Bruk av karamellfarger (E150a-d) i øl og maltbaserte drikkevarer
Kommisjonsforordning (EU) nr. 505/2014 av 15. mai 2014 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 når det gjelder bruk av karamell (E 150a-d) som fargestoff i øl- og maltdrikkevarer
Commission Regulation (EU) No 505/2014 of 15 May 2014 amending Annex II to Regulation (EC) No 1333/2008 of the European Parliament and of the Council as regards the use of caramel colours (E 150a-d) in beer and malt beverages
Norsk forskrift kunngjort 06.01.2015
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.11.2015)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer unionslistene over godkjente tilsetningsstoffer til næringsmidler i vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 1333/2008 ved at karamell (E 150a-d) godkjennes til bruk, som fargestoff, i øl og malt drikkevarer.
Øl er ikke definert i EU-lovgivningen og de nasjonale definisjonene kan imidlertid variere fra medlemsstat til medlemstat, inklusivt Norge. Følgelig kan et produkt klassifisert som øl i en medlemsstat kunne klassifiseres som malt drikke i en annen. Siden det er et teknologisk behov for karamellfarger (E 150a-d) i maltdrikker og bruk av karamellfarger bare er godkjent i øl, har den nåværende situasjonen en negativ innvirkning på det indre marked og hindrer fri bevegelse av disse produktene. Derfor er det riktig å rette på denne situasjonen.
Maltbaserte drikker har det til felles at det ferdige produktet ikke inneholder malt som sådan, og at det er likheter mellom disse produktene og øl når det gjelder teknologien som brukes og behovet for tilsetningsstoffer. Det er behov for karamellfarger for å gjenopprette en jevn farge som har blitt berørt av produksjonsprosessen og/eller gjør maltdrikker laget av blek malt visuelt mer tiltalende. Røstet malt kan ikke brukes til å formidle den mørke fargen, da de gir en kraftig aroma, som ikke passer inn i disse produktene.
Maltbaserte drikker er nisjeprodukter som gir et alternativ til produkter som det i dag er tillatt å bruke karamell farger (dvs. aromatiserte drikkevarer og øl). Det er derfor lite sannsynlig at tillatelsen til å bruke karamellfarger i maltdrikker vil ha en vesentlig innvirkning på den totale eksponeringen av karamellfarger.
I samsvar med artikkel 3. 2 i forordning (EF) nr. 1331/2008 skal Kommisjonen innhente uttalelse fra EFSA, før oppdatering av unionlisten over tilsetningsstoffer i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008, unntatt hvis oppdateringen ikke påvirker den helsemessige risikoen. Siden godkjenning av karamellfarger (E 150a-d) til maltbaserte drikker utgjør en oppdatering av denne listen som ikke har en effekt på menneskers helse, er det ikke nødvendig å be om en uttalelse fra EFSA.
Det er derfor akseptabelt å utvide bruk av karamellfarger til å gjelde maltdrikker som foreslått.
I henhold til artikkel 11 (4) i forordning (EF) nr. 1333/2008 følger fastsettelse av grenseverdiene for fargestoff «fargeprinsippet» dvs. den mengden aktivt farge som finnes i fargestoffet med mindre annet ikke er oppgitt. Karamellfargenes komplekse kjemisk sammensetning og begrenset kunnskap gjør identifikasjon i næringsmidlene til en utfordring. Tilsynsmyndighetene kan derfor overveie, som en indikator å analysere innholdet av 2-acetyl-4-tetra-butylimidazole.
Det fremgår av artikkel 2 at rettsakten skal tre i kraft i EU 20 dager etter kunngjøring 14.mai 2014, dvs. 3. juni 2014.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten i norsk rett medfører behov for endringer i forskrift 6. juni 2011 nr. 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Virksomhetene
Mattilsynet mener at endringene mht. godkjennelse om utvidet bruk av karamellfarger til å gjelde maltdrikker vil være av positive økonomiske og/eller administrative konsekvenser for næringsmiddelbransjen da lik lovgivning etableres og den negativ innvirkning på det indre marked reduseres og gir fri bevegelse av disse produktene.
