Byggevareforordningen: utfyllende bestemmelser om termiske isolasjonsprodukter
(Under forberedelse) Delegert kommisjonsbeslutning om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 305/2011 om fastsettelse av gjeldende system for vurdering og verifikasjon av ytelsene til termiske isolasjonsprodukter
(In preparation) Commission Delegated Decision supplementing Regulation (EU) No 305/2011 of the European Parliament and of the Council with regard to the applicable systems to assess and verify constancy of performance of thermal insulation products
EØS-notat offentliggjort 9.4.2021
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.4.2021)
Sammendrag av innhold
I henhold til forordning (EU) nr. 305/2011 (byggevareforordningen) har EU-kommisjonen lagt frem forslag til delegert kommisjonsvedtak om fastsettelse av gjeldende system for vurdering og verifikasjon av ytelsene til termiske isolasjonsprodukter.
Byggevareforordningen regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. Byggevarer skal være CE-merket på bakgrunn av en harmonisert teknisk spesifikasjon, enten en harmonisert produktstandard (obligatorisk CE-merking) eller en europeisk teknisk bedømmelse (frivillig CE-merking).
Med hjemmel i byggevareforordningen kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter av teknisk karakter, dvs. rettsakter som påvirker de harmoniserte tekniske spesifikasjonene. Kommisjonen kan for eksempel fastsette systemer for vurdering og verifikasjon av ytelsene (attestasjonssystem) til de ulike produkttypene.
Byggevarer har ulik betydning for bygninger, derfor er de kategorisert i systemer. Hvilke oppgaver produsenten har og hvilke en uavhengig tredjepart har for kontroll, er derfor kategorisert ut ifra system. Det er fem ulike systemer for byggevarer. Systemene angir når det er nødvendig å ta kontakt med tekniske kontrollorgan og hvilke oppgaver det tekniske kontrollorganet i så fall skal utføre.
Byggevarer med størst betydning for byggverkene havner i system 1+, som er det strengeste.
Kommisjonen har nå lagt frem tre forslag til system for vurdering og verifikasjon av ytelsene til termiske isolasjonsprodukter. Kommisjonen viser til at man ved dette forslaget vil få en klargjøring av hvilke systemer som gjelder for disse produktene og unngå unødvendig testing av produktene. Hvilket system som skal brukes, er avhengig av hvilke egenskaper som produsenten ønsker å deklarere for sitt produkt.
For produkter hvor man ønsker å deklarere brannpåvirkning eller kontinuerlig glødende forbrenning («continuous glowing combustion») gjelder tre ulike systemer:
· system 1 for produkter som bl.a. tilsettes brannhemmende materiale
· system 4 for produkter som kan klassifiseres uten å teste brannegenskapene
· system 3 for produkter som ikke faller inn under system 1 eller 4.
For termiske isolasjonsprodukter, hvor man ønsker å deklarere enten termisk motstand, utslipp av farlige stoffer, utslipp av etsende stoffer, trykkfasthet (for bærende applikasjoner) eller vanngjennomtrengelighet skal produsenten benytte system 3.
Hvis produsenten ønsker å deklarere øvrige vesentlige egenskaper, skal man benytte system 4.
At produkter plasseres i system 1 innebærer at et produktsertifiseringsorgan skal utarbeide et sertifikat for ytelsene til produktet. Dette innebærer at en rekke vurderinger og testing skal gjøres av produktsertifiseringsorganet.
At produkter plasseres i system 4 innebærer at det er tilstrekkelig at produsenten selv utfører de ulike oppgavene og man trenger ikke testing eller vurdering av et uavhengig tredjepartsorgan.
For produkter som plasseres i system 3, så skal et prøvingslaboratorium fastsette produktets ytelser med typeprøving eller typeberegning.
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 28 (2) og art. 60 (h). Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige?
Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.
Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?
Rettsakten innebærer en klargjøring av hvilket attestasjonssystem, som gjelder når man skal deklarere egenskaper for termiske isolasjonsprodukter.
Kravene til attestasjonssystemer er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.
