CO2-utslipp fra varebiler: endringsbestemmelser om testprosedyrer
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/259 av 21. februar 2018 om endring av gjennomføringsforordning (EU) nr. 427/2014 for å tilpasse den til endringen i den forskriftsmessige testprosedyren og for å forenkle de administrative prosedyrene ved søknad og sertifisering
Commission Implementing Regulation (EU) 2018/259 of 21 February 2018 amending Implementing Regulation (EU) No 427/2014 for the purpose of adjusting it to the change in the regulatory test procedure and simplifying the administrative procedures for application and certification
Norsk forskrift kunngjort 13.2.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.2.2019)
Bakgrunn - kort om forordningene (EU) nr. 510/2011 og (EU) nr. 427/2014
Målsetningen med forordning 510/2011 er å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren og forordningen setter spesifikke CO2-utslippsmål for bilfabrikantene. Reduksjon i CO2-utslipp som oppnås ved bruk av en godkjent miljøinnovasjon etter forordningens artikkel 12, kan bli kreditert bilfabrikanter ved beregning av fabrikantenes gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp etter nærmere fastsatte regler. Opplysninger vedrørende miljøinnovasjoner skal fremgå av typegodkjenningsdokumentasjonen og av kjøretøyets samsvarssertifikat (CoC). For nærmere oversikt over ordningen som følger av forordning 510/2011 og tilhørende rettsakter, se lenken "annen dokumentasjon".
Ved gjennomføringsforordning 427/2014 har EU-kommisjonen fastsatt prosedyrer for søknad, vurdering, godkjenning og sertifisering av innovative miljøteknologier i henhold til europaparlaments- og rådsforordning 510/2011 artikkel 12 om miljøinnovasjoner (eco-innovations). Det er i tillegg laget utfyllende retningslinjer for hvordan produsenter skal gå frem for å søke om en ny teknologi som innovativ (https://circabc.europa.eu/sd/a/97461615-687f-44dd-b14d-54297e7c0f95/Technical%20Guidelines%20November%202017.pdf). Godkjente miljøinnovasjoner er teknologi som ikke omfattes av den standardiserte testsyklusen for måling av CO2-utslipp fra et kjøretøy, og CO2-reduksjoner som følge av teknologien vil dermed ikke bli fanget opp i testen. For å motivere til miljøinnovasjon, kan en fabrikant bli kreditert inntil 7 g CO2/km per år for sin kjøretøyflåte hvis kjøretøyene er utstyrt med godkjent miljøinnovasjon.
Om gjennomføringsforordning (EU) nr. 2018/259 og bakgrunnen for endringene forordningen angir
Den 1. juni 2017 vedtok EU-kommisjonen forordning (EU) nr. 2017/1151 hvor ny, harmonisert testprosedyre for måling av avgassutslipp, energiforbruk, drivstofforbruk og CO2-utslipp gradvis innføres (Worldwide Harmonized Light Vehicle Teste Procedure - WLPT). WLTP erstatter kjøresyklusen New European Driving Cycle - NEDC. WLTP forventes å gi verdier for CO2-utslipp og drivstofforbruk som er mer representative for reelle kjøremønstre. Fra 2021 skal fabrikantenes overholdelse av de spesifikke CO2-utslippsmålene, som er fastsatt i henhold til forordning 510/2011, verifiseres på grunnlag av CO2-utslippsverdier målt i overensstemmelse med WLTP. Fra samme dato bør derfor også CO2-besparelser som oppnås ved bruk av en godkjent miljøinnovasjon fastsettes med henvisning til WLTP. For å ta høyde for ulikheter i CO2-utslippsnivåer som måles i henhold til NEDC og den nye WLTP-prosedyren, blir det i en overgangsperiode benyttet en egen korrelasjonsmetode. Metoden er gitt i forordning (EU) nr. 2017/1153.
For å sikre en smidig overgang fra NEDC til WLTP, legger Kommisjonen til rette for at søknader om å godkjenne en innovativ teknologi som en miljøinnovasjon med henvisning til NEDC skal være mulig frem til 31. desember 2019. Samtidig vil det være mulig å søke om godkjenning med henvisning til WLTP fra den dagen forordning 2018/259 trer i kraft, det vil si fra 14. mars 2018.
