Beskyttelsestiltak mot fugleinfluensa av type H5N8 i visse medlemsstater
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/2122 av 2. desember 2016 om beskyttelsestiltak relatert til utbrudd av høypatogen aviær influensa av subtype H5N8 i visse medlemsstater
Commission Implementing Decision (EU) 2016/2122 of 2 December 2016 on protective measures in relation to outbreaks of the highly pathogenic avian influenza of subtype H5N8 in certain Member States
EØS-notat offentliggjort 31.1.2017
Bakgrunn
Red. anm.: Anvendes i EØS-avtalen ved forenklet prosedyre uten vedtak i EØS-komiteen.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.1.2017)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter risiko- og observasjonssonene som medlemsstatene oppført i vedlegget til rettsakten (de berørte medlemsstatene) skal opprette etter utbrudd av høypatogen aviær influensa av subtype H5N8 hos fjørfe eller andre fugler i fangenskap iht. artikkel 16(1) i direktiv 2005/94/EF og varigheten av tiltakene som skal iverksettes iht. artikkel 29(1) og artikkel 31 i direktiv 2005/94/EØF. De berørte medlemsstatene er Danmark, Tyskland, Ungarn, Nederland, Østerrike og Sverige.
Rettsakten pålegger de berørte medlemsstatene å sikre at:
• beskyttelsessonene som opprettes av vedkommende myndighet i landet minst omfatter områdene som er oppført som beskyttelsessoner i del A i vedlegget til rettsakten
• tiltakene som skal iverksettes innenfor sonene minst varer til datoen som er angitt i del A i vedlegget til rettsakten.
Rettsakten pålegger de berørte medlemsstatene å sikre at:
• overvåkningssonene som opprettes av vedkommende myndighet i landet minst omfatter områdene som er oppført som overvåkningssoner i del B i vedlegget til rettsakten
• tiltakene som skal iverkesettes innenfor sonene minst varer til datoen som er angitt i del B i vedlegget til rettsakten.
Rettsakten opphever beslutningene (EU) 2016/1968, (EU) 2016/2011, (EU) 2016/2012, (EU) 2016/2065, (EU) 2016/2085 og (EU) 2016/2026.
Rettsakten gjelder til 31. mai 2017.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Norge blir ikke direkte berørt av rettsakten. Rettsakten krever derfor ikke gjennomføring i norsk rett.
Mattilsynets nettsider inneholder informasjon om aviær influensa. På nettsidene er det en direkte lenke til Kommisjonens nettside om aviær influensa, som inneholder informasjon om utviklingen i sykdomssituasjonen i EU, inkludert denne rettsakten.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten viderefører innholdet i en rekke andre kommisjonsbeslutninger som er fattet i forbindelse med utbrudd av HPAI i flere EU-stater den siste tiden. Den bidrar til at regelverket blir mer oversiktlig. Den gjør det enklere for EU/EØS-statene, tredjestater og interessenter å holde seg orientert om den epidemiologiske situasjonen ved at den lister opp samtlige risiko- og observasjonssoner som er opprettet til nå, samt varigheten av regionaliseringen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakter etter forenklet prosedyre behandles ikke særskilt av Spesialutvalget for matområdet (SUMO). SUMO mottar til orientering en liste over rettsakter som følger forenklet prosedyre.
Vurdering
Aviær influensa (AI) er en smittsom virussykdom hos fugler, herunder fjørfe. Infeksjoner med AI hos fjørfe forårsaker to hovedformer af sykdommen, som har forskjellig virulens. Den lavpatogene formen (LPAI) gir generelt kun milde symptomer, mens den høypatogene (HPAI) formen forårsaker stor dødelighet hos de fleste fjørfearter. Sykdommen kan ha alvorlige konsekvenser for lønnsomheten i fjørfeholdet. AI-virus påvises primært hos fugler, men mennesker kan også av og til bli smittet under visse omstendigheter.
