Byggevareforordningen: utfyllende bestemmelser om gelender og rekkverk til bruk ved bygningsarbeider
Delegert kommisjonsbeslutning (EU) 2019/1764 av 14. mars 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 305/2011 med hensyn til gjeldende systemer for vurdering og verifisering av ytelsen til balustrader og rekkverk som er beregnet på bruk i byggverk utelukkende for å hindre fallulykker, og som ikke er utsatt for vertikale belastninger fra konstruksjonen
Commission Delegated Decision (EU) 2019/1764 of 14 March 2019 supplementing Regulation (EU) No 305/2011 of the European Parliament and of the Council with regard to the applicable systems to assess and verify constancy of performance of balustrade kits and railing kits intended to be used in construction works solely to prevent falls and not submitted to vertical loads from the structure
Norsk forskrift kunngjort 9.2.2021
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.3.2020)
Sammendrag av innhold
I henhold til forordning (EU) nr. 305/2011 (byggevareforordningen) har EU-kommisjonen lagt frem forslag til delegert kommisjonsvedtak om fastsettelse av gjeldende system for vurdering og verifikasjon av ytelsene til rekkverk som brukes for å hindre fallulykker fra større høyder og som ikke utgjør en del av konstruksjonens bæresystem.
Byggevareforordningen regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. Byggevarer skal være CE-merket på bakgrunn av en harmonisert teknisk spesifikasjon, enten en harmonisert produktstandard (obligatorisk CE-merking) eller en europeisk teknisk bedømmelse (frivillig CE-merking).
Med hjemmel i byggevareforordningen kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter av teknisk karakter, dvs. rettsakter som påvirker de harmoniserte tekniske spesifikasjonene. Kommisjonen kan for eksempel fastsette systemer for vurdering og verifikasjon av ytelsene (attestasjonssystem) til de ulike produkttypene. Kommisjonen har nå lagt frem et slikt forslag til endringer for Parlamentet og Rådet.
Byggevarer har ulik betydning for bygninger, derfor er de kategorisert i systemer. Hvilke oppgaver produsenten har og hvilke en uavhengig tredjepart har for kontroll, er derfor kategorisert ut ifra system. Det er 5 ulike systemer for byggevarer. Systemene angir når det er nødvendig å ta kontakt med tekniske kontrollorgan og hvilke oppgaver det tekniske kontrollorganet i så fall skal utføre. Byggevarer med størst betydning for byggverkene havner i system 1+, som er det strengeste.
Kommisjonen har nå lagt frem et forslag om at rekkverk som brukes for å hindre fallulykker fra større høyder og som ikke utgjør en del av konstruksjonens bæresystem skal være i system 4, som er det laveste systemet. Det er imidlertid gjort unntak av kravene til brannpåvirkning. For en komplett oversikt over hvilke attestasjonssystemer som gjelder for disse produktene finnes det en oversikt i den delegerte kommisjonsforordningen vedlegg 1.
At rekkverk plasseres i system 4 innebærer at produsenten selv skal utføre kontrollene av produktet. Kommisjonen har vurdert statistikk knyttet til feil på disse produktene og vurdert det slik at produktene ikke trenger uavhengig tredjepartskontroll. Rettsakten omfatter ikke rekkverk som utgjør en del av konstruksjonens bæresystem ettersom disse er dekket av standarden EN 1090-1 og har et annet system for tredjepartskontroll.
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Merknader
Hvilke rettslige konsekvenser får rettsakten?
Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 28 og art. 60 (h). Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.
Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige?
Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.
Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?
Rekkverk er i rettsakten satt i det laveste systemet for tredjepartskontroll. Det vil si at produsentene ikke trenger å bruke tekniske kontrollorgan til å vurdere sine produkter og at det derfor heller neppe medføre økte kostnader forprodusentene. Kommisjonen har vurdert at system 4 for slike produkter gir tilstrekkelig sikre produkter med begrunnelse i statistiske analyser.
Kravene er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger fast track-prosedyren og derfor ikke vil bli behandlet av SU Indre marked.
Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forslaget er sendt til Rådet og Parlamentet for vedtakelse.
Sammendrag av innhold
I henhold til forordning (EU) nr. 305/2011 (byggevareforordningen) har EU-kommisjonen lagt frem forslag til delegert kommisjonsvedtak om fastsettelse av gjeldende system for vurdering og verifikasjon av ytelsene til rekkverk som brukes for å hindre fallulykker fra større høyder og som ikke utgjør en del av konstruksjonens bæresystem.
Byggevareforordningen regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. Byggevarer skal være CE-merket på bakgrunn av en harmonisert teknisk spesifikasjon, enten en harmonisert produktstandard (obligatorisk CE-merking) eller en europeisk teknisk bedømmelse (frivillig CE-merking).
Med hjemmel i byggevareforordningen kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter av teknisk karakter, dvs. rettsakter som påvirker de harmoniserte tekniske spesifikasjonene. Kommisjonen kan for eksempel fastsette systemer for vurdering og verifikasjon av ytelsene (attestasjonssystem) til de ulike produkttypene. Kommisjonen har nå lagt frem et slikt forslag til endringer for Parlamentet og Rådet.
Byggevarer har ulik betydning for bygninger, derfor er de kategorisert i systemer. Hvilke oppgaver produsenten har og hvilke en uavhengig tredjepart har for kontroll, er derfor kategorisert ut ifra system. Det er 5 ulike systemer for byggevarer. Systemene angir når det er nødvendig å ta kontakt med tekniske kontrollorgan og hvilke oppgaver det tekniske kontrollorganet i så fall skal utføre. Byggevarer med størst betydning for byggverkene havner i system 1+, som er det strengeste.
Kommisjonen har nå lagt frem et forslag om at rekkverk som brukes for å hindre fallulykker fra større høyder og som ikke utgjør en del av konstruksjonens bæresystem skal være i system 4, som er det laveste systemet. Det er imidlertid gjort unntak av kravene til brannpåvirkning. For en komplett oversikt over hvilke attestasjonssystemer som gjelder for disse produktene finnes det en oversikt i den delegerte kommisjonsforordningen vedlegg 1.
At rekkverk plasseres i system 4 innebærer at produsenten selv skal utføre kontrollene av produktet. Kommisjonen har vurdert statistikk knyttet til feil på disse produktene og vurdert det slik at produktene ikke trenger uavhengig tredjepartskontroll. Rettsakten omfatter ikke rekkverk som utgjør en del av konstruksjonens bæresystem ettersom disse er dekket av standarden EN 1090-1 og har et annet system for tredjepartskontroll.
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Merknader
Hvilke rettslige konsekvenser får rettsakten?
Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 28 og art. 60 (h). Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.
Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige?
Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.
Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?
Rekkverk er i rettsakten satt i det laveste systemet for tredjepartskontroll. Det vil si at produsentene ikke trenger å bruke tekniske kontrollorgan til å vurdere sine produkter og at det derfor heller neppe medføre økte kostnader forprodusentene. Kommisjonen har vurdert at system 4 for slike produkter gir tilstrekkelig sikre produkter med begrunnelse i statistiske analyser.
Kravene er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger fast track-prosedyren og derfor ikke vil bli behandlet av SU Indre marked.
Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forslaget er sendt til Rådet og Parlamentet for vedtakelse.