Bevegelseshemmede og togtrafikk
Kommisjonsvedtak 2008/164/EF av 21. desember 2007 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til bevegelseshemmede personer i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog og høyhastighetstog
Commission Decision 2008/164/EC of 21 December 2007 concerning the technical specification of interoperability relating to persons with reduced mobility in the trans-European conventional and high-speed rail system
Norsk forskrift kunngjort 27.5.2011
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.6.2011)
Kommisjonsbeslutning 2008/164/EF om teknisk spesifikasjon for interoperabilitet på det transeuropeiske jernbanenettet - personer med nedsatt bevegelighet ble vedtatt av EU kommisjonen 21. desember 2008 og publisert i Official Journal 7. mars 2008. Kommisjonsbeslutningen gjelder både for konvensjonell jernbane og høyhastighetsbaner. Kommisjonsbeslutningen er hjemlet i direktiv 96/48/EF om samtrafikkevne i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog og direktiv 2001/16/EF om samtrafikkevne i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog.
Bakgrunn og formål
Det grunnleggende hensynet bak TSIen er ivaretakelse av samtrafikkevnen (interoperabilitet). Bakgrunn for TSIen er ønske om å harmonisere de bestemmelser som skal lages for å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt bevegelighet som passasjerer på jernbanesystemet for konvensjonelle tog og høyhastighetstog. TSIen definerer tiltak for delsystemene infrastruktur og rullende materiell som på en effektiv måte skal forbedre tilgjengeligheten for jernbanetransport for personer med nedsatt bevegelighet.
Sammendrag av innholdet
TSIen omfatter krav til at både infrastruktur og rullende materiell skal tilrettelegges for personer med nedsatt bevegelighet både for konvensjonell jernbane og høyhastighetsbaner. Når tog, stasjoner og andre relevante deler av infrastrukturen oppfyller kravene i TSIen, vil dette sikre interoperabilitet og sikre personer med nedsatt bevegelighet den samme tilgangen til jernbane i hele det transeuropeiske jernbanesystemet. TSIen inneholder minimumskrav. Det hindrer ikke den enkelte stat fra å innføre tilleggskrav for å forbedre tilgjengelighet så lenge dette ikke innebærer urimelige kostnader for jernbaneforetakene, eller er til hinder for interoperabilitet på det transeuropeiske jernbanenettet. En forbedret tilgjengelighet til tog og stasjoner for personer med nedsatt bevegelighet, vil i følge TSIen potensielt øke antallet passasjerer. TSIen gjelder for ny infrastruktur og nytt rullende materiell, samt for oppgraderinger og fornyelse av infrastruktur og rullende materiell som krever ny tillatelse fra jernbanetilsynet for ibruktaking, jf. omtale under TSIen kap. 7 nedenfor vedr unntak for eksisterende infrastruktur og materiell. Kommisjonsbeslutningen består av preambel, 4 artikler og anneks med 7 kapitler. Det er flere bilag til TSIen som inneholder detaljerte krav på enkelte av områdene.
Kommisjonsbeslutningen:
Artikkel 1 slår fast hjemmelsgrunnlaget for TSIen. I artikkel 2 redegjøres for hva som gjelder i forhold til «open points», dvs. områder som er omfattet av TSIens virkeområde, men hvor TSIen ikke fastsetter spesifikke regler. Videre redegjøres det for at medlemslandene innen 6 mnd. etter notifisering skal oversende Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene en liste over eksisterende tekniske regler som skal benyttes når det gis tillatelse til ibruktaking av de delsystemer som er omfattet av TSIen. De enkelte medlemslandene skal tilsvarende gi opplysninger om hvilke prosedyrer som vil bli benyttet ved samsvarsvurdering og verifisering ved bruk av ovennevnte regler (nasjonale regler). Medlemslandene skal opplyse om hvilke organer som er utpekt til å gjennomføre prosedyrene for samsvarsvurdering og verifisering. Art 3 viser til at kommisjonsbeslutningen gjelder fra 1. juli 2008. Artikkel 4 slår fast at kommisjonsbeslutningen gjelder for medlemsstatene.
TSIens anneks:
Det geografiske og tekniske virkeområdet av, samt formålet med TSIen fremgår av kapittel 1 i TSIen.
Kapittel 2 inneholder sentrale definisjoner, herunder hvem som omfattes av uttrykket «personer med nedsatt bevegelighet».
Kapittel 3 gjengir de grunnleggende krav i interoperabilitetsdirektivet og gir henvisning til hvor de enkelte kravene mer detaljert er regulert i de senere kapitlene i TSIen.
Kapittel 4 inneholder detaljerte funksjonelle og tekniske krav til delsystemet infrastruktur (punkt 4.1) og til rullende materiell (punkt 4.2). For infrastruktur stilles det primært krav relatert til stasjoner, fra ankomst til plattform. Kravene til rullende materiell berører de fleste elementer i materiellet. Punkt 4.3 gir ytterligere definisjoner som brukes i TSIen.
