(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.1.2026)

Sammendrag av innhold

I henhold til forordning (EU) nr. 305/2011 (byggevareforordningen), har EU-kommisjonen vedtatt en delegert gjennomføringsbeslutning om publisering av europeiske bedømmelsesdokumenter (EADer)for byggevarer. 

Byggevareforordningen regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. Byggevarer skal være CE-merket på bakgrunn av en harmonisert teknisk spesifikasjon, enten en harmonisert produktstandard (obligatorisk CE-merking) eller en europeisk teknisk bedømmelse (frivillig CE-merking). 

Med hjemmel i byggevareforordningen, kan kommisjonen vedta delegerte rettsakter av teknisk karakter, dvs. rettsakter som påvirker de harmoniserte tekniske spesifikasjonene. Kommisjonen kan for eksempel publisere nye eller reviderte harmoniserte standarder. 

En harmonisert produktstandard er en felles oppskrift på hvordan et produkt skal vurderes og kontrolleres. En harmonisert produktstandard utarbeides etter et mandat fra EU-kommisjonen. Slike standarder er altså viktige for alle som ønsker å selge produktet sitt på det europeiske markedet. For produsenter av byggevarer er det obligatorisk å følge denne, hvis de omfattes av en harmonisert produktstandard. 

Det er ikke alle byggevarer som har krav om CE-merke. Dette gjelder byggevarer som ikke er omfattet av en såkalt harmonisert produktstandard. Da kan produsenten velge å CE-merke sine byggevarer ved å skaffe seg en europeisk teknisk godkjenning (ETA). Dette er en frivillig ordning. Fordelen er at produsenten fritt kan selge sitt produkt i hele EU/EØS-området. En ETA utarbeides på grunnlag av et eksisterende europeisk bedømmelsesdokument (EAD). Om en EAD ikke finnes fra før, måt ekniske bedømmelsesorganer utarbeide en ny.

Gjennomføringsbeslutningen innebærer at kommisjonen har publisert ni slike nye bedømmelsesdokumenter i sitt tidsskrift «OfficialJournal». Disse gjelder ulike typer byggevarer. Det betyr at disse bedømmelsesdokumentene er offisielt en del av systemet i byggevareforordningen. 

Tidligere ble slike bedømmelsesdokumenter publisert direkte i «OfficialJournal», men fordi kommisjonen har gjennomgått sine interne rutiner skal disse nåpubliseres som delegert gjennomføringsbeslutning. Det innebærer at disse skal gjennomføres i norsk rett, og derfor sendes på høring i Norge. Vedtakene har ikke vært på høring i EU, og har heller ikke blitt diskutert i de europeiske ekspertgruppene for byggevarer. 

Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Den delegerte gjennomføringsbeslutningen er hjemlet i byggevareforordningen art.22.Byggevareforordningener gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige? 

Det vil være begrensedeadministrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige, som følge av den delegerte gjennomføringsbeslutningen.Men gjennomføringen av stadig flere gjennomføringsbeslutninger, vil ha økonomiske og administrative konsekvenser i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og økt informasjonsbehov om regelverket. 

Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private? 

Rettsakter om publisering av europeiske bedømmelsesdokumenter vil kun i begrenset grad påvirke kostnadene til produsentene. De fleste av europeiske bedømmelsesdokumentene som nå er publisert i «Official Journal» ble utarbeidet for en stund tilbake. Bedømmelsesdokumentene har derfor allerede blitt tatt i bruk av europeiske byggevareprodusenter. På grunn av enkelte formelle krav til publisering har disse nå i tillegg blitt publisert i «OfficialJournal». De europeiske bedømmelsesdokumentene er frivillig for bransjen å følge. 

Kravene er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten følger fasttrack-prosedyren, og vil derfor ikke bli behandlet av SU Indre marked. 

Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk, som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 16.12.2025.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.