bly, gitt at det stammer fra gjenvunnet blyholdig aluminiumsavfall.

EU-kommisjonens argumenter for en fornying av unntakene

Tilsiktet bruk av bly

Bly tilsettes som legeringselement i stål for maskineringsformål, og i galvanisert stål. Hensikten er å blant annet forbedre ytelsesevnen og stabiliteten til maskinene. I noen tilfeller er det ikke gode nok alternativer tilgjengelig på markedet for dette bruksområdet. Siden 2015 har det derimot vært svært lite progresjon/framgang i arbeidet med å finne alternativer. Dersom unntakene for bruk av bly som legeringsmiddel i stål ikke fornyes, vil de negative konsekvensene for markedet være større enn fordelene ved å forby bly til denne bruken. Derfor vurderer EU-kommisjonen at det er nødvendig å fornye unntaket, men med en kort gyldighet.

Bly brukes også i kobberlegeringer, fordi kobberlegeringer har flere spesielle egenskaper når det gjelder blant annet konduktivitet, korrosjon, o.l. Blyholdige kobberlegeringer. For elektriske komponenter er blyholdige kobberlegeringer i stor grad brukt som ledere (konduktor) for svært mange bruksområder. Det er noen alternativer tilgjengelig på markedet, men EU-kommisjonen har konkludert med at det enda for tidlig å snevre inn virkeområdet, eller å redusere maksimalt tillatt konsentrasjonnivå for bly i kobberlegeringer.

Bly tilsettes også som legeringsmiddel i aluminium, blant annet i aluminium til maskinbearbeiding. Blyet fungerer som et smøremiddel, noe som forbedrer maskineriet. Det finnes flere alternativer tilgjengelig på markedet for bruk av bly i aluminium til maksinbearbeiding for det fleste EE-kategorier. For mange bruksområder, er bly nå blitt erstattet. Det er derimot ett bruksområde som fremdeles mangler et godt nok alternativ ("gas valves for gas control and regulation in gas household appliances"). Det er forventet at alternativt materiale for dette kommer snart. Unntak 6(b)-II vil derfor ha en kort gyldighet.

Utilsiktet innhold av bly i sink og aluminium  

Bly er også til stede i gjenvunnet aluminiumsavfall og sink. Dette blyinnholdet er, i motsetning til når bly tilsettes som legeringselement, utilsiktet.

Bly kan være til stede i batch-varmforsinkede stålkomponenter. Flytende sink brukes i galvaniseringsprosessen for å lage et zinkbelegg (coating) på stålproduktet. Gjenvunnet sink kan derfor inneholde blyrester, som er utilsiktede. Det er miljømessig mer fordelaktig å benytte seg av gjenvunnet sink, enn å bruke nyutvunnet primærsink, og EU-kommisjonen vurderer at dagens unntak på 0,2 vektprosent bly i batch-varmforsinkede stålkomponenter er fornuftig.

Det er svært energikrevende å forsøke å få ned blyinnholdet i gjenvunnet aluminiumsavfall. Metoden som brukes for dette, er å fortynne det gjenvunnede, blyholdige aluminiumsavfallet med rent primæraluminium. Det forventes også at innholdet av bly i gjenvunnet aluminium vil gå ned over tid.

På grunn av teknisk framgang og synkende blyinnhold i gjenvunnet aluminium, foreslår EU-kommisjonen at maksimalt tillatt nivå av bly i aluminiumstøpelegeringer bør reduseres til 0,3 vektprosent (unntak 6(b)-III.

Foreslåtte utløpsdatoer

• EU-kommisjonen har foreslått følgende utløpsdatoer for unntakene:
• Unntakene 6(a) og 6(b) utløper 12 måneder etter at endringene har trådt i kraft.
• Unntak 6(a)-I og -II, 6(b)-III (for kategori 1-8, 9 og 10) og 6(c) utløper 31. desember 2026.
• Unntak 6(b)-I utløper 12 måneder etter at endringene har trådt i kraft for kategori 1-7, 10. Resten utgår 31. desember 2026.
• Unntak 6(b)-II utløper 18 måneder etter at endringene har trådt i kraft for kategori 1-7, 10. Resten utgår 31. desember 2026.

Status

Forslaget ble lagt fram av EU-kommisjonen 13.01.2025, og vedtatt 08.09.2025. Forslaget ligger nå til vurdering i Rådet og Europaparlamentet.