Kapittel 5 regulerer hvilke samtrafikkomponenter og grensesnitt det må utarbeides europeiske spesifikasjoner for, herunder europeiske standarder (EN), som er nødvendig for å oppnå samtrafikkevne i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet.
Kapittel 6 fastsetter hvilke prosedyrer som skal benyttes med samsvarsverifisering og vurdering av bruksegnethet.
Kapittel 7 angir rammer for implementeringen av TSIen, herunder strategiske føringer.
Det legges opp til en stegvis suksessiv tilpasning. TSIens krav gjelder primært når ny infrastruktur og nytt rullende materiell tas i bruk. For eksisterende infrastruktur og rullende materiell vil TSIens krav komme til anvendelse ved fornyelse og oppgradering, når fornyelsen/oppgraderingen er av en slik karakter at den krever ny godkjenning fra tilsynet for ibruktaking. Generelt sett omfatter ny godkjenning av eksisterende infrastruktur og materiell kun de del-komponenter som er omfattet av fornyelsen/oppgraderingen. I forbindelse med fornyelse/oppgradering av eksisterende infrastruktur er det en del unntak for bl.a. minimumsdimensjoner og funksjonelle krav for gangveier, trapper over-/underganger, ramper, rulletrapper, heiser, plattformbredde, plattform høyde og offset ifm. fornyelse, og verneverdige bygninger. For eksisterende rullende materiell er det unntak for krav som krever strukturelle endringer i materiellet (døråpninger, rammer, kollisjonspilarer, karosseri, og andre inngrep som innebærer at materiellets strukturelle integritet evt. måtte revurderes), det er også unntak for krav til seter og rullestolsplasser med mindre hele togets setelayout omfattes av fornyingen/oppgraderingen, det er også unntak for rullestolplasser dersom dørarrangementet o.l. ikke tillater passering av rullestoler.
Konklusjon:
Kommisjonsbeslutningen er EØS-relevant. Kommisjonsbeslutningen er akseptabel, da det ble vedtatt en tilpasningstekst. Den er nå gjennomført med forskrift i medhold av jernbanelovgivingen og samtrafikkforskriften.
Status
Kommisjonsbeslutningen ble vedtatt av EU-kommisjonen 21. desember 2008 og publisert i Official journal 7. mars 2008.
Den ble 20. mai 2011 tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37m ved EØS-komiteens beslutning 54/2011. 23. mai 2011 fastsatte Statens jernbanetilsyn forskrift som gjennomførte kommisjonsbeslutningen som norsk forskrift, med ikrafttreden samme dag.
Det ble vedtatt en tilpasningstekst i tråd med det som var spilt inn fra Norge, og som tilsvarer det særtilfellet som Sverige har i TSIen. Dette omhandler avstanden mellom plattformkant og spormidt.
Kommisjonsbeslutning 2008/164/EF om teknisk spesifikasjon for interoperabilitet på det transeuropeiske jernbanenettet - personer med nedsatt bevegelighet ble vedtatt av EU kommisjonen 21. desember 2008 og publisert i Official Journal 7. mars 2008. Kommisjonsbeslutningen gjelder både for konvensjonell jernbane og høyhastighetsbaner. Kommisjonsbeslutningen er hjemlet i direktiv 96/48/EF om samtrafikkevne i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog og direktiv 2001/16/EF om samtrafikkevne i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog.
Bakgrunn og formål
Det grunnleggende hensynet bak TSIen er ivaretakelse av samtrafikkevnen (interoperabilitet). Bakgrunn for TSIen er ønske om å harmonisere de bestemmelser som skal lages for å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt bevegelighet som passasjerer på jernbanesystemet for konvensjonelle tog og høyhastighetstog. TSIen definerer tiltak for delsystemene infrastruktur og rullende materiell som på en effektiv måte skal forbedre tilgjengeligheten for jernbanetransport for personer med nedsatt bevegelighet.
Sammendrag av innholdet
TSIen omfatter krav til at både infrastruktur og rullende materiell skal tilrettelegges for personer med nedsatt bevegelighet både for konvensjonell jernbane og høyhastighetsbaner. Når tog, stasjoner og andre relevante deler av infrastrukturen oppfyller kravene i TSIen, vil dette sikre interoperabilitet og sikre personer med nedsatt bevegelighet den samme tilgangen til jernbane i hele det transeuropeiske jernbanesystemet. TSIen inneholder minimumskrav. Det hindrer ikke den enkelte stat fra å innføre tilleggskrav for å forbedre tilgjengelighet så lenge dette ikke innebærer urimelige kostnader for jernbaneforetakene, eller er til hinder for interoperabilitet på det transeuropeiske jernbanenettet. En forbedret tilgjengelighet til tog og stasjoner for personer med nedsatt bevegelighet, vil i følge TSIen potensielt øke antallet passasjerer. TSIen gjelder for ny infrastruktur og nytt rullende materiell, samt for oppgraderinger og fornyelse av infrastruktur og rullende materiell som krever ny tillatelse fra jernbanetilsynet for ibruktaking, jf. omtale under TSIen kap. 7 nedenfor vedr unntak for eksisterende infrastruktur og materiell. Kommisjonsbeslutningen består av preambel, 4 artikler og anneks med 7 kapitler. Det er flere bilag til TSIen som inneholder detaljerte krav på enkelte av områdene.