Ved utbrudd av AI i en EØS-stat er det risiko for at viruset sprer seg til andre driftsenheter hvor det holdes fjørfe/fugler. Viruset kan spre seg fra de(n) berørte EØS-staten til andre EØS-stater eller til tredjestater via handel med levende fjørfe/fugler eller produkter av disse.
Direktiv 2005/94/EF, som omfattes av EØS-avtalen, inneholder bestemmelser om visse forebyggende tiltak mht. overvåkning og tidlig påvisning av AI og bekjempelsestiltak som skal gjennomføres ved utdbrudd av AI hos fjørfe/fugler. Etter direktivet skal det opprettes risiko- og observasjonssoner ved utbrudd af HPAI. Det er særlig for å opprettholde fuglenes helsestatus i resten af det aktuelle området ved å hindre innslep av viruset og sikre tidlig påvisning av sykdommen.
HPAI av subtype H5N8 kan spres over store avstander via trekkfugler. Ungarn, Tyskland, Østerrike, Kroatia, Nederland, Danmark, Sverige, Finland og Romania har viruset hos flere ville fugler af forskjellige arter, som i de fleste tilfeller var døde da de ble funnet. Etter disse funnene har der vært bekreftede utbrudd forårsaket av samme virussubtype hos fjørfe i Ungarn, Tyskland, Østerrike, Danmark, Sverige og Nederland.
Kommissionen har vedtatt en rekke beslutninger om beskyttelsestiltak mot HPAI av subtype H5N8 hos fjørfe for å få bukt med den pågående epidemien. Beslutningene (EU) 2016/1968, (EU) 2016/2011 og (EU) 2016/2012 ble vedtatt etter utbrudd av HPAI i henholdsvis Ungarn, Tyskland og Østerrike og opprettet risiko- og observasjonssoner i disse EU-landene iht. direktiv 2005/94/EF. Av beslutningene følger det at sonene som er opprettet i de akuelle landene minst skal omfatte områdene som er angitt i vedlegg til beslutningene. Etter ytterligere sykdomsutbrudd i Ungarn og Tyskland har vedleggene til beslutningene rettet mot disse to EU-landene også blitt endret. Videre er beslutningene (EU) 2016/2065, (EU) 2016/2086 og (EU) 2016/2085 fattet etter utbrudd i Danmark, Sverige og Nederland. I samtlige tilfeller har Kommisjonen gjennomgått tiltakene landene har iverksatt og funnet det godtgjort at grensene for risiko- og observasjonssonene som landenes myndigheter har opprettet ligger tilstrekkelig langt fra driftsenheter der det er bekreftet utbrudd.
For at hindre unødvendige forstyrrelser i samhandelen i EØS og for å unngå at tredjestater innfører uberettigede handelshindringer, er det nødvendig raskt å kunne identifisere risiko- og observasjonssonene i de berørte landene på EØS-plan. Den nåværende epidemiologiske situasjonen er svært foranderlig og utvikler sig hele tiden. Med overvåkningen for AI som gjennomføres i EØS-statene gjøres det fortsatt funn av HPAI av subtype H5N8 hos ville fugler. Forekomsten av viruset hos ville fugler utgjør en konstant trussel for direkte og indirekte innslep av AI-viruset på fjørfevirksomheter, med risiko for videre spredning derfra til andre fjørfevirksomheter. På grunn av utviklingen i den epidemiologiske situasjonen i EØS, og i lys av at forekomsten af viruset hos ville fugler er sesongbetinget, er det risiko for flere utbrudd i EU/EØS de kommende månedene. Kommissionen vurderer derfor løpende den epidemiologiske situasjonen og tiltakene som er gjennomført.
For at regelverket skal være klart og for å holde EU/EØS-statene, tredjestater og interessenter orientert om den epidemiologiske situasjonen er det hensiktsmessig med én enkelt rettsakt der samtlige risiko- og observasjonssoner opprettet av de berørte statenes myndigheter, samt varigheten av regionaliseringen, er listet opp. Denne rettsakten bør erstatte beslutningene (EU) 2016/1968, (EU) 2016/2011, (EU) 2016/2012, (EU) 2016/2065, (EU) 2016/2085, (EU) 2016/2086.