Forbrukerne og samfunnet for øvrig
Mattilsynet legger til grunn at tillatelsen av karamellfarger i maltdrikker ikke vil ha en vesentlig innvirkning på den totale eksponeringen av karamellfarger og konkluderer at utvidet bruk av karamellfarger til å gjelde maltdrikker og med angitte bruksmengder ikke medfører økt helsemessig risiko. Vi kan heller ikke se at endringen vil kunne ha øvrige økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning for forbrukerne og samfunnet for øvrig.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for næringsmidler, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet mener at karamellfarger i maltdrikker gir næringsmiddelindustrien mulighet til å tilby et bredere sortiment av øl og maltdrikker og lettere adgang til det indre markedet. Mattilsynet anser rettsaken som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer unionslistene over godkjente tilsetningsstoffer til næringsmidler i vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 1333/2008 ved at karamell (E 150a-d) godkjennes til bruk, som fargestoff, i øl og malt drikkevarer.
Øl er ikke definert i EU-lovgivningen og de nasjonale definisjonene kan imidlertid variere fra medlemsstat til medlemstat, inklusivt Norge. Følgelig kan et produkt klassifisert som øl i en medlemsstat kunne klassifiseres som malt drikke i en annen. Siden det er et teknologisk behov for karamellfarger (E 150a-d) i maltdrikker og bruk av karamellfarger bare er godkjent i øl, har den nåværende situasjonen en negativ innvirkning på det indre marked og hindrer fri bevegelse av disse produktene. Derfor er det riktig å rette på denne situasjonen.
Maltbaserte drikker har det til felles at det ferdige produktet ikke inneholder malt som sådan, og at det er likheter mellom disse produktene og øl når det gjelder teknologien som brukes og behovet for tilsetningsstoffer. Det er behov for karamellfarger for å gjenopprette en jevn farge som har blitt berørt av produksjonsprosessen og/eller gjør maltdrikker laget av blek malt visuelt mer tiltalende. Røstet malt kan ikke brukes til å formidle den mørke fargen, da de gir en kraftig aroma, som ikke passer inn i disse produktene.
Maltbaserte drikker er nisjeprodukter som gir et alternativ til produkter som det i dag er tillatt å bruke karamell farger (dvs. aromatiserte drikkevarer og øl). Det er derfor lite sannsynlig at tillatelsen til å bruke karamellfarger i maltdrikker vil ha en vesentlig innvirkning på den totale eksponeringen av karamellfarger.
I samsvar med artikkel 3. 2 i forordning (EF) nr. 1331/2008 skal Kommisjonen innhente uttalelse fra EFSA, før oppdatering av unionlisten over tilsetningsstoffer i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008, unntatt hvis oppdateringen ikke påvirker den helsemessige risikoen. Siden godkjenning av karamellfarger (E 150a-d) til maltbaserte drikker utgjør en oppdatering av denne listen som ikke har en effekt på menneskers helse, er det ikke nødvendig å be om en uttalelse fra EFSA.
Det er derfor akseptabelt å utvide bruk av karamellfarger til å gjelde maltdrikker som foreslått.
I henhold til artikkel 11 (4) i forordning (EF) nr. 1333/2008 følger fastsettelse av grenseverdiene for fargestoff «fargeprinsippet» dvs. den mengden aktivt farge som finnes i fargestoffet med mindre annet ikke er oppgitt. Karamellfargenes komplekse kjemisk sammensetning og begrenset kunnskap gjør identifikasjon i næringsmidlene til en utfordring. Tilsynsmyndighetene kan derfor overveie, som en indikator å analysere innholdet av 2-acetyl-4-tetra-butylimidazole.
Det fremgår av artikkel 2 at rettsakten skal tre i kraft i EU 20 dager etter kunngjøring 14.mai 2014, dvs. 3. juni 2014.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten i norsk rett medfører behov for endringer i forskrift 6. juni 2011 nr. 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Virksomhetene
Mattilsynet mener at endringene mht. godkjennelse om utvidet bruk av karamellfarger til å gjelde maltdrikker vil være av positive økonomiske og/eller administrative konsekvenser for næringsmiddelbransjen da lik lovgivning etableres og den negativ innvirkning på det indre marked reduseres og gir fri bevegelse av disse produktene.
Forbrukerne og samfunnet for øvrig
Mattilsynet legger til grunn at tillatelsen av karamellfarger i maltdrikker ikke vil ha en vesentlig innvirkning på den totale eksponeringen av karamellfarger og konkluderer at utvidet bruk av karamellfarger til å gjelde maltdrikker og med angitte bruksmengder ikke medfører økt helsemessig risiko. Vi kan heller ikke se at endringen vil kunne ha øvrige økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning for forbrukerne og samfunnet for øvrig.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for næringsmidler, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet mener at karamellfarger i maltdrikker gir næringsmiddelindustrien mulighet til å tilby et bredere sortiment av øl og maltdrikker og lettere adgang til det indre markedet. Mattilsynet anser rettsaken som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.