Kommisjonsbeslutningen:
Artikkel 1 slår fast hjemmelsgrunnlaget for TSIen. I artikkel 2 redegjøres for hva som gjelder i forhold til «open points», dvs. områder som er omfattet av TSIens virkeområde, men hvor TSIen ikke fastsetter spesifikke regler. Videre redegjøres det for at medlemslandene innen 6 mnd. etter notifisering skal oversende Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene en liste over eksisterende tekniske regler som skal benyttes når det gis tillatelse til ibruktaking av de delsystemer som er omfattet av TSIen. De enkelte medlemslandene skal tilsvarende gi opplysninger om hvilke prosedyrer som vil bli benyttet ved samsvarsvurdering og verifisering ved bruk av ovennevnte regler (nasjonale regler). Medlemslandene skal opplyse om hvilke organer som er utpekt til å gjennomføre prosedyrene for samsvarsvurdering og verifisering. Art 3 viser til at kommisjonsbeslutningen gjelder fra 1. juli 2008. Artikkel 4 slår fast at kommisjonsbeslutningen gjelder for medlemsstatene.
TSIens anneks:
Det geografiske og tekniske virkeområdet av, samt formålet med TSIen fremgår av kapittel 1 i TSIen.
Kapittel 2 inneholder sentrale definisjoner, herunder hvem som omfattes av uttrykket «personer med nedsatt bevegelighet».
Kapittel 3 gjengir de grunnleggende krav i interoperabilitetsdirektivet og gir henvisning til hvor de enkelte kravene mer detaljert er regulert i de senere kapitlene i TSIen.
Kapittel 4 inneholder detaljerte funksjonelle og tekniske krav til delsystemet infrastruktur (punkt 4.1) og til rullende materiell (punkt 4.2). For infrastruktur stilles det primært krav relatert til stasjoner, fra ankomst til plattform. Kravene til rullende materiell berører de fleste elementer i materiellet. Punkt 4.3 gir ytterligere definisjoner som brukes i TSIen.
Kapittel 5 regulerer hvilke samtrafikkomponenter og grensesnitt det må utarbeides europeiske spesifikasjoner for, herunder europeiske standarder (EN), som er nødvendig for å oppnå samtrafikkevne i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet.
Kapittel 6 fastsetter hvilke prosedyrer som skal benyttes med samsvarsverifisering og vurdering av bruksegnethet.
Kapittel 7 angir rammer for implementeringen av TSIen, herunder strategiske føringer.
Det legges opp til en stegvis suksessiv tilpasning. TSIens krav gjelder primært når ny infrastruktur og nytt rullende materiell tas i bruk. For eksisterende infrastruktur og rullende materiell vil TSIens krav komme til anvendelse ved fornyelse og oppgradering, når fornyelsen/oppgraderingen er av en slik karakter at den krever ny godkjenning fra tilsynet for ibruktaking. Generelt sett omfatter ny godkjenning av eksisterende infrastruktur og materiell kun de del-komponenter som er omfattet av fornyelsen/oppgraderingen. I forbindelse med fornyelse/oppgradering av eksisterende infrastruktur er det en del unntak for bl.a. minimumsdimensjoner og funksjonelle krav for gangveier, trapper over-/underganger, ramper, rulletrapper, heiser, plattformbredde, plattform høyde og offset ifm. fornyelse, og verneverdige bygninger. For eksisterende rullende materiell er det unntak for krav som krever strukturelle endringer i materiellet (døråpninger, rammer, kollisjonspilarer, karosseri, og andre inngrep som innebærer at materiellets strukturelle integritet evt. måtte revurderes), det er også unntak for krav til seter og rullestolsplasser med mindre hele togets setelayout omfattes av fornyingen/oppgraderingen, det er også unntak for rullestolplasser dersom dørarrangementet o.l. ikke tillater passering av rullestoler.
Konklusjon:
Kommisjonsbeslutningen er EØS-relevant. Kommisjonsbeslutningen er akseptabel, da det ble vedtatt en tilpasningstekst. Den er nå gjennomført med forskrift i medhold av jernbanelovgivingen og samtrafikkforskriften.
Status
Kommisjonsbeslutningen ble vedtatt av EU-kommisjonen 21. desember 2008 og publisert i Official journal 7. mars 2008.
Den ble 20. mai 2011 tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37m ved EØS-komiteens beslutning 54/2011. 23. mai 2011 fastsatte Statens jernbanetilsyn forskrift som gjennomførte kommisjonsbeslutningen som norsk forskrift, med ikrafttreden samme dag.
Det ble vedtatt en tilpasningstekst i tråd med det som var spilt inn fra Norge, og som tilsvarer det særtilfellet som Sverige har i TSIen. Dette omhandler avstanden mellom plattformkant og spormidt.