Mattilsynet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble votert i favør på møte i EUs faste komité for planter dyr, næringsmidler og fôr, Seksjon dyrehelse og dyrevelferd, den 30. november 2016. Rettsakten ble publisert i Official Journal den 3. desember 2016 og er innlemmet i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.1.2017)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter risiko- og observasjonssonene som medlemsstatene oppført i vedlegget til rettsakten (de berørte medlemsstatene) skal opprette etter utbrudd av høypatogen aviær influensa av subtype H5N8 hos fjørfe eller andre fugler i fangenskap iht. artikkel 16(1) i direktiv 2005/94/EF og varigheten av tiltakene som skal iverksettes iht. artikkel 29(1) og artikkel 31 i direktiv 2005/94/EØF. De berørte medlemsstatene er Danmark, Tyskland, Ungarn, Nederland, Østerrike og Sverige.
Rettsakten pålegger de berørte medlemsstatene å sikre at:
• beskyttelsessonene som opprettes av vedkommende myndighet i landet minst omfatter områdene som er oppført som beskyttelsessoner i del A i vedlegget til rettsakten
• tiltakene som skal iverksettes innenfor sonene minst varer til datoen som er angitt i del A i vedlegget til rettsakten.
Rettsakten pålegger de berørte medlemsstatene å sikre at:
• overvåkningssonene som opprettes av vedkommende myndighet i landet minst omfatter områdene som er oppført som overvåkningssoner i del B i vedlegget til rettsakten
• tiltakene som skal iverkesettes innenfor sonene minst varer til datoen som er angitt i del B i vedlegget til rettsakten.
Rettsakten opphever beslutningene (EU) 2016/1968, (EU) 2016/2011, (EU) 2016/2012, (EU) 2016/2065, (EU) 2016/2085 og (EU) 2016/2026.
Rettsakten gjelder til 31. mai 2017.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Norge blir ikke direkte berørt av rettsakten. Rettsakten krever derfor ikke gjennomføring i norsk rett.
Mattilsynets nettsider inneholder informasjon om aviær influensa. På nettsidene er det en direkte lenke til Kommisjonens nettside om aviær influensa, som inneholder informasjon om utviklingen i sykdomssituasjonen i EU, inkludert denne rettsakten.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten viderefører innholdet i en rekke andre kommisjonsbeslutninger som er fattet i forbindelse med utbrudd av HPAI i flere EU-stater den siste tiden. Den bidrar til at regelverket blir mer oversiktlig. Den gjør det enklere for EU/EØS-statene, tredjestater og interessenter å holde seg orientert om den epidemiologiske situasjonen ved at den lister opp samtlige risiko- og observasjonssoner som er opprettet til nå, samt varigheten av regionaliseringen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakter etter forenklet prosedyre behandles ikke særskilt av Spesialutvalget for matområdet (SUMO). SUMO mottar til orientering en liste over rettsakter som følger forenklet prosedyre.
Vurdering
Aviær influensa (AI) er en smittsom virussykdom hos fugler, herunder fjørfe. Infeksjoner med AI hos fjørfe forårsaker to hovedformer af sykdommen, som har forskjellig virulens. Den lavpatogene formen (LPAI) gir generelt kun milde symptomer, mens den høypatogene (HPAI) formen forårsaker stor dødelighet hos de fleste fjørfearter. Sykdommen kan ha alvorlige konsekvenser for lønnsomheten i fjørfeholdet. AI-virus påvises primært hos fugler, men mennesker kan også av og til bli smittet under visse omstendigheter.
Ved utbrudd av AI i en EØS-stat er det risiko for at viruset sprer seg til andre driftsenheter hvor det holdes fjørfe/fugler. Viruset kan spre seg fra de(n) berørte EØS-staten til andre EØS-stater eller til tredjestater via handel med levende fjørfe/fugler eller produkter av disse.
