Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) .../... om rettslig vern av design (revisjon)
Designdirektivet (2024)
Rådsbehandling 10.10.2024 (enighet med Europaparlamentet; endelig vedtak) med pressemelding
Tidligere
- Foreløpig holdning (forhandlingsmandat) vedtatt av Rådet 25.9.2023 med pressemelding
- Kompromiss fremforhandlet av representanter fra Europaparlamentet og Rådet 5.12.2023
- Europaparlamentets plenumsbehandling 14.3.2024
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.6.2023)
Sammendrag av innhold
Direktivforslaget har til formål å oppdatere og modernisere designregelverket på samme måte som for varemerkereglene for noen år siden. Forslaget søker å modernisere og forbedre regelverket ved å endre utdaterte bestemmelser, øke rettssikkerheten og presisere anvendelsesområdet for og begrensningene i designrettighetene. Det skal sørge for en større tilnærming av nasjonale designregler og -prosedyrer og en styrket samhandling med systemet for EU-design ved å legge til flere materielle regler og innføre viktige prosessuelle regler som samsvarer med prosessene for EU-design. Forslaget skal også gjennomføre et indre marked for reservedeler ved å innføre en reparasjonsklausul tilsvarende den som finnes for EU-design.
Forslaget opphever og erstatter det tidligere designdirektivet (98/71/EF), som er gjennomført i norsk rett i designloven. Det reviderte designdirektivet er del av en pakke med et parallelt forslag som endrer forordning (EF) nr. 6/2002 om EU-designet. Forslaget er også i overensstemmelse med relevante deler av revidert varemerkedirektiv (EU) 2015/2436 (som er gjennomført i norsk rett i varemerkeloven), nærmere bestemt bestemmelsene om varemerkeforfalskninger i transitt og prosedyrebestemmelser, inkludert krav til søknader og registreringsdato.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forslaget til revidert designdirektiv vil medføre endringer i den norske designloven. Endringene vil ha positiv betydning for brukerne av designsystemet og utgjør en forenkling for næringslivet ved at det blir en større grad av felles regler i de europeiske landene.
Forslaget er EØS-relevant, fremstår i all hovedsak akseptabelt og vil medføre en positiv endring av det norske regelverket. Det vil imidlertid være behov for en nærmere vurdering av forslagets konsekvenser for norsk rett og behovet for tilpasningstekster som følge av særegenheter ved EØS-avtalen. Dette gjelder særlig
- artikkel 3, jf. artikkel 22, om begrensninger i muligheten til beskyttelse av uregistrert design
- artikkel 13 om begrensninger i muligheten til å nekte en designsøknad ex officio
- artikkel 16 om varer i transitt
- artikkel 19 om reparasjonsklausulen
- artikkel 25 til 33 om prosedyreregler
- artikkel 26 om gjengivelse av design
- artikkel 27 om samlede søknader
- artikkel 30 om utsatt publisering/offentliggjøring
Flere av disse bestemmelsene vil nok medføre behov for tilpasningstekster, og for noen av bestemmelsene vil det være mulig å hente inspirasjon fra tilsvarende bestemmelser i varemerkedirektivet, hvor det også ble foreslått (og vedtatt) tilpasningstekster.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Ikke vurdert ennå.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for immaterialrett der berørte departementer og Patentstyret er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel med forutsetning om at det vil gjøres nødvendige tilpasninger.
Status
Rettsakten er ikke vedtatt i EU, men forventes å bli vedtatt i løpet av året.
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.