Sakkyndige instansers merknader
Om rettsakten vedtas, vil den følge fast track-prosedyren og derfor ikke vil bli behandlet av SU Indre marked.
Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk, som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten vil være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Det eksisterer foreløpig ikke et konkret forslag til rettsakt fra EU.
Sammendrag av innhold
I henhold til forordning (EU) nr. 305/2011 (byggevareforordningen) har EU-kommisjonen lagt frem forslag til delegert kommisjonsvedtak om fastsettelse av gjeldende system for vurdering og verifikasjon av ytelsene til termiske isolasjonsprodukter.
Byggevareforordningen regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. Byggevarer skal være CE-merket på bakgrunn av en harmonisert teknisk spesifikasjon, enten en harmonisert produktstandard (obligatorisk CE-merking) eller en europeisk teknisk bedømmelse (frivillig CE-merking).
Med hjemmel i byggevareforordningen kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter av teknisk karakter, dvs. rettsakter som påvirker de harmoniserte tekniske spesifikasjonene. Kommisjonen kan for eksempel fastsette systemer for vurdering og verifikasjon av ytelsene (attestasjonssystem) til de ulike produkttypene.
Byggevarer har ulik betydning for bygninger, derfor er de kategorisert i systemer. Hvilke oppgaver produsenten har og hvilke en uavhengig tredjepart har for kontroll, er derfor kategorisert ut ifra system. Det er fem ulike systemer for byggevarer. Systemene angir når det er nødvendig å ta kontakt med tekniske kontrollorgan og hvilke oppgaver det tekniske kontrollorganet i så fall skal utføre.
Byggevarer med størst betydning for byggverkene havner i system 1+, som er det strengeste.
Kommisjonen har nå lagt frem tre forslag til system for vurdering og verifikasjon av ytelsene til termiske isolasjonsprodukter. Kommisjonen viser til at man ved dette forslaget vil få en klargjøring av hvilke systemer som gjelder for disse produktene og unngå unødvendig testing av produktene. Hvilket system som skal brukes, er avhengig av hvilke egenskaper som produsenten ønsker å deklarere for sitt produkt.
For produkter hvor man ønsker å deklarere brannpåvirkning eller kontinuerlig glødende forbrenning («continuous glowing combustion») gjelder tre ulike systemer:
· system 1 for produkter som bl.a. tilsettes brannhemmende materiale
· system 4 for produkter som kan klassifiseres uten å teste brannegenskapene
· system 3 for produkter som ikke faller inn under system 1 eller 4.
For termiske isolasjonsprodukter, hvor man ønsker å deklarere enten termisk motstand, utslipp av farlige stoffer, utslipp av etsende stoffer, trykkfasthet (for bærende applikasjoner) eller vanngjennomtrengelighet skal produsenten benytte system 3.
Hvis produsenten ønsker å deklarere øvrige vesentlige egenskaper, skal man benytte system 4.
At produkter plasseres i system 1 innebærer at et produktsertifiseringsorgan skal utarbeide et sertifikat for ytelsene til produktet. Dette innebærer at en rekke vurderinger og testing skal gjøres av produktsertifiseringsorganet.
At produkter plasseres i system 4 innebærer at det er tilstrekkelig at produsenten selv utfører de ulike oppgavene og man trenger ikke testing eller vurdering av et uavhengig tredjepartsorgan.
For produkter som plasseres i system 3, så skal et prøvingslaboratorium fastsette produktets ytelser med typeprøving eller typeberegning.
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 28 (2) og art. 60 (h). Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige?
Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.
Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?
Rettsakten innebærer en klargjøring av hvilket attestasjonssystem, som gjelder når man skal deklarere egenskaper for termiske isolasjonsprodukter.
Kravene til attestasjonssystemer er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.
Sakkyndige instansers merknader
Om rettsakten vedtas, vil den følge fast track-prosedyren og derfor ikke vil bli behandlet av SU Indre marked.
Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk, som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten vil være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Det eksisterer foreløpig ikke et konkret forslag til rettsakt fra EU.