(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.11.2025)

Sammendrag av innhold

Målsetningen med basisforordning (EU) 2019/631 er å bidra til reduksjon i klimagassutslipp, og forordningen setter blant annet spesifikke CO2-reduksjonsmål til fabrikanter av person- og varebiler. Disse CO2-reduksjonsmålene strammes inn over tid. Dersom bilfabrikantene ikke når sine spesifikke CO2-mål innen fristene som er satt, blir de ilagt en sanksjonsavgift. Målene kan nås av fabrikanter alene, eller bilfabrikantene kan danne egne sammenslutninger (pools) for sammen å oppnå CO2-reduksjonsmålene.

Som svar på forespørsel fra europeisk bilindustri om ytterligere fleksibilitet med hensyn til CO2-målene for perioden 2025-2027, innfører forordning (EU) 2025/1214 nettopp en større fleksibilitet for bilfabrikantene til å overholde sine spesifikke CO2-mål, samtidig som målene for reduksjon av CO2-utslipp fra person- og varebiler opprettholdes. Endringen som innføres gir fabrikantene muligheten til å overholde sine forpliktelser for årene 2025, 2026 og 2027 ved å beregne gjennomsnittet av ytelsen over treårsperioden, i stedet for hvert enkelt år. Denne tilnærmingen vil tillate fabrikantene å balansere ut eventuelle overskytende årlige utslipp ved å overgå målet påfølgende år (banking and borrowing). Fabrikantenes samsvar med sine spesifikke CO2-mål vurderes ved utgangen av treårsperioden, og sanksjonsavgiftene for eventuelle overskytende utslipp beregnes deretter.

Merknader
EU-hjemmel

Fororodningen er vedtatt av Parlamentet og Rådet i samsvar med Traktaten om den Europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 294.

Rettslige konsekvenser

Basisforordning (EU) 2019/631 er implementert i forskrift av 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler og tunge kjøretøy (M, N og O). Forordning (EU) 2025/1214 foreslås tatt inn i samme forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Implementeringen av forordningen antas ikke å få økonomiske konsekvenser for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative kostnader utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen vil bli forelagt Spesialutvalget for Transport til vurdering. 

Vurdering

Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel. 

Andre opplysninger

Norge har ikke deltatt i internasjonale foraer der denne rettsakten har blitt vurdert.

Status

Forordningen ble vedtatt 17. juni 2025 og publisert i Den europeiske unions tidende 19. juni 2025. Rettsakten hadde ikrafttreden i EU 9. juli 2025.