BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.5.2024)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) Nr. 142/2011 regulerer mange forhold knyttet til bruk, omsetning og import av animalske biprodukter og avledede produkter. Når det gjøres en endring, kan det i ettertid vise seg at flere endringer er nødvendig for at regelverket skal være konsekvent og henge sammen. Slike endringer samles ofte opp i en endringsforordning som gjerne inkluderer mange endringer som i seg selv gjerne ikke har sammenheng mellom hverandre. Det er tilfelle i denne rettsakten. Her følger en kort beskrivelse av endringene i forordning (EU) Nr. 142/2011:

• Forordning (EC) Nr. 1069/2009, artikkel 18 gir åpning for bruk av kategori 2-materiale til fôring av spesielle brukere, og artikkel 13 i forordning (EU) Nr. 142/2011 gir regler for slik bruk. Spesielle brukere er dyr som ikke brukes i matproduksjon og som ikke er kjæledyr som er tett på folk, med liten risiko til å spre smitte inn i matkjeden og til folk gjennom tett kontakt (eks. sirkusdyr, dyr i zoologisk hage, pelsdyr). Det er ny kunnskap tilgjengelig om risiko for overføring av fugleinfluensa (HPAI-virus) fra fugl til pattedyr. For å beskytte mot spredning av fugleinfluensa er det inkludert i artikkel 13 at ubearbeidet kategori 2-materiale fra fugler bare kan benyttes som fôr til spesielle brukere etter en risikovurdering som konkluderer at det er neglisjerbar risiko for fugleinfluensa.
• TSE-forordningen er endret i gjennomføringsforordning (EU) 2022/2246 med forbud mot import til EU av urin fra hjortevilt til bruk i jakt. For å få samsvar mellom TSE-regelverket og animaliebiproduktregelverket endres artikkel 25 slik at import av urin fra hjortevilt til bruk i jakt også er forbudt iht. animaliebiproduktregelverket.
• Det er vurdert at import av bearbeidet bivoks til teknisk bruk ikke utgjør en fare for dyrehelsen. Krav om at import av slike produkter må gjennom veterinær grensekontroll fjernes derfor og artikkel 25 endres. 
• Brukt matolje (used cooking oil) er et animalsk biprodukt, og ifølge forordning (EC) Nr. 1069/2009, artikkel 2 kan brukt matolje benyttes i produksjonen av biodiesel og fornybare drivstoff. I beskrivelsene av bearbeidingsmetodene for biodiesel og fornybare drivstoff kommer ikke dette tydelig frem. Vedlegg VI, kap. IV, avsnitt 2, punkt D, J og L endres derfor.
• European Food Safety Authority (EFSA) har vurdert to nye bearbeidingsmetoder for produksjon av biodiesel (EFSA Journal 2020;18(4):6089, EFSA Journal 2021;19(4):6511). EFSA vurderer begge metodene som trygge og de godkjennes som alternative metoder. Vedlegg IV, kapittel IV, avsnitt 2 utvides derfor med metode M. Produksjon av biodiesel fra bearbeidet fett fra kategori 1, 2 og 3 animalske biprodukter og N. Produksjon av biodiesel fra smeltetfett fra kategori 1, 2 og 3 animalske biprodukter. I avsnitt 3 i samme vedlegg gis det regler for bruk og avhending av produkter framstilt med alternative metoder gitt i vedlegget, og  avsnitt 3, punkt 2(b) endres for å inkludere de nye metodene M og N.
• Noen avledede produkter fra kategori 1- og 2-materiale skal merkes med den kjemiske markøren glyceroltriheptanoate (GHT). Dette for å kunne analysere om det benyttes kategori 1- eller 2-materiale i fôr. Drivstoff produsert med de nye metodene trenger ikke mikses med GTH. Et nytt punkt i vedlegg VIII, kapittel V, punkt 3 legges derfor til.
• På grunn av godkjenning av de nye bearbeidingsmetodene (metode M og N) er det nødvendig å endre vedlegg XIV, tabell 2, rad 17, kolonne 3 punkt a) til å inkludere disse metodene, slik at import av materiale som skal brukes til produksjon av fornybart drivstoff med disse metodene blir tillat.
• Det tillates bruk av bearbeidet frass som materiale i kompost og biogassproduksjon. Vedlegg V, kapittel I, avsnitt 1, punkt 2 endres ved at det legges til et punkt g om frass.
• Frass inkluderes også i helsesertifikat nr. 17 i vedlegg XV , slik at import av bearbeidet frass tillates.
• Bearbeidet animalsk protein (PAP) fra oppdrettet silkeorm (Bombyx mori) ble tillatt i fôr i 2021. Det er nødvendig å oppdatere regelverket slik at import av PAP fra silkeorm blir tillatt. Vedlegg XIV, kapittel I, avsnitt 2, punkt 5 endres derfor.
• Silkeorm inkluderes også i listen over insektarter i helsesertifikat 1a i vedlegg XV for import av bearbeidet protein (PAP) fra insekter.
• Indonesia har søkt om at bearbeidet kjæledyrfôr kan inneholde PAP fra insekter. Kommisjonen har vurdert regelverket og systemet for kontroll i Indonesia og kommet til at slik import kan tillates. Indonesia føres derfor opp på 3. landslisten for slik import i edlegg XIV, kapittel II, avsnitt 1, tabell 2.
• I forordning (EU) 2021/1372 ble det tillat å benytte PAP fra insekter i fôr til svin og fjørfe. Det er derfor nødvendig å endre helsesertifikat 1a i vedlegg XV til å inkludere svin og fjørfe i kravet til merking.
• Kompetente myndigheter i Japan har oppdatert listen over eksportører av fotogelatin, og listen over japanske eksportører i vedlegg XIV, tabell 3 oppdateres derfor.
• I 2022 ble tabell 1 og 2 i vedlegg XIV endret av forordning (EU) 2022/348. Ved en feil ble det i tabell 2, rad 14, kolonne 5, punkt (b) oppført noen tredjeland som kvalifiserte for import, og disse fjernes derfor.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum, animaliebiproduktforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Mattilsynet og industrien.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er ikke vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.