Direktiv 2005/94/EF, som omfattes av EØS-avtalen, inneholder bestemmelser om visse forebyggende tiltak mht. overvåkning og tidlig påvisning av AI og bekjempelsestiltak som skal gjennomføres ved utdbrudd av AI hos fjørfe/fugler. Etter direktivet skal det opprettes risiko- og observasjonssoner ved utbrudd af HPAI. Det er særlig for å opprettholde fuglenes helsestatus i resten af det aktuelle området ved å hindre innslep av viruset og sikre tidlig påvisning av sykdommen.
HPAI av subtype H5N8 kan spres over store avstander via trekkfugler. Ungarn, Tyskland, Østerrike, Kroatia, Nederland, Danmark, Sverige, Finland og Romania har viruset hos flere ville fugler af forskjellige arter, som i de fleste tilfeller var døde da de ble funnet. Etter disse funnene har der vært bekreftede utbrudd forårsaket av samme virussubtype hos fjørfe i Ungarn, Tyskland, Østerrike, Danmark, Sverige og Nederland.
Kommissionen har vedtatt en rekke beslutninger om beskyttelsestiltak mot HPAI av subtype H5N8 hos fjørfe for å få bukt med den pågående epidemien. Beslutningene (EU) 2016/1968, (EU) 2016/2011 og (EU) 2016/2012 ble vedtatt etter utbrudd av HPAI i henholdsvis Ungarn, Tyskland og Østerrike og opprettet risiko- og observasjonssoner i disse EU-landene iht. direktiv 2005/94/EF. Av beslutningene følger det at sonene som er opprettet i de akuelle landene minst skal omfatte områdene som er angitt i vedlegg til beslutningene. Etter ytterligere sykdomsutbrudd i Ungarn og Tyskland har vedleggene til beslutningene rettet mot disse to EU-landene også blitt endret. Videre er beslutningene (EU) 2016/2065, (EU) 2016/2086 og (EU) 2016/2085 fattet etter utbrudd i Danmark, Sverige og Nederland. I samtlige tilfeller har Kommisjonen gjennomgått tiltakene landene har iverksatt og funnet det godtgjort at grensene for risiko- og observasjonssonene som landenes myndigheter har opprettet ligger tilstrekkelig langt fra driftsenheter der det er bekreftet utbrudd.
For at hindre unødvendige forstyrrelser i samhandelen i EØS og for å unngå at tredjestater innfører uberettigede handelshindringer, er det nødvendig raskt å kunne identifisere risiko- og observasjonssonene i de berørte landene på EØS-plan. Den nåværende epidemiologiske situasjonen er svært foranderlig og utvikler sig hele tiden. Med overvåkningen for AI som gjennomføres i EØS-statene gjøres det fortsatt funn av HPAI av subtype H5N8 hos ville fugler. Forekomsten av viruset hos ville fugler utgjør en konstant trussel for direkte og indirekte innslep av AI-viruset på fjørfevirksomheter, med risiko for videre spredning derfra til andre fjørfevirksomheter. På grunn av utviklingen i den epidemiologiske situasjonen i EØS, og i lys av at forekomsten af viruset hos ville fugler er sesongbetinget, er det risiko for flere utbrudd i EU/EØS de kommende månedene. Kommissionen vurderer derfor løpende den epidemiologiske situasjonen og tiltakene som er gjennomført.
For at regelverket skal være klart og for å holde EU/EØS-statene, tredjestater og interessenter orientert om den epidemiologiske situasjonen er det hensiktsmessig med én enkelt rettsakt der samtlige risiko- og observasjonssoner opprettet av de berørte statenes myndigheter, samt varigheten av regionaliseringen, er listet opp. Denne rettsakten bør erstatte beslutningene (EU) 2016/1968, (EU) 2016/2011, (EU) 2016/2012, (EU) 2016/2065, (EU) 2016/2085, (EU) 2016/2086.
Mattilsynet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble votert i favør på møte i EUs faste komité for planter dyr, næringsmidler og fôr, Seksjon dyrehelse og dyrevelferd, den 30. november 2016. Rettsakten ble publisert i Official Journal den 3. desember 2016 og er innlemmet i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre.