(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.6.2025)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn for revisjonen

Forordning (EF) nr. 1272/2008 stiller krav til klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP).

En revisjon av CLP ble annonsert i den europeiske kjemikaliestrategien for bærekraft som Kommisjonen lanserte i 2020. Revisjonen er foretatt i form av en endring i eksisterende forordning. Kjemikaliestrategien er en sentral del av EUs grønne giv med tanke på å redusere forurensning og å oppnå et giftfritt miljø.

CLP-forordningen skal sikre både et velfungerende indre marked for kjemikalier og et høyt beskyttelsesnivå for mennesker og miljø. Utviklingen i markedet for kjemikalier, vitenskapelige fremskritt og erfaringer fra de 15 årene som CLP-forordningen har eksistert viste at det var behov for å revidere forordningen for å blant annet klargjøre enkelte upresise formuleringer, sikre bedre kommunikasjon av kjemiske farer, oppdatere regler for nettsalg, refillsalg og digital informasjon, forbedre medlemsstatenes ansvarlige myndigheter og det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) sine verktøy for å effektivisere prosessen med å klassifisere stoffer særlig for hormonforstyrrende eller miljøfarlige kjemikalier.

Dette vil bedre de identifiserte svakhetene i forordningen og gi bedre beskyttelse for menneskers helse og miljøet.

Innholdet i den reviderte forordningen

Endringene i CLP-forordningen skal styrke og forenkle lovgivningen for å sikre giftfritt miljø. Endringer gjøres også for å likestille nye fareklasser i CLP-forordningen som ble vedtatt i delegert rettsakt (EU) 2023/107 av 19. desember 2022. De identifiserte utfordringene skal løses med følgende tre hovedtiltak:

1. Forbedre identifisering og klassifisering av farlige stoffer ved å

• Prioritere de nye fareklassene for hormonforstyrrende stoffer og miljøgifter (stoffer som brytes langsomt ned og hoper seg opp i næringskjeden eller er mobile i miljøet, og som kan gi alvorlige langdtidseffekter på helse og miljø) for harmonisert klassifisering.
• Ilegge plikt til å publisere årsakene dersom de mest alvorlige selvklassifiseringene fravikes i ECHAs klassifiserings- og merkingsfortegnelse.
• Som hovedregel offentliggjøre identiteten til virksomheten som har notifisert klassifiseringen.
• Sette frist for oppdateringer av notifiserte selvklassifiseringer.
• Styrke prioriteringen av harmonisert klassifisering på et tidlig stadium.
• Åpne for at EU-kommisjonen, med hjelp fra ECHA eller EFSA, kan foreslå harmoniserte klassifisering- og merking av stoffer.

2. Forbedre informasjon om kjemiske farer ved å

• Innføre regler for emballering og merking av stoff og stoffblandinger som omsettes via refillstasjoner, og begrense muligheten for refillsalg av farlige kjemikalier.
• Øke lesbarheten til CLP-etiketter ved å regulere etikettformatering.
• Åpne for at tilleggsinformasjon som ikke er obligatorisk i henhold til FNs globale harmoniserte system for klassifisering og merking av farlige stoffer (GHS) kun gjøres tilgjengelig via internett.  
• Tillate bredere bruk av utbrettbare etiketter for kjemikalier som omsettes i flere EU-land, og spesifisere kravene til utbrettbare etiketter.
• Gi unntak fra merkekravene for kjemikalier som selges til forbrukere i bulk, og derfor ikke har emballasje (f.eks. drivstoff).

3. Rette opp juridiske mangler og tilrettelegge for bedre etterlevelse av regelverket

• Spesifisere regler og innføre plikter for nettsalg av faremerkede stoff eller stoffblandinger.
• Innføre plikt om innsendelse av giftinformasjon for distributører og innføre krav til varsling av giftinformasjonssentraler ved tap av informasjon, for eksempel når kjemikalier flyttes mellom medlemsstatene eller merkes om.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordning (EF) nr. 1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger( CLP-forskriften).. Når den nye forordningen er innlemmet i EØS-avtalen, er Norge forpliktet til å gjennomføre den. Gjennomføring av den nye forordningen vil skje ved endringer i CLP-forskriften. Rettsakten anses EØS-relevant og vil bli innlemmet i EØS-avtalen.

CLP-forordningen er relevant for flere regelverk hvor også andre myndigheter i Norge har ansvar, enten alene eller sammen med KLD, blant annet storulykkeforskriften, avfallsforskriften, produktforskriften, arbeidsmiljøregelverk og annet kjemikalieregelverk (REACH, leketøy, biocider, plantevernmidler, kosmetikk, matkontaktmateriale). CLP-fareklassifisering brukes for å regulere farlige stoffer i de andre regelverkene.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Den reviderte CLP-forordningen vil styrke eksisterende kjemikalieregelverk i EØS-området og vil derved gi økt beskyttelse av helse og miljø. Den samlede innstrammingen av kjemikaliepolitikken i EU forventes på lengre sikt å medføre en betydelig reduksjon i omfanget av skader som kan knyttes til kjemikaliebruk i Europa.  

EU-kommisjonens kvantitative og kvalitative konsekvensutredninger av forslaget til revisjon av CLP-forordningen, inkludert innføringen av nye fareklasser i CLP, viser at miljø- og samfunnsnytten ved å innføre de foreslåtte, nye reglene er vesentlig høyere enn kostnadene.

Virksomheter som omfattes av endringene vil få økede krav til registrering, dokumentasjon og merking. EU-kommisjonen anslår at revisjonen av CLP-forordningen og innføringen av nye fareklasser samlet vil medføre betydelige kostnader for virksomheter som omsetter kjemikalier på EU-markedet. Kostnadene knytter seg både til administrative årlige kostnader for å oppfylle de nye reglene (28,47 millioner euro totalt i EU) og tilpasningskostnader for frivillig substitusjon i forsyningskjeden for stoffer som blir omfattet av de nye fareklassene (26,40 millioner euro totalt i EU). Samtidig forventes det at effektivisering og harmonisering av merkeregler vil gi besparelser på 39,5 millioner euro per år totalt i EU. Fordelene med å revidere CLP-forordningen kommer hovedsakelig fra økt beskyttelse av helse og miljø. Ifølge EU-kommisjonen vil forslaget kunne gi besparelser i offentlige helsevesen og besparelser som følge av mindre forurensning på mer enn 300 millioner euro per år totalt i EU. I tillegg kommer muligheten for å effektivisere myndighetenes tilsyn med regelverket.

Norske virksomheter som berøres av revisjonen av CLP-forordningen vil få tilsvarende kostnader som virksomhetene i EU-landene. Norske virksomheter blir forpliktet til å følge regelverket, som blir felles for virksomheter som opererer i EU/EØS-markedet. Tilsvarende vil europeiske virksomheter som bringer kjemikalier i omsetning i Norge måtte møte de nye kravene. De aller fleste norske virksomheter som framstiller, omsetter eller benytter kjemikalier i sin produksjon opererer internasjonalt. Dersom disse virksomhetene fortsatt ønsker å ha tilgang til det europeiske markedet, må de oppfylle kravene i EU-regelverket. Selve gjennomføringen i norsk regelverk vil derfor ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser utover endringene som allerede følger av EUs nye regelverk.  

Sakkyndige instansers merknader

Informasjon fra arbeidet med forslaget til revidert EU-forordning har blitt lagt ut på hjemmesiden til Miljødirektoratet.

EØS-notat (foreløpig posisjonsnotat) for forslaget til rettsakt ble sendt SU Miljø på skriftlig prosedyre for innspill/merknader (19.4.23 - 27.4.23). Det kom ingen merknader til notatet. EØS-notat (posisjonsnotat) for rettsakten ble sendt SU Miljø på skriftlig prosedyre for innspill/merknader (24.3.25 - 7.4.25). Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Etter trilogforhandlinger har Parlamentet, Rådet og EU-kommisjonen blitt enige om en konkret lovtekst som reviderer CLP-forordningens artikler, og den ble vedtatt etter formelle prosedyrer 23. oktober 2024. Forordningen ble publisert i EU-tidende 20. november 2024.

Det har vært omfattende konsultasjonsprosesser med berørte aktører og interessenter i EU/EØS. Norske myndigheter har deltatt i arbeidet i EU knyttet til utvikling av revisjonen av regelverket, blant annet i komiteer og ekspertgrupper i EU-kommisjonen. 

EU-kommisjonens forslag til revisjon av CLP-forordningens artikler har vært på høring i Norge. Miljødirektoratet mottok ingen kommentarer til forslaget.