Hittil har Kommisjonen utstedt mer enn tyve godkjenninger av innovative miljøteknologier, men deres erfaring er at bruken av disse teknologiene i EUs bilpark har vært begrenset frem til nå. For å øke anvendelsen av disse teknologiene og dermed i større grad oppnå potensialet i utslippsreduksjoner, vil Kommisjonen med forordning 2018/259 legge til rette for at godkjennings- og sertifiseringsprosessen forenkles. I tilfeller hvor CO2-besparelsen ikke avhenger av kjøretøyet, skal det f.eks. være mulig å foreta tester kun av komponenten. Der EU-kommisjonen opparbeider seg erfaring fra vurderinger av en rekke innovative teknologier med samme karakteristika som entydig har vist å tilfredsstille kriteriene i artikkel 12 om miljøinnovasjoner, bør det være mulig å godkjenne den innovative teknologien ved en beslutning som gjør det mulig for alle fabrikanter å sertifisere reduksjoner i CO2-utslipp med henvisning til denne beslutningen.
Kommisjonen vurderer det også slik at ved å senke terskelverdien for å få godkjent reduksjoner fra 1 g CO2/km til 0,5 g CO2/km, vil utbredelsen av miljøinnovasjoner sannsynligvis øke. Endringen av terskelverdien innføres samtidig med WLTP, hvilket innebærer at terskelverdien blir gjeldende for de søknader som henviser til WLTP.
Teknologier som har vært allment tilgjengelig på markedet en stund eller som reguleres av øvrige EU-rettsakter (f.eks. dekktrykksmåler og girskiftindikator), blir ikke ansett som miljøinnovasjoner i denne sammenheng. Til nå har markedsandeler i referanseåret 2009 blitt benyttet. Nå erstattes referanseåret 2009 med et dynamisk referanseår som gjelder for søknader som sendes inn fra og med 1. januar 2020. Referenseåret settes til n-4, hvor n er året hvor søknaden sendes inn. Betingelsen er at teknologien ikke er montert i mer enn 3 % av nyregistrerte varebiler i referanseåret.
Merknader
EU-hjemmel
Forordningen er vedtatt av EU-kommisjonen med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 291.
Rettslige konsekvenser
Rettsakten foreslås gjennomført i ny forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler. Forskriften implementerer EUs forordninger 443/2009 og 510/2011 samt avledede rettsakter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen av forordningen antas ikke å få økonomiske konsekvenser for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative kostnader utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningsforslaget vurderers å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten går via hurtigprosedyren, og vil derfor ikke bli behandlet i spesialutvalget.
Vurdering
Forordningen vurderes å være relevant og akseptabel for Norge.
Status
Rettsakten ble vedtatt 21. februar 2018 og trådte i kraft i EU 14. mars 2018.
Forordningen ble sendt på nasjonal høring i april 2018.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 8. februar 2019, beslutning nr. 27/2019. Forordningen ble tatt inn i forskrift om krav til CO2-utslipp mv. den 11. februar 2019, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.
Bakgrunn - kort om forordningene (EU) nr. 510/2011 og (EU) nr. 427/2014
Målsetningen med forordning 510/2011 er å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren og forordningen setter spesifikke CO2-utslippsmål for bilfabrikantene. Reduksjon i CO2-utslipp som oppnås ved bruk av en godkjent miljøinnovasjon etter forordningens artikkel 12, kan bli kreditert bilfabrikanter ved beregning av fabrikantenes gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp etter nærmere fastsatte regler. Opplysninger vedrørende miljøinnovasjoner skal fremgå av typegodkjenningsdokumentasjonen og av kjøretøyets samsvarssertifikat (CoC). For nærmere oversikt over ordningen som følger av forordning 510/2011 og tilhørende rettsakter, se lenken "annen dokumentasjon".
Ved gjennomføringsforordning 427/2014 har EU-kommisjonen fastsatt prosedyrer for søknad, vurdering, godkjenning og sertifisering av innovative miljøteknologier i henhold til europaparlaments- og rådsforordning 510/2011 artikkel 12 om miljøinnovasjoner (eco-innovations). Det er i tillegg laget utfyllende retningslinjer for hvordan produsenter skal gå frem for å søke om en ny teknologi som innovativ (https://circabc.europa.eu/sd/a/97461615-687f-44dd-b14d-54297e7c0f95/Technical%20Guidelines%20November%202017.pdf). Godkjente miljøinnovasjoner er teknologi som ikke omfattes av den standardiserte testsyklusen for måling av CO2-utslipp fra et kjøretøy, og CO2-reduksjoner som følge av teknologien vil dermed ikke bli fanget opp i testen. For å motivere til miljøinnovasjon, kan en fabrikant bli kreditert inntil 7 g CO2/km per år for sin kjøretøyflåte hvis kjøretøyene er utstyrt med godkjent miljøinnovasjon.
Om gjennomføringsforordning (EU) nr. 2018/259 og bakgrunnen for endringene forordningen angir
Den 1. juni 2017 vedtok EU-kommisjonen forordning (EU) nr. 2017/1151 hvor ny, harmonisert testprosedyre for måling av avgassutslipp, energiforbruk, drivstofforbruk og CO2-utslipp gradvis innføres (Worldwide Harmonized Light Vehicle Teste Procedure - WLPT). WLTP erstatter kjøresyklusen New European Driving Cycle - NEDC. WLTP forventes å gi verdier for CO2-utslipp og drivstofforbruk som er mer representative for reelle kjøremønstre. Fra 2021 skal fabrikantenes overholdelse av de spesifikke CO2-utslippsmålene, som er fastsatt i henhold til forordning 510/2011, verifiseres på grunnlag av CO2-utslippsverdier målt i overensstemmelse med WLTP. Fra samme dato bør derfor også CO2-besparelser som oppnås ved bruk av en godkjent miljøinnovasjon fastsettes med henvisning til WLTP. For å ta høyde for ulikheter i CO2-utslippsnivåer som måles i henhold til NEDC og den nye WLTP-prosedyren, blir det i en overgangsperiode benyttet en egen korrelasjonsmetode. Metoden er gitt i forordning (EU) nr. 2017/1153.
For å sikre en smidig overgang fra NEDC til WLTP, legger Kommisjonen til rette for at søknader om å godkjenne en innovativ teknologi som en miljøinnovasjon med henvisning til NEDC skal være mulig frem til 31. desember 2019. Samtidig vil det være mulig å søke om godkjenning med henvisning til WLTP fra den dagen forordning 2018/259 trer i kraft, det vil si fra 14. mars 2018.
Hittil har Kommisjonen utstedt mer enn tyve godkjenninger av innovative miljøteknologier, men deres erfaring er at bruken av disse teknologiene i EUs bilpark har vært begrenset frem til nå. For å øke anvendelsen av disse teknologiene og dermed i større grad oppnå potensialet i utslippsreduksjoner, vil Kommisjonen med forordning 2018/259 legge til rette for at godkjennings- og sertifiseringsprosessen forenkles. I tilfeller hvor CO2-besparelsen ikke avhenger av kjøretøyet, skal det f.eks. være mulig å foreta tester kun av komponenten. Der EU-kommisjonen opparbeider seg erfaring fra vurderinger av en rekke innovative teknologier med samme karakteristika som entydig har vist å tilfredsstille kriteriene i artikkel 12 om miljøinnovasjoner, bør det være mulig å godkjenne den innovative teknologien ved en beslutning som gjør det mulig for alle fabrikanter å sertifisere reduksjoner i CO2-utslipp med henvisning til denne beslutningen.
Kommisjonen vurderer det også slik at ved å senke terskelverdien for å få godkjent reduksjoner fra 1 g CO2/km til 0,5 g CO2/km, vil utbredelsen av miljøinnovasjoner sannsynligvis øke. Endringen av terskelverdien innføres samtidig med WLTP, hvilket innebærer at terskelverdien blir gjeldende for de søknader som henviser til WLTP.
Teknologier som har vært allment tilgjengelig på markedet en stund eller som reguleres av øvrige EU-rettsakter (f.eks. dekktrykksmåler og girskiftindikator), blir ikke ansett som miljøinnovasjoner i denne sammenheng. Til nå har markedsandeler i referanseåret 2009 blitt benyttet. Nå erstattes referanseåret 2009 med et dynamisk referanseår som gjelder for søknader som sendes inn fra og med 1. januar 2020. Referenseåret settes til n-4, hvor n er året hvor søknaden sendes inn. Betingelsen er at teknologien ikke er montert i mer enn 3 % av nyregistrerte varebiler i referanseåret.
Merknader
EU-hjemmel
Forordningen er vedtatt av EU-kommisjonen med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 291.
Rettslige konsekvenser
Rettsakten foreslås gjennomført i ny forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler. Forskriften implementerer EUs forordninger 443/2009 og 510/2011 samt avledede rettsakter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen av forordningen antas ikke å få økonomiske konsekvenser for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative kostnader utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningsforslaget vurderers å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten går via hurtigprosedyren, og vil derfor ikke bli behandlet i spesialutvalget.
Vurdering
Forordningen vurderes å være relevant og akseptabel for Norge.
Status
Rettsakten ble vedtatt 21. februar 2018 og trådte i kraft i EU 14. mars 2018.
Forordningen ble sendt på nasjonal høring i april 2018.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 8. februar 2019, beslutning nr. 27/2019. Forordningen ble tatt inn i forskrift om krav til CO2-utslipp mv. den 11. februar 2019, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.