Red. anm.: Anvendes i EØS-avtalen ved forenklet prosedyre uten vedtak i EØS-komiteen.

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.2.2020)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer vedlegg til beslutning (EU) 2020/47 som fastsetter risiko- og observasjonssonene som berørte medlemsstater ved utbrudd av høypatogen aviær influensa H5N8 hos fjørfe eller andre fugler i fangenskap. Disse sonene skal opprettes i henhold til iht. artikkel 16(1) i direktiv 2005/94/EF. Varigheten av tiltakene som skal iverksettes iht. artikkel 29(1) og artikkel 31 i direktiv 2005/94/EØF oppgis også i rettsakten.
Endringene angår Polen og Bulgaria.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Norge blir ikke direkte berørt av rettsakten. Rettsakten krever derfor ikke gjennomføring i norsk rett.
Mattilsynets nettsider inneholder informasjon om aviær influensa. På nettsidene er det en direkte lenke til Kommisjonens nettside om aviær influensa, som inneholder informasjon om utviklingen i sykdomssituasjonen i EU.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten bidrar til at det finnes en oppdatert oversikt over alle risiko- og observasjonssoner som er opprettet på grunn av utbrudd av høypatogen aviær influensa i EU til nå, samt varigheten av regionaliseringen. Den gjør det enklere for EU/EØS-statene, tredjestater og interessenter å holde seg orientert om sykdomssituasjonen. Dermed kan en unngå unødvendige forstyrrelser i samhandelen i EØS, samt at tredjestater innfører uberettigede handelshindringer.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Aviær influensa (AI) er en smittsom virussykdom hos fugler/fjørfe. Infeksjoner med AI-virus hos fjørfe forårsaker to hovedformer av sykdommen. Den lavpatogene formen (LPAI) gir generelt kun milde symptomer, mens den høypatogene (HPAI) formen forårsaker stor dødelighet hos de fleste fjørfearter. Sykdommen kan ha alvorlige konsekvenser for lønnsomheten i fjørfeholdet. AI-virus påvises primært hos fugler, men mennesker kan av og til bli smittet under visse omstendigheter.
Ved utbrudd av AI i en EØS-stat er det risiko for at viruset sprer seg til andre driftsenheter hvor det holdes fjørfe/fugler. Viruset kan spre seg fra den berørte EØS-staten til andre EØS-stater eller til tredjestater via handel med levende fjørfe/fugler eller produkter av disse.

Ville fugler, særlig migrerende vannfugler, er naturlige verter for aviære influensavirus. Forekomst av ulike subtyper av aviære influensavirus hos ville fugler er ikke uvanlig, men representerer en vedvarende trussel for direkte og indirekte spreding av smitte til driftsenheter med fjørfe/fugler i fangenskap og påfølgende spredning mellom driftsenheter. I tillegg øker riskoen for et større utvalg og uvikling av nye virussubtyper.

Direktiv 2005/94/EF, som omfattes av EØS-avtalen, fastsetter bestemmelser om visse forebyggende tiltak mht. overvåkning og tidlig påvisning av AI og bekjempelsestiltak som skal gjennomføres ved utbrudd av AI hos fjørfe/fugler. Etter direktivet skal det opprettes risiko- og observasjonssoner ved utbrudd av HPAI. Hensikten er å opprettholde fuglenes helsestatus i resten av området ved å hindre innslep av viruset og sikre tidlig påvisning av sykdommen. For å bidra til at regelverket er klart og for å holde medlemsstatene, tredjestater og interessenter oppdatert om utviklingen i sykdomssituasjonen, fastsattes beslutning (EU) 2020/47. Beslutningen lister opp alle risiko- og observasjonssoner som de berørte medlemsstatene har opprettet etter utbrudd av HPAI av subtype H5N8. Ved utviklingen i sykdomssituasjonen forventes det at beslutningen vil bli endret en rekke ganger.

Status
Rettsakten ble publisert i Official Journal den 28. februar 2020 og er innlemmet i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre.