BAKGRUNN (fra St.prp. nr. 70 (1999-2000))

Direktivet regulerer vilkårene for å få mønsterbeskyttelse og beskyttelsens innhold, omfang og varighet. Beskyttelse skal gis etter søknad til kompetent nasjonal myndighet. I Norge vil dette være Patentstyret. Medlemsstatene står fritt til å fastsette saksbehandlingsregler for registrering, fornyelse og ugyldighet, samt regler om konsekvensene av ugyldighet. Direktivet overlater også til nasjonal rett å regulere sanksjoner, klageadgang og håndheving. Hvorvidt mønsteret skal være gjenstand for en nyhetsundersøkelse før registrering overlates også til nasjonal rett.

Nærmere om hva som kan få mønsterbeskyttelse
Artikkel 1 bokstav a fastsetter at et «mønster» er utseendet til et produkt eller en del av et produkt. Det som kan gis mønsterbeskyttelse, er altså et produkts utseende eller delutseende. Utseendet kan være bestemt av bl.a. linjer, konturer, tekstur, farger og form. Enhver industrielt eller håndverksmessig framstilt artikkel regnes som et produkt. Det samme gjør de enkelte delene til et sammensatt produkt, samt grafiske symboler og typografiske skrifttyper.

For å få mønsterbeskyttelse må mønsteret være nytt og ha individuell karakter, jf. artikkel 3 nr. 2. Mønsteret er nytt, hvis et identisk mønster ikke er blitt allment tilgjengelig tidligere, jf. artikkel 4. Mønsteret har individuell karakter hvis det gir den informerte bruker et annet helhetsinntrykk enn mønstre som har vært allment tilgjengelige tidligere, jf. artikkel 5. Ved vurderingen av om mønsteret har individuell karakter, skal det tas hensyn til hvor stort spillerom mønsterframbringeren har hatt ved utformingen av produktets utseende. Vilkåret vil lettere bli ansett som oppfylt, dersom produktets form er styrt av funksjonen, f.eks. dersom det dreier seg om en ny design på en gaffel.

Et mønster anses som å være blitt allment tilgjengelig hvis det har blitt utstilt, utnyttet kommersielt eller på annen måte er gjort kjent for offentligheten, jf. artikkel 6. Dette gjelder likevel ikke, hvis mønsterframbringeren eller dennes rettsetterfølger har gjort mønsteret kjent i løpet av de siste tolv månedene før søknaden om registrering ble inngitt. Mønsteret regnes heller ikke som allment tilgjengelig dersom de aktuelle fagmiljøene innenfor EØS-området ikke rimeligvis kan ha fått kjennskap til mønsteret som ledd i sin alminnelige forretningsdrift, eller dersom det bare er gjort kjent for en tredjeperson med krav om fortrolig behandling.

For de delene av et produkts utseende som utelukkende er funksjonsbestemte, f.eks. at et bildekk er rundt, oppnås det ikke mønsterrett, jf. artikkel 7. Det gis heller ikke mønsterrett dersom mønsteret strider mot offentlig orden eller moral, jf. artikkel 8.

Ifølge artiklene 16 og 17 er direktivet ikke til hinder for at mønstre også beskyttes etter annen lovgivning, f.eks. etter opphavsrett- eller varemerkelovgivningen.

Artikkel 11 inneholder regler om ugyldighet. Bestemmelsen fastslår at registreringen av et mønster skal kjennes ugyldig bl.a. dersom det ikke er et mønster etter definisjonen i artikkel 1 bokstav a, eller dersom det ikke oppfyller vilkårene for registrering etter artiklene 3 til 8.

Nærmere om mønsterrettens omfang
Artikkel 12 fastslår at mønsterbeskyttelsen gir innehaveren rett til å nekte andre å utnytte mønsteret, f.eks. ved å produsere og selge produkter med det beskyttede utseendet.

De rettighetene som følger av mønsterbeskyttelsen omfatter ethvert mønster som ikke gir den informerte bruker et annet helhetsinntrykk, jf. artikkel 9. Omfanget av beskyttelsen favner dermed like vidt som vilkåret om individuell karakter for å få beskyttelse.

Artikkel 13 inneholder unntak fra mønsterbeskyttelsen og fastslår bl.a. at beskyttelsen ikke er til hinder for at mønsteret brukes i privat og ikke-kommersiell sammenheng eller til eksperimentelle formål. Mønsteret kan også benyttes i undervisningsøyemed uten mønsterhaverens samtykke, forutsatt at utnyttelsen er i samsvar med god forretningsskikk, ikke i urimelig grad skader mønsterhaverens interesser og kilden oppgis.

Artikkel 10 regulerer beskyttelsens varighet. Beskyttelse gis for en eller flere perioder på fem år regnet fra den dagen da søknaden om registrering ble innlevert. Mønsterhaveren kan forlenge vernets gyldighetstid med én eller flere femårsperioder. Samlet vernetid kan ikke overstige 25 år fra den dagen da søknaden ble inngitt. Når det gjelder reservedeler må imidlertid direktivet trolig tolkes slik at medlemsstatene verken har plikt eller rett til å utvide den beskyttelsestiden som følger av nasjonal rett i dag, jf. artikkel 14.

Mønsterhaveren kan ikke bruke mønsterretten til å nekte videre salg i EØS-området av produkter med det beskyttede utseendet som er markedsført i dette området av mønsterhaveren eller med dennes samtykke, jf. artikkel 15.

Forholdet til norsk rett
I Norge kan man få mønsterbeskyttelse etter mønsterloven 29. mai 1970 nr. 33 etter søknad til Patentstyret. Hovedtrekkene i direktivet er i det vesentlige i samsvar med norsk rett. Gjennomføring av direktivet i norsk rett vil imidlertid gjøre det nødvendig å endre mønsterloven på visse punkter.

Det tas sikte på en mest mulig enhetlig gjennomføring av mønsterdirektivet i Norden. Behovet for andre lovendringer enn de som følger av direktivet vil også bli vurdert ved utarbeidelsen av lovutkastet. Lovutkastet vil derfor antakelig legge opp til en nokså omfattende revisjon av regelverket om mønsterbeskyttelse. Justisdepartementet vil legge fram Odelstingsproposisjon med forslag til nødvendige lovendringer for Stortinget.

• Krav til mønsteret som kreves beskyttet
Etter mønsterloven er det i dag bare mulig å få mønsterbeskyttelse for hele utseendet til en vare samt ornamenter, jf. mønsterloven § 1 første ledd. Det er altså ikke mulig å beskytte deler av varens utseende, med mindre denne delen må regnes som et ornament eller som en selvstendig vare.

Etter direktivets artikkel 1 skal det imidlertid kunne gis mønsterbeskyttelse også for måten deler av varen er utformet på, herunder for grafiske symboler og typografiske skrifttyper. Ornamenter vil som tidligere være gjenstand for beskyttelse.

På enkelte punkter vil imidlertid direktivet også gjøre det nødvendig å innskrenke adgangen til å gi mønsterrett i forhold til det som følger av gjeldende norsk rett.

Etter mønsterloven kan det i dag gis mønsterbeskyttelse for deler av et sammensatt produkt, forutsatt at delen må regnes som en selvstendig vare etter mønsterloven § 1 første ledd. Dette gjelder selv om delen er skjult ved vanlig bruk av den sammensatte gjenstanden. Etter direktivet er det derimot et krav at bestanddelen er synlig under normal bruk. Dessuten må den synlige delen av bestanddelen oppfylle kravet om nyhet og individuell karakter, jf. direktivets artikkel 3 nr. 3 og 4.

Videre må det etter direktivets artikkel 7 oppstilles et forbud i mønsterloven mot å gi mønsterbeskyttelse for et utseendemessig trekk som er uunngåelig ut fra produktets funksjon, f.eks. at et bildekk er rundt.

Det skal heller ikke kunne gis mønsterbeskyttelse for utseendetrekk som må gjengis i nøyaktig form og dimensjon for at produktet skal kunne kobles sammen, f.eks. tekniske mekanismer som er nødvendige for å sette produktdelene sammen til et ferdig produkt. Regelen vil få størst praktisk betydning når det gjelder reservedeler. Formålet med begrensningene er bl.a. å sikre en viss adgang til å produsere reservedeler som ikke er originale, uten hinder av mønsterretten.

• Nyhetskravet
Etter gjeldende norsk rett er det klare utgangspunktet at det ikke gis beskyttelse dersom mønsteret har vært allment tilgjengelig før søknadens inngivelsesdag, se mønsterloven § 2 annet ledd, jf. § 3. Kravet om nyhet i direktivet er ikke like absolutt som etter mønsterloven. Etter direktivet skal det gis mønsterbeskyttelse selv om mønsteret har vært kjent i inntil ett år før søknadsdagen, jf. direktivets artikkel 6 nr. 2 bokstav b. Dette betyr at det blir mulig å teste ut produktene på markedet før en søknad om mønsterbeskyttelse innleveres. Denne muligheten har vært etterspurt av norske designere. Mønsteret skal heller ikke regnes som allment tilgjengelig dersom det er blitt kjent på en måte som normalt ikke vil lede til at de relevante fagmiljøene i EØS-området får kjennskap til mønsteret, jf. direktivets artikkel 6 nr. 1.

• Kravet om individualitet
For å få beskyttelse etter mønsterloven må mønsteret skille seg «vesentlig» fra mønstre som var kjent før søknadsdagen, jf. mønsterloven § 2 første ledd. Etter direktivet må mønsteret ha «individuell karakter» i forhold til mønstre som allerede er allment tilgjengelige, jf. direktivets artikkel 3 nr. 2. Forskjellene i ordlyden kan isolert sett tyde på at kravet om individualitet etter direktivet er mindre strengt enn vesentlighetskravet etter mønsterloven. Vilkåret er imidlertid presisert i direktivets artikkel 5, som stiller krav om at mønsteret må gi et annet helhetsinntrykk enn mønstre som er kjent fra før. I punkt 13 i fortalen til direktivet er det uttalt at forskjellen i helhetsinntrykk skal være tydelig. Blant annet på denne bakgrunn vil direktivet trolig ikke gjøre det nødvendig å endre norsk rett på dette punkt.

• Beskyttelsestiden
Direktivet vil gjøre det nødvendig å utvide den maksimale beskyttelsestiden fra 15 år til 25 år. For reservedeler vil imidlertid fortsatt beskyttelsestiden være 15 år, jf. direktivets artikkel 14. Dessuten skal innehaveren av registreringen kunne beskytte mønsteret for mer enn én femårsperiode av gangen.

Administrative og økonomiske konsekvenser
Gjennomføringen av direktivet i norsk rett vil trolig ikke få nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser for Patentstyret, ettersom Patentstyret allerede har et etablert system for behandling av mønstersøknader. At beskyttelsestiden øker fra 15 til 25 år, vil isolert sett kunne føre til økte avgiftsinntekter for Patentstyret. En må imidlertid regne med at bare et begrenset antall mønsterregistreringer vil bli fornyet utover 15 år, fordi en rekke typer design har kortere levetid i markedet enn dette. Søknadssystemet skal som utgangspunkt være selvfinansierende, slik at eventuelle endringer i inntektene til Patentstyret vil kunne begrunne tilsvarende endringer i avgiftene.

Konklusjon og tilråding
I Norden er det i dag tilnærmet rettsenhet på mønsterrettens område. Av hensyn til norske næringsinteresser er det ønskelig å beholde denne rettsenheten og samtidig harmonisere norsk rett med EU-landenes lovgivning.

Justisdepartementet tilrår at EØS-komiteens beslutning om å ta direktivet inn i EØS-avtalen, godkjennes. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.