Bestemmelser om sikkerhet og gjennomsiktighet på derivatmarkedet: unntak for visse virksomheter
Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1002/2013 av 12. juli 2013 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 648/2012 om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre med hensyn til listen over unntatte enheter
Commission Delegated Regulation (EU) No 1002/2013 of 12 July 2013 amending Regulation (EU) No 648/2012 of the European Parliament and of the Council on OTC derivatives, central counterparties and trade repositories with regard to the list of exempted entities
Norsk forskrift kunngjort 28.6.2018
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.5.2018)
Sammendrag av innhold
Hovedrettsakten EMIR (forordning (EU) No 648/2012) gir regler om clearingplikt for OTC-derivater og rapporteringsplikt for derivathandler til transaksjonsregistre. Videre gir EMIR foretaksregler om sentrale motparter og transaksjonsregistre. EMIR hovedrettsakten er gjennomført i verdipapirhandelloven § 13-1 og ble satt i kraft i juli 2017.
EMIR gjelder ikke for enkelte, nærmere angitte virksomheter som ellers ville vært omfattet av forordningen. Omfanget av unntaket følger av en uttømmende liste i EMIR Art. 1 (4). Da EMIR ble vedtatt var følgende virksomhet inkludert i nevnte liste: europeiske sentralbanker og andre europeiske, offentlige organer som har ansvar for, eller som intervenerer i, forvaltningen av offentlig gjeld, og the Bank for International Settlements. Kommisjonsforordning 1002/2013 utvider listen over unntatt virksomhet i EMIR art 1 (4) ved å legge til sentralbanker og andre offentlige organer som har ansvar for, eller som intervenerer i, forvaltningen av offentlig gjeld i henholdsvis USA og Japan.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever forskriftsendring for å gjennomføres i nasjonal rett. EMIR hovedrettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i nasjonal rett i 2016. Gjennomføringsbestemmelsene i verdipapirhandelloven kapittel 13 ble satt i kraft i juli 2017. Det er hjemmel i vphl. § 13-1 til å fastsette de tilhørende nivå 2 rettsaktene til hovedrettsakten EMIR i forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Standarden følges allerede i praksis av foretakene og forskriftsendring vil derfor ikke innebære økonomiske og administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært til behandling i Finanstilsynet, Finansdepartementet og har vært behandlet i spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester.
EMIR hovedrettsakten virker ikke skikkelig uten de delegerte kommisjonsforordninger som gir det nærmere innholdet og detaljene i kravene som settes i EMIR. Det er derfor en stor fordel at rettsakten nå forventes innlemmet i EØS-avtalen ved utløpet av mai 2018 og deretter forventes gjennomført i nasjonal rett i forskrift til verdipapirhandelloven § 13-1.
Sammendrag av innhold
Hovedrettsakten EMIR (forordning (EU) No 648/2012) gir regler om clearingplikt for OTC-derivater og rapporteringsplikt for derivathandler til transaksjonsregistre. Videre gir EMIR foretaksregler om sentrale motparter og transaksjonsregistre. EMIR hovedrettsakten er gjennomført i verdipapirhandelloven § 13-1 og ble satt i kraft i juli 2017.
EMIR gjelder ikke for enkelte, nærmere angitte virksomheter som ellers ville vært omfattet av forordningen. Omfanget av unntaket følger av en uttømmende liste i EMIR Art. 1 (4). Da EMIR ble vedtatt var følgende virksomhet inkludert i nevnte liste: europeiske sentralbanker og andre europeiske, offentlige organer som har ansvar for, eller som intervenerer i, forvaltningen av offentlig gjeld, og the Bank for International Settlements. Kommisjonsforordning 1002/2013 utvider listen over unntatt virksomhet i EMIR art 1 (4) ved å legge til sentralbanker og andre offentlige organer som har ansvar for, eller som intervenerer i, forvaltningen av offentlig gjeld i henholdsvis USA og Japan.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever forskriftsendring for å gjennomføres i nasjonal rett. EMIR hovedrettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i nasjonal rett i 2016. Gjennomføringsbestemmelsene i verdipapirhandelloven kapittel 13 ble satt i kraft i juli 2017. Det er hjemmel i vphl. § 13-1 til å fastsette de tilhørende nivå 2 rettsaktene til hovedrettsakten EMIR i forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Standarden følges allerede i praksis av foretakene og forskriftsendring vil derfor ikke innebære økonomiske og administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært til behandling i Finanstilsynet, Finansdepartementet og har vært behandlet i spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester.
EMIR hovedrettsakten virker ikke skikkelig uten de delegerte kommisjonsforordninger som gir det nærmere innholdet og detaljene i kravene som settes i EMIR. Det er derfor en stor fordel at rettsakten nå forventes innlemmet i EØS-avtalen ved utløpet av mai 2018 og deretter forventes gjennomført i nasjonal rett i forskrift til verdipapirhandelloven